Andre medlemmer er ansatt i ulike statlige virksomheter som Statped, Statsforvalterne, Bufetat, arbeids- og velferdsetaten (NAV), departementer og direktorater, universiteter og høgskoler, konfliktrådene, FUG/FUB samt undervisningspersonalet ved de statlige samiske skolene med flere.

Partene

Det er staten, ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), som forhandler på vegne av alle statlige virksomheter. Utdanningsforbundet forhandler hovedtariffavtale, hovedavtale og en rekke særavtaler i staten gjennom vår hovedorganisasjon Unio, som er part i avtalene. Utdanningsforbundet har egne partsrettigheter i lokale forhandlinger.

Det er leder i Unio stat som leder forhandlingene for Unios medlemmer i tariffområdet. De øvrige partene på arbeidstakersiden er LO-stat, YS-stat og Akademikerne.

Slik er oppgjøret bygget opp

Forhandlinger i staten følger andre tariffoppgjør. Det vil si at det er hovedoppgjør i partallsår og mellomoppgjør i oddetallssår. I hovedoppgjøret forhandles både økonomi og alle bestemmelser i hovedtariffavtalen som gjelder arbeidsvilkår, mens i mellomoppgjør forhandler man bare om økonomi, det vil si lønnstillegg. I både hovedoppgjør og mellomoppgjør forhandler de sentrale partene om den økonomiske rammen. Deretter forhandler de lokale partene i de statlige virksomhetene om den disponible økonomiske rammen.

Den nåværende hovedtariffavtalen til Unio i staten er likelydende med tariffavtalen til Akademikerne, der hele den disponible rammen blir fordelt i lokale forhandlinger. Rammene for oppgjøret bestemmes sentralt, og i de lokale forhandlingene gis lønnstillegg som generelle tillegg, gruppetillegg og/eller individuelle tillegg. I den nåværende avtalen er lønnstabellen og lønnstrinnene, som Unios medlemmer tidligere var omfattet av, fjernet. Lønn avtales individuelt i kroner. I avtalen til Akademikerne og Unio er det bare en håndfull minstelønnssatser, bla. for stipendiater. Avtalen til LO/YS har minstelønnssatser for alle stillingskoder.

Splid om avtaler

Staten ønsket i 2024 en likelydende hovedtariffavtale (HTA) med alle hovedsammenslutningene (Unio, Akademikerne, LO Stat, og YS Stat). Unios erfaring med å være i samme HTA som LO og YS, slik tilfellet var fram til 2022, er imidlertid at lønnsmassen blir fordelt på en måte som ikke gagner Unios medlemmer, som har høyere utdanning. Avtalen fra 2022 har sikret større fleksibilitet til å tilpasse lønnsfordeling til de lokale behovene og utfordringene i de ulike statlige virksomhetene, og bidratt til en bedre lønnsutvikling for våre medlemmer med høyere utdanning.

Hovedoppgjøret i staten 2024 endte med at Akademikerne og Unio gikk til streik for å beholde sine tariffavtaler, der hele potten fordeles lokalt. Streiken ble avsluttet 5. juni da regjeringen gikk inn med tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda behandlet tvisten mellom Staten og Akademikerne og Unio 7. november og kom i sine kjennelser fram til at Akademikerne og Unio får videreført sine tariffavtaler fram til 30.4.2026. Dermed er praksisen med å forhandle hele potten lokalt videreført fram til neste hovedoppgjør i 2026.

Les mer om tariffområdet staten