Torsdag vedtok representantskapet i Utdanningsforbundet en uttalelse om situasjonen i Midtøsten, der de voldsomme konfliktene og krigene tar stadig nye omdreininger. 

– Det er vanskelig å ta innover seg de menneskelige lidelsene, brutaliteten, alvoret i konfliktene og konsekvensene dette vil ha i lang tid fremover. Og det er umulig å være taus om, sa leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, i sin tale.

Vi støtter Education Internationals (EI) henvendelse til FNs generalsekretær, som krever en umiddelbar våpenhvile, gjenåpning av grenseoverganger, frigivelse av gisler, etterforskning av krigsforbrytelser, og beskyttelse av utdanningsinstitusjoner som trygge soner. Fra uttalelsen vedtatt av representantskapet i Utdanningsforbundet

Ett år siden 7. oktober

På mandag var det nøyaktig ett år siden Hamas sitt brutale terrorangrep mot Israel. Over 1200 mennesker ble drept, de fleste av dem sivile. I tillegg ble rundt 250 mennesker tatt som gisler til Gaza.

Det er dokumentert omfattende brudd på folkeretten, blant annet målrettede angrep på sivile, seksualisert og kjønnsbasert vold, gisseltaking, og likskjending. Human Rights Watch fastslår at angrepene denne dagen var forbrytelser mot menneskeheten. 

– For ett år siden ble verden vitne til et brutalt og blodig terrorangrep som sjokkerte oss alle dypt. I Israel, og i den jødiske befolkningen internasjonalt, har dette angrepet skapt dyp sorg, frykt og fortvilelse, og er et nasjonalt traume, sier Geir Røsvoll.

– Vi krever at de gjenlevende gislene umiddelbart slippes fri og at familiene til de som ble rammet denne grufulle dagen får hjem sine kjære.

Gaza: Skoler lagt i ruiner

Israels svar, en krig mot Hamas i Gaza, har så langt kostet over 41 000 liv. Ifølge FN er rundt en tredjedel av de identifiserte ofrene barn.

Et omfattende og pågående bombardement har lagt både boligområder, sykehus, skoler og flyktningleirer i grus. Dette er klare brudd på folkeretten. Ifølge organisasjoner som Human Rights Watch framstår Israels krigføring i Gaza som en kollektiv avstraffelse av det palestinske folk, noe som er en krigsforbrytelse.

– Vi er vitne til en humanitær katastrofe i Gaza som savner sidestykke i moderne historie. Lidelsene til den samlede palestinske befolkningen på Gaza, og særlig for barn og unge, er så omfattende at det er vanskelig å ta det innover seg, sier Røsvoll. 

Skoler og barnehager har vært stengt i året som har gått siden 7. oktober 2023. Ifølge UNICEF trenger 84 prosent av skolene på Gaza omfattende rehabilitering eller full gjenoppbygging, før de igjen kan åpne dørene for elever.

FN har uttrykt sterk bekymring for at det foregår et såkalt «scholasticide» på Gaza, det vil si et målrettet og systematisk forsøk på utryddelse av det palestinske utdanningssystemet.

Lærere i Gaza og på Vestbredden har ikke mottatt lønn siden november 2023. Dette er en uakseptabel situasjon som krever umiddelbar handling.Fra uttalelsen vedtatt av representantskapet i Utdanningsforbundet

Den internasjonale domstolen (ICJ) har slått fast at det er sannsynlig at Israel bryter med folkemordskonvensjonen, og har beordret en umiddelbar stans i krigshandlingene – noe Israel ikke har etterkommet.

Krigen sprer seg

De siste dagene og ukene har krigshandlingene spredt seg. I Libanon fører nå Israel krig mot Iran-støttede Hizbollah. Allerede dager etter Israels angrep mot Libanon startet, ble det meldt om over en halv million mennesker på flukt som internt fordrevne, og rundt 400 000 har flyktet over grensen til Syria. Missiler fra Iran er skutt mot Israel, og Israel har lovet kraftig gjengjeldelse. 

Skoler på begge sider av grensen er rammet av, eller blitt stengt på grunn av, bombe- og missilangrep. 

– I krig mister barn hjemmene sine, familiemedlemmer, venner, trygghet og rutiner. De mister også det fristedet som skolen skal være, som et trygt sted der de kan lære, leke, og utvikle seg. Ufattelig mange barn går en dyster framtid i møte preget av traumer, utrygghet, og tapt læring og utvikling, sier Røsvoll. 

– Når skoler blir lagt i ruiner, blir også håp, drømmer og fremtidsmuligheter det, sier Røsvoll. 

Vi oppfordrer norske myndigheter og det internasjonale samfunnet til å gjøre alt i deres makt for å sikre en umiddelbar våpenhvile, beskytte sivile og sikre at humanitær hjelp når frem til de som trenger det.Fra uttalelsen vedtatt av representantskapet i Utdanningsforbundet

Spiller inn i norske barnehager og skoler

Røsvoll påpeker at den brutale krigen går inn på oss alle, som foresatte, som lærere, som mennesker. I barnehager og skoler over hele landet sitter det både jødiske barn og palestinske barn som har det svært vanskelig. 

– Noen har mistet familie eller venner, eller er livredde for å miste noen de er glade i, sier Røsvoll.

–  Det er også mange andre barn og unge som enten selv har flyktet fra krig og konflikt, har familie som har gjort det, eller har familie og venner som fremdeles lever i konfliktområder, i ulike deler av Midtøsten, i Russland, i Ukraina eller andre steder. 

Han understreker behovet for å ta vare på alle barn og unge som nå opplever traumer eller retraumatisering på grunn av krigen. 

Både HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) og Amnesty har i sine undersøkelser funnet at antallet antisemittiske og muslimfiendtlige hendelser, trusler og hets har økt det siste året. 

– Mange jøder i Norge opplever redsel og frykt for sin sikkerhet, og skjuler sin jødiske identitet. Det kan vi aldri akseptere. Det er vårt ansvar å sikre at alle jøder i Norge føler seg trygge, og at ingen jøder i Norge skal måtte stå til ansvar for staten Israels handlinger, sier Røsvoll.

– Heller ingen palestinere, og ingen muslimer, skal slås i hartkorn med ekstreme ideologier eller terrorhandlinger. Fordommer mot muslimer og muslimfiendtlighet er et utbredt problem i det norske samfunnet og noe vi må ta på det største alvor. 

Utdanning som bro

Røsvoll viser til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), der lederne for de fremste tros- og livssynssamfunn i Norge i en felles uttalelse fordømmer jødehat, muslimhat, og forfekter nulltoleranse for vold, som en viktig stemme i debattklimaet i Norge.

Han benytter anledningen til å takke lærere over hele landet som møter disse utfordringene hver dag. 

– I tider som disse, må vi huske hvilken rolle utdanning spiller for å bygge bro, fremme dialog, og lære barna våre om respekt, menneskerettigheter og menneskeverd.

– Som lærernes fagforening, står vi på barrikadene for alle barns rett til utdanning og til å vokse opp i en verden i fred, avslutter Røsvoll.