FoU-arbeid kan bidra til å åpne for flere mulige handlingsalternativer tilpasset ulike kontekster, og kan medvirke til at utdanningssektoren får en styrket kunnskapsbase som fremmer kritisk refleksjon og profesjonell utvikling. Forskning kan hjelpe oss å løfte blikket og se ut over egne erfaringer og egen arbeidshverdag, samt forstå vårt virke i relasjon til samfunnet.

Utdanningsforbundet arbeider for at flere lærere og deres ledere skal få mulighet til å ta doktorgrad og samtidig forbli i yrket og ha relevante oppgaver i barnehagen eller skolen etter avlagt grad. Vi har vært pådrivere for å etablere ordningen med Offentlig sektor-ph.d. for lærere og ledere. Utfordringen framover blir å gjøre ordningen mer kjent og attraktiv for utdanningsmyndighetene i kommuner og fylkeskommuner, for private eiere så vel som for lærere og ledere. Vi skal også arbeide for at lærere og ledere med ph.d. får utnyttet sin kompetanse til beste for barn, unge og voksnes utdanning.

Det må legges til rette for at lærere og ledere får tid og mulighet til å drive og delta i FoU-arbeid knyttet til egen virksomhet, og i samarbeid med forskere. Myndigheter og eiere på alle nivåer må se betydningen av og stimulere til slike samarbeidsrelasjoner, både gjennom engasjement og ressursmessig tilrettelegging.

Utdanningsforbundet arbeider for å styrke lærernes kompetanse i statistikk og metode, og sikre at lærere i større grad involveres i praksisrettet FoU-samarbeid blant annet gjennom ordninger som partnerskap og kompetanseutviklingsprosjekter. Vårt mål er å utvikle ordninger som styrker koblingen mellom profesjon og FoU-arbeid. Et viktig grep har vært å etablere lærerutdanningsbarnehager og lærerutdanningsskoler, noe vi mener vil bidra til å styrke lærernes profesjonsutøvelse og FoU-arbeidets relevans og kvalitet. En sentral utfordring er å sikre at alle barnehager og skoler får ta del i denne type samarbeid.

Det vil alltid være etiske problemstillinger i forskning på og i en profesjon. Etisk bevissthet er sentralt i lærerprofesjonens integritet, og helt avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning. Lærerprofesjonens etiske plattform synliggjør lærere og lederes etiske forpliktelser, og forankrer profesjonens mandat i et felles verdigrunnlag. Plattformen skal være et utgangspunkt for å diskutere forskningsetiske dilemmaer og spørsmål, på arbeidsplassen og i offentligheten.

Forskningsetikk handler også om relasjonen mellom forskere, forholdet mellom forskere og andre som er involvert i forskningen, forholdet mellom forskeren og det som det forskes på, og om forskerens samfunnsansvar. Prinsippet om akademisk frihet i forskning er viktig, og den akademiske friheten forutsetter en høy etisk bevissthet blant forskerne. Forskningsetiske normer må følges i alle stadier av forskningsprosessen for at vi skal få pålitelig og relevant kunnskap og konklusjoner vi kan stole på. Forskningsetikk er derfor helt nødvendig i arbeidet med å videreutvikle og forbedre utdanningssystemet og profesjonens kunnskapsgrunnlag.

Resultater fra FoU-arbeid er i stadig større grad en viktig del av premissene for politikkutforming, både nasjonalt og internasjonalt. Forskning vil kunne korrigere politikken ved å avdekke utfordringer og utilsiktede konsekvenser av eksisterende ordninger. FoU-arbeid kan også legitimere beslutninger som allerede er tatt, eller brukes for å framskaffe kunnskap som dokumenterer ulike forhold som myndighetene ønsker oppmerksomhet rundt. Vi vil arbeide for at utdanningsforskning og utdanningskvalitet ikke defineres snevert, men omfatter ulike perspektiver og forskningsmetoder. Utdanningsforbundet vil fortsette å sette søkelys på hva evidensbasert forskning og praksis kan bety for profesjonsutøvelsen, og verdien av metodemangfold i FoU-arbeid.

Ambisjonene om nærmere tilknytning mellom FoU-arbeid og praksis og mellom FoU-arbeid og politikk, forsterker Utdanningsforbundets behov for økt kontakt med fagmiljøer og forskere innenfor utdanningsforskning.

Vi trenger forskning og utviklingsarbeid som bidrar til å belyse og utvide kunnskapsgrunnlaget om barn, unge og voksnes læring, utvikling og danning. Utdanning er en bærebjelke i et demokratisk samfunn, og utdanningssystemet må håndtere raske endringer, det mangfoldet og den kompleksiteten som barn og unge vokser opp i.

