Etableringen av Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) var et viktig bidrag i å styrke forskningskompetansen i lærerutdanningene. NAFOL ble opprettet i 2010, og avsluttes i 2022. Ordningen ble evaluert i 2013 og 2021. Dette faktaarket er en orientering om nasjonale forskerskoler generelt og NAFOL spesielt, og det trekker fram hovedpunktene fra evalueringen av NAFOL.

Forskerskoler

Ordningen for nasjonale forskerskoler ble lansert i 2008. Formålet med forskerskoler er å heve kvaliteten og styrke det faglige nivået på ph.d.-utdanningene. Siden ordningen ble lansert, har Forskningsrådet finansiert 27 nasjonale forskningskoler.

Forskerskolene består av faglige nettverk der universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter deltar. Gjennom forskerskolene får ph.d.-studentene spesialiserte kurs, faglig veiledning og tilgang til faglige nettverk. Forskerskoler skal være er et supplement til institusjonenes egne doktorgradsprogrammer. I 2021 ble det lyst ut midler til nye forskerskoler. Hensikten var å gjøre doktorgradsutdanningen mer arbeidslivsrelevant, samt styrke samspillet mellom forskningsinstitusjoner og andre sektorer. Det ble innvilget 12 nye forskerskoler i 2022, blant annet finner vi forskerskoler i barnehageforskning (NORCHILD), ernæring og matematikk og realfag. Neste utlysning er planlagt i 2024.

• Les mer om nasjonale forskerskoler: www.forskningsradet.no

Hva er NAFOL?

Søknaden om nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL), med NTNU som vertsinstitusjon, var knyttet til forskningsprogrammet Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT). Hovedmålet var å styrke kvaliteten i lærerutdanningene gjennom

en målrettet, robust og langsiktig satsing på organisert forskerutdanning i et nasjonalt nettverk av samarbeidende institusjoner (nafol.net).

Forskerskolen skulle gi tilbud til stipendiater hvor prosjektene skulle ha relevans for lærerutdanningen og læreryrkene i hele landet. I utgangspunktet var 17 norske høgskoler og universitet med i nettverket.

NAFOL ble organisert med et styre og et råd. Rådet besto av én representant fra hver av de samarbeidende institusjonene, og det var rådgivende overfor styret i prinsipielle og strategiske saker. NAFOL ble delvis finansiert av partnerinstitusjonene. Ca. 25 prosent var finansiert gjennom Forskningsrådet - noe som bidro til høy aktivitet med samlinger, konferanser og kursaktivitet (NIFU 2021).

Måltallet ved oppstart var 80 kandidater. 16 kandidater ble tatt opp til det første NAFOL-kullet. Hvert kull kunne delta i forskerskolen i fire år, og studentene fikk tilbud om fire seminarer årlig. NAFOL skulle også bidra til forskeropplæring for lærerutdannere som var i gang med kvalifisering for førstelektorkompetanse. Etter fire studentkull hadde NAFOL overskredet måltallet på 80 (103 ph.d.-kandidater) (Østern og Smith 2017).

NAFOL skulle omfatte perioden 2010–2016, men Forskningsrådet forlenget perioden ut 2022. Om NAFOL skulle videreføres etter den tid, måtte det skje gjennom institusjonenes egne budsjetter.

NAFOL ble opprettet som et nasjonalt tilleggstilbud til ph.d.-stipendiater i alle lærerutdanninger med prosjekter som er relevante for lærerutdanning, skole og profesjonspraksis.

NAFOL skulle

• systematisk styrke veileder- og veiledningskompetansen i lærerutdanningene, og tilby en pool av veiledere for disse utdanningene.
• utvikle et omfattende og relevant kurstilbud innenfor opplæringsdelen av ph.d.-utdanningen.
• utvikle forpliktende samarbeid med norske og utenlandske forskerskoler.
• ha et særlig ansvar for at ph.d.-stipendiater ved forskerskolen dyktiggjøres i formidling og kommunikasjon.
• være et organisert opplæringstilbud også for andre grupper tilsatte i lærerutdanningene enn ph.d.-stipendiatene, i første rekke tilsatte i førstelektoropplæring.

Evaluering av NAFOL

Det ble bestemt at NAFOL skulle evalueres halvveis i perioden for å skaffe et grunnlag for videre finansiering og eventuelt justere programmet i forskerskolens siste periode (Forskningsrådet 2013). Evalueringen viste at NAFOL hadde «høy måloppnåelse og at skolens strategiske betydning var stor». Den konkluderte med at NAFOL var godt organisert, skolen hadde en tydelig struktur og en velfungerende ledelse. NAFOL skåret også høyt på internasjonalisering. Videre regnet man i evalueringen med at «NAFOL hadde ført til nettverksbygging, både blant stipendiater, mellom veiledere og institusjoner» (NIFU 2021).

NIFU fikk oppdraget fra Forskningsrådet om å evaluere hele ordningen (2021).

Evalueringen skulle

• «være et kunnskapsgrunnlag for lærerutdanningene i sitt arbeid med videre utvikling av forskerutdanning
• informere Forskningsrådet om status for forskerutdanning i lærerutdanningene
• gi konkrete råd til Kunnskapsdepartementet om det videre arbeid med forskerutdanning i lærerutdanningene etter NAFOLs utfasing
• gi råd til NAFOL om veien videre etter at støtten fra Forskningsrådet opphører
• gi generelle råd om måter å organisere forskerutdanning på.» (Forskningsrådet 2020)

Sluttevalueringen – NIFU

Evalueringen viser at NAFOL er en suksesshistorie, både organiseringen og den faglige innretningen har vært viktige suksessfaktorer (NIFU 2021). NAFOL-studiet har bedre gjennomføringsgrad enn tilsvarende studier, og forskerskolen har bidradd til en mer forskningsbasert lærerutdanning.

De to hovedtemaene i NAFOL var

1. fag- og yrkesdidaktikk og
2. lærernes samfunnsmandat, profesjonsforståelse og profesjonsutøvelse.

Evalueringen viser videre at fordelingen mellom de to temaene har variert, blant prosjektene fra de første seks kullene fordelte de seg omtrent likt, deretter varierer det noe mer. Fra de første seks kullene viser evalueringen at ca. ¼ av prosjektene var empiri og analyser hentet fra grunnskolen, ¼ fra barnehagesektoren og ¼ var rettet mot lærerutdanningene. De aller fleste avhandlingene er basert på kvalitativ metode, kun én prosent var basert på kvantitativ metode.

Studentenes tilbakemeldinger var varierte: noen mente det ble en for bred tilnærming og at oppgaveinnleveringene kom i veien for avhandlingen, andre mente at lærerutdanningsperspektivet ble for sterkt vektlagt og etterlyste bedre balanse i metoder. Flere stipendiater framhevet at NAFOL bygde på lærerutdanning og bidro til å styrke lærerutdanningsidentiteten og yrkesidentiteten. NAFOL-fellesskapet ble trukket fram som «helt uvurderlig».

Et annet særtrekk ved NAFOL er kullorganiseringen som kjennetegnes ved en strukturert opplæring og tett oppfølging gjennom alle fire årene. Faglig integrering og et uttalt fellesskap er vektlagt for å utdanne forskerskolerte og praksisorienterte ph.d.-kandidater. Studentene har fått regelmessig oppfølging og løpende tilbakemeldinger – noe som har ført til en høy gjennomføringsgrad. Deltakelse i nasjonale og internasjonale forskerfellesskap har styrket fagligheten og bidratt noe til nettverksbygging. Pandemien la naturlig nok klare begrensinger, både nasjonalt og internasjonalt, noe som også gjenspeiles i tilbakemeldingene. Innenfor rammene får også studentene hjelp til å kvalifisere seg til førstelektor. Ph.d.- arbeidene har tilført lærerutdanningsforskningen stor merverdi.

• Les mer om evalueringen av NAFOL: www.nifu.no

Utdanningsforbundet mener

Lærerutdanningene er avgjørende for kvaliteten i barnehagene og skolene. Lærerprofesjonens argumenter og begrunnelser skal bygge på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap samtidig som lærerprofesjonen skal møte forskning med en analytisk og kritisk tilnærming. En god lærerutdanning skal kjennetegnes av høy faglighet, solid profesjonskompetanse og nærhet til praksisfeltet. Forskning er en sentral komponent i lærerutdanningene. Utdanningsforbundet er opptatt av at forskningen skal ha god kvalitet, være relevant for profesjonsutøverne og for utviklingen av barnehage, skole og lærerutdanningene.

I dette arbeidet har lærerutdanningsmiljøene en viktig rolle. Utdanningsforbundet har vært pådriver for å styrke den praksisorienterte utdanningsforskningen. Sammen med Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU, nå UHR-LU) var Utdanningsforbundet en pådriver for å få på plass en nasjonal forskerskole for lærerutdanning i 2010. Utdanningsforbundet har også jobbet for å etablere ordninger for offentlig sektor-ph.d. for lærere og ledere. Utdanningsforbundet mener at det må legges bedre til rette for at lærere og ledere får tid og mulighet til å drive og delta i FoU-arbeid knyttet til egen virksomhet, og i samarbeid med forskere.

• Les mer i Utdanningsforbundets forskningspolitiske dokument Forskning for praksis og profesjon.

Myndighetene må se betydningen av og stimulere til slike samarbeidsrelasjoner, både gjennom engasjement og ressursmessig tilrettelegging. Erfaringene fra NAFOL vil være et viktig bidrag til videreutviklingen av forskerskoler for alle lærerutdanningene.

Mid-term evaluation of eleven research schools. The National Research School Scheme. Forskningsrådet, 2020

Nasjonal forskerskole for lærerutdanningene (NAFOL). En utvärdering efter halva tiden. Forskningsrådet, 2013

Piro, F.N., Skjelbred, S.-E., Aksnes, D.W., Nesje, K. and Børing, P. (2018): Evaluation of the national research school scheme. NIFU-rapport 2018:13

Schwach, V., Bergene, A.C. og Carlsten, T.C. (2021): Evaluering av Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL): Aktivitet og kvalitet. NIFU-rapport 2021:6

Utdanningsforbundet (2020): Forskning for praksis og profesjon. Utdanningsforbundets forskningspolitikk

Utdanningsforbundet (2020): Framtidsrettet lærerutdanning. Utdanningsforbundets politikk

Østern, A.-L. og Smith, K. (2017): NAFOL – en forskerskole for norsk lærerutdanning– En studie i akademisk praksis i lys av praksisarkitekturer og komplementære forståelsesformer fra vitenskap og kunst. FOU i praksis 1/2017