Reglene for uravstemning

Lurer du på uravstemningsreglene i forbundet? Her er en kort gjennomgang av hvordan og hvorfor.

Uravstemningsreglementet vårt var opprinnelig en del av hovedtariffavtalen i statlig sektor – og ble ikke endret da lærerne ble overført til KS for snart 20 år siden. Fremdeles er disse bestemmelsene en del av hovedavtalen i statlig tariffområde, og vi bruker dem også i de andre tarifforområdene – som for eksempel PBL (private barnehager).

Dette gjelder ved uravstemning i Utdanningsforbundet:

  • Det er alltid sentralstyret som tar stilling til om et forhandlings- eller meklingsresultat skal ut til uravstemning blant medlemmene. Forbundet pleier ikke å avholde uravstemninger i mellomoppgjør – slik vi har i 2021 – men har alltid hatt uravstemninger i hovedtariffoppgjørene.

  • Hovedregelen er følgende: Har flertallet av medlemmene i tariffområdet stemt for forslaget, er det vedtatt. Har flertallet av medlemmene stemt mot, er det forkastet.

  • For at resultatet skal være bindende for sentralstyret i forbundet må 2/3 av medlemmene i tariffområdet ha deltatt i avstemningen.

  • Hvis færre enn 2/3 av medlemmene i et tariffområde har deltatt i uravstemningen, er resultatet bare rådgivende for sentralstyret. På denne måten skal regelverket hindre at et mindretall av medlemmene skal kunne ta avgjørelser om for eksempel streik på vegne av hele organisasjonen. Da er det sentralstyret i Utdanningsforbundet som avgjør om resultatet skal godtas eller forkastes.