Utdanningsforbundet skal etterspørre forskning om:

Demokrati og danning

Barn og unge tilbringer en stor del av barne- og ungdomstiden sin i barnehage og skole. Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt, sett og delta. Alle barn skal kunne få oppleve demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av språklige ferdigheter og andre forutsetninger. Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling handler også om å kunne bidra som samfunnsaktør til en bærekraftig framtid for kommende generasjoner.

Vi trenger mer kunnskap om ulike fortolkninger av hva barnehage og skole skal være for barn, unge og voksne, og hvordan dette kommer til uttrykk i lærernes profesjonsutøvelse. Hvordan kan barn og unge oppleve og erkjenne at lek og læring er betydningsfullt i deres hverdag, og at deres bidrag er meningsfulle og viktige?

Likeverd og gjensidig respekt er grunnleggende idealer som må omsettes i praksis, men hva innebærer det å legge til rette for dialog og demokratiutvikling i ord og handling? Hvordan arbeider profesjonsutøverne med disse spørsmålene?

Fag, kunnskapsområder og læringsprosesser

Det er fortsatt behov for å stimulere til forskning på kjernespørsmålene i barnehage og skole. Vi trenger innsikt i fagene, i pedagogikk og didaktikk, og i sammenhengen mellom disse. Hva kjennetegner kollektive og individuelle læringsprosesser? Hvordan tilegner barn, unge og voksne seg kunnskap på ulike utviklingstrinn? Det er også behov for mer forskning som ser spesielt på vurderingspraksis, vurderingsformer og dokumentasjon, og hvilke konsekvenser dette har for læring og utvikling.

Lærere trenger tilgang på aktuell pedagogisk og didaktisk forskning knyttet til kunnskapsområdene i barnehagen og de ulike skolefagene. Vi har blant annet for lite forskningsbasert kunnskap om fag- og yrkesdidaktikk og om ulike læringsarenaer.

Det har vært mye fragmentert kunnskapsinnhenting i videregående opplæring, og vi mangler kunnskap om helhet og sammenheng i utviklingen av videregående opplæring på lang sikt. Utdanningsforbundet mener at det er behov for en omfattende forskningsinnsats på videregående opplæring, hvor den profesjonsdrevne forskningen må stå sentralt. Forskning på overgangen mellom utdanningsnivåene er spesielt viktig i denne perioden.

Norsk utdanning utformes i et samspill mellom nasjonal politikk og internasjonale strømninger. Internasjonale aktører får stadig større innflytelse på innholdet i utdanningen. Det er behov for kunnskap om hvordan internasjonale organisasjoner og kommersielle selskaper legger føringer for hva som oppfattes som relevante fag og fagområder, samt for yrkesøvelsen til lærere i barnehage og skole.

Bærekraftig utvikling er et sentralt tema i planverket for barnehage og skole. Det er behov for forskning som belyser hvordan utdanning setter barn, unge og voksne i stand til fremme en bærekraftig samfunnsutvikling.

Læring og utvikling for alle

Forskning og utviklingsarbeid må i større grad bidra med kunnskap om hvordan barnehage og skole kan gi barn og unge gode vilkår for læring og utvikling. Det gjelder fagdidaktikk, organisering og metodebruk. Det er også behov for mer kunnskap om spesialpedagogisk tilrettelegging og rammebetingelser ved bruk av spesialpedagogiske tiltak.

Et sentralt område er betydningen av god psykisk helse. Barnehagebarn, elever, lærlinger og studenter har krav på et godt fysisk og psykososialt miljø. Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes. Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Vi trenger mer kunnskap om hvordan lærere kan samarbeide med andre yrkesgrupper og relevante støttesystemer for å forebygge psykososiale problemer og tilrettelegge for positiv utvikling i barn og unges hverdag.

Mangfold og integrering

Migrasjon påvirker både utdanningssystemet og arbeidslivet. Lærere og ledere har en sentral rolle i arbeidet med inkludering i barnehagen og i skolemiljøet. Vi trenger mer FoU-arbeid om hvordan økt migrasjon påvirker barnehagen, skolen og voksenopplæringen. Dette er de første arenaene der nyankomne får en mulighet til å bli kjent med det norske samfunnet, og her spiller lærerprofesjonen en avgjørende rolle. Det er behov for FoU-arbeid på sammenhengen mellom den kompetansen nyankomne og innvandrere har og hvordan den verdsettes og utnyttes i det norske utdanningssystemet. Dette kan dreie seg om verdier, uformell eller formell kompetanse.

Digitalisering

Sosiale medier, digital teknologi og kommunikasjon er viktig både i utdanning og arbeidsliv. Vi trenger mer kunnskap som retter seg direkte til lærere og ledere om hvordan de forholder seg pedagogisk og kritisk til nye kommunikasjonsformer. Vi trenger kunnskap om hvordan læremidler, læringsplattformer, skoleadministrative systemer, andre IT-systemer og pedagogiske programmer kan støtte den enkeltes læring innenfor ulike fagområder og fag, og hvordan slike verktøy kan støtte kollektive læringsprosesser. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan digitalisering påvirker elevenes læring og lærernes arbeidsvilkår.

Profesjonen skal utvikle praksis gjennom felles refleksjon og systematisk utviklingsarbeid. Det trengs forskning og utviklingsarbeid som utfordrer, styrker og videreutvikler profesjonens handlingsgrunnlag og felleskap.

Utdanningsforbundet vil etterspørre forskning om:

Profesjonskvalifisering

Profesjonskvalifisering er en yrkeslang prosess som starter i lærerutdanningen, og fortsetter som nyutdannet og gjennom de yrkesaktive årene. Etter- og videreutdanning gjennom hele yrkesløpet er en sentral del av dette.

Vi trenger mer forskning på og i lærerutdanningene om overgangen mellom utdanning og læreryrket, og om hvordan lærere og ledere samhandler. Hvordan nyutdannedes kompetanse blir brukt, og hvilken rolle etter- og videreutdanning spiller for utviklingen av profesjonsfellesskapet, er viktige aspekter. Har vi de lærerutdanningene det er behov for? Hva er konsekvensene av de nye rammeplanene som vi fikk i perioden 2010–2017?

Hva vil det si for barnehager, skoler og praksisbedrifter at de er læringsarenaer for lærerstudenter i praksis?

Et annet aktuelt område er kvalifisering av nyankomne med lærerutdanning fra andre land. Hvordan opplever lærere uten godkjent utdanning i Norge møtet med det norske utdanningssystemet?

Forskning må belyse hvordan lærere lærer, og hvordan man kan sikre kontinuitet i profesjonskvalifiseringen.

Det er behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom profesjonsutøvelse og etisk ansvar. Et viktig spørsmål er hvordan lærere og ledere arbeider med profesjonsetikk i det daglige, og hvilke rammer som er nødvendige for å stimulere til profesjonsetisk dialog og refleksjon.

Ledelse

Ledere har et særskilt ansvar for den faglige og pedagogiske ledelsen i barnehage og skole, og har en viktig rolle når det gjelder deltakelse i og bruk av FoU-arbeid. Vi har behov for mer kunnskap om hvordan ledelse kan utøves slik at profesjonen utvikler sin kunnskapsplattform gjennom bruk av og deltakelse i FoU-arbeid. Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte er et annet området hvor det er behov for FoU-arbeid.

Ledere har også et særlig ansvar i å vurdere etiske sider ved deltakelse i ulike FoU-prosjekt. Det er nødvendig med mer kunnskap om ulike måter å drive utdanningsledelse på, og hvilken betydning ledelsen har for barn, unge og voksnes læring. Vi trenger også mer kunnskap om styrer- og rektorutdanningene og hvilken betydning de har for utøvelsen av lederskap i barnehage og skole.

Barnehager og skoler er samfunnsinstitusjoner som er underlagt nasjonale mål og føringer. Samtidig virker de innenfor en lokaldemokratisk sammenheng der både lokalpolitikeres prioriteringer og barnehage- og skolefaglig kompetanse har betydning for den samlede styringen.

Utdanningsforbundet vil etterspørre forskning om:

Likeverdig utdanning og styringssystemet

Barnehagen og skolen som del av et desentralisert styringssystem utfordrer målet om likeverdig utdanning, og aktualiserer flere spørsmål. Ett spørsmål er hvordan nasjonal og lokal styring av utdanningen bidrar til å fremme likeverdig opplæring innenfor det brede samfunnsmandatet.

Også økt kommersialisering og privatisering i utdanningssektoren utfordrer prinsippet om likeverdig utdanning. Vi trenger mer kunnskap om hvilken betydning kommersielle aktører og private interesser har for dimensjonering av utdanningstilbudet og den demokratiske styringen av utdanningssektoren. Et annet område gjelder økt kommersialisering av innholdet i utdanningen gjennom blant annet pedagogiske programmer på den ene siden og profesjonsutøvernes ansvar for opplæringen på den andre.

Ansvar, tillit og kontroll

Lærerprofesjonen forventes å ta ansvar for det mandatet den er gitt, og må møte tillit til at så faktisk skjer. Samtidig er samfunnets behov for innsyn opplagt og legitimt. Av det følger behov for vurderingssystemer og rapportering.

Vi trenger økt kunnskap om sammenhengen mellom kommunale, fylkeskommunale og nasjonale styringssystemer, og hvordan de griper inn i lærerprofesjonens forvaltning av samfunnsