Lekende lett skolestart
Alle er enige om at mer lek må inn i skolen. Men flere lærere og rektorer synes det er vanskelig å skulle levere på krav fra skoleeier, og samtidig møte barnas behov. I Tønsberg kommune har de fått det til.
Publisert 16.12.2024
Publisert 16.12.2024
Lekende lett skolestart
Alle er enige om at mer lek må inn i skolen. Men flere lærere og rektorer synes det er vanskelig å skulle levere på krav fra skoleeier, og samtidig møte barnas behov. I Tønsberg kommune har de fått det til.
Gjennom prosjektet «Lekende lett skolestart» har de bokstavelig talt satt lek på timeplanen. Tre måneder inn i prosjektet ser de allerede en positiv utvikling i barnas adferd, trivsel og klassemiljø. I tillegg lærer elevene minst like bra som før!
Setter av halve skoledagen til lek
Initiativtaker til prosjektet Tina Nordbotten Olsen jobber som psykologspesialist i PP-tjenesten. Her møter hun mange barn som strever. Da evalueringen av seksårsreformen kom, så hun en mulighet til å spille inn en ide til kommunen om mer lek i skolen.
– Mange 5- og 6-åringer er ikke klar for det som forventes av dem. Når de så tidlig opplever å ikke levere, går det utover hva de tenker om seg selv, sier Olsen.
I møter med beslutningstakere i kommunen, argumenterte Olsen med at mange av de minste barna faktisk ikke kan lære på den måten som skolen er lagt opp, og hvordan barn gjennom lek blir bedre på å ta imot beskjeder, gjennomføre og utsette egne behov.
– Alle disse tingene som er viktig for å mestre skolehverdagen, læres gjennom lek. Når de får leke, blir de mer mottagelig for det vi forventer av dem i skolen, sier Olsen.
Tina Nordbotten Olsen. Foto: Marita Muus-Falck, Utdanningsforbundet
Voksenrollen
Lek er en aktivitet der barn får bestemme selv. Forskning viser at barn som styrer selv, blir mer selvstendige, har mindre adferdsvansker og tilpasser seg bedre i arbeidslivet når de blir voksne. Ifølge Olsen er egenverdien leken har utrolig viktig lenge – mye lengre enn vi tror.
Vi vil gjerne ha mer lek inn i alle trinn på skolen.Tina Nordbotten Olsen
Men hvilken rolle har lærerne i klasserommet hvis barna “bare” skal leke? Ifølge Olsen må kompetente voksne være til stede selv om leken styres av barna. For å få til god barnestyrt lek der alle barn får utfolde seg og blir inkludert, må de voksne vite hvordan de kan legge til rette, involvere seg og støtte barna. Derfor har kompetanseheving av lærerne stått sentralt i prosjektet og barnehagelærere har hjulpet med kunnskapsutveksling.
– Barnehagelærere bidrar med å øke bevisstheten om betydningen av voksenrollen i lek og hvordan legge til rette for et godt lekemiljø. Disse barnehagelærerne har blitt «slukt» av skolene, sier Olsen.
Sett lek på timeplanen med stolthet
Tina Nordbotten Olsen har møtt flere lærere og ledere som har lyst til å sette lek på timeplanen, men som opplever at lek ikke kan prioriteres. Hun oppfordrer til å argumentere med Elise Djupedals doktorgrad, som har funnet at grunnskolen ikke bare er utvidet med ett år siden reform 97, men at timetallet har økt tilsvarende et helt skoleår. På tross av dette har resultatene blitt dårligere.
– Jeg pleier å tulle med at vi med god samvittighet kan sette av de to årene til lek i stedet. Så ikke lukk dørene om du lar barna leke, la dem leke med stolthet, sier Olsen
Noe av bekymringen rundt å innføre mer lek, er at elevene ikke skal nå kompetansemålene. I evaluering av seksårsreformen sier nesten 8 av 10 av lærerne at de forventer at elevene skal kunne skrive enkle ord allerede før jul i første klasse, og at det da ikke blir tid til mer lek.
– Man må legge bort disse forventningene og den frivillige kartleggingsprøven, sier Olsen.
Mer lek gir ikke mindre læring
Eik skole i Tønsberg er en av skolene som deltar i prosjektet. Deres erfaring er at mer tid til lek ikke har gått på bekostning av læringen, heller motsatt. Elevene lærer fortsatt to bokstaver i uka, men skolen har endret tilnærmingen fra innlæring til utforsking.
– Det handler om å sette av nok tid og gjøre ting på barnas premisser, sier kontaktlærer Birgitte Blix Stray.
Tre måneder inn i prosjektet er erfaringene fra Eik skole at resultatene i lesing og matte er minst like bra i år som før. De opplever at når de setter seg ned etter lek, så får de mye bedre læringsøkter enn før, og at mer lek gir minst like bra læring. Men den største positive utviklingen ser de i relasjonsbygging, klassemiljø og trivsel. De opplever mer god lek og færre konflikter.
Vi voksne opplever at vi har bedre tid til å hjelpe og veilede barna i å løse konflikter når disse oppstår. Birgitte Blix Stray
Endring også hos de vokse
Kontaktlærerne på første trinn på Eik skole forteller at både elever og lærere har hatt en positiv utvikling gjennom å få lov til å leke mer. For her er også lærerne med på leken.
– Ved å bli med på leken ser jeg nye sider ved barna som jeg ikke hadde fått sett før, sier Blix Stray.
Det er fortsatt ikke alle voksne som klarer å se at leken har like stor verdi som vanlig undervisning, og det er også noe de jobber med på Eik skole.
– Vi jobber fortsatt med å endre tankesettet og øke kompetansen om viktigheten av lek, og av tilstedeværelsen av voksne. Men vi er på riktig vei, sier rektor Håkon Follesø.
Lek er viktig på alle trinn
For Follesø er det ingen tvil – han mener mer lek er riktig vei å gå. For ham har det vært viktig å trygge lærerne i at de får bruke tid på det de mener er viktig og riktig.
Handlingsrommet er ganske stort, men lærerne bruker det ikke hvis de opplever at rektor er negativ. Håkon Follesø
Follesø mener det også er viktig at skoleeier er positiv. Da er det lettere for ham å gi handlingsrommet til lærerne. Han har vært tydelig overfor kommunaldirektør og kommunalsjef at de må legge bort kartleggingsprøver og gi skolen rom til leken.
– Planen er at leken skal følge kullet oppover i de andre trinnene. Ikke halve timeplanene kanskje, men dette er noe vi skal fortsette med lenge, avslutter Follesø.
Forrige uke vedtok kommunestyret i Tønsberg at pilotprosjektet skal utvides til flere skoler i 2025/2026, samt at det skal settes i gang et arbeid med å få på plass en følgeforskning.
Da seksårsreformen ble innført i 1997 var det med en forutsetning om at første skoleår skulle bli preget av lek for en myk overgang fra barnehage til skole. Slik ble det ikke. Leken har fått mindre plass i de minste elevenes hverdag, mens læringstrykket har økt betraktelig.
Lek-prosjektet i Tønsberg startet med at Tina Nordbotten Olsen så at svært mange elever fra de yngste trinnene ble henvist til PPT. Hun fikk med seg kommunen på å etablere en tverrfaglig styringsgruppe som utviklet et rammeverk for hvordan sette lek på timeplanen.
Hypotesen er at mer lek i skolehverdagen kan være med på å forebygge psykiske utfordringer, redusere spesialundervisningen og forebygge frafall i ungdomsalder.
I prosjektet argumenterer de for at de grunnleggende ferdighetene innen matte og norsk kan dekkes av tradisjonell undervisning, men mye av den resterende dagen kan brukes til lek.
På Eik skole har de ikke fått ekstra midler til lek-prosjektet. De har lagt til rette for lek gjennom å organisere klasserommene på en annen måte, for eksempel ved å lage langbord av pultene for å få plass til leker og for å gjøre gulvet tilgjengelig.
De har brukt erfaringsutveksling fra prosjektet for tips til lekemateriell og for å legge til rette for et godt lekemiljø. Last ned tipsene og hele rammeverket her:
Lekende lett skolestart Rammeverk (PDF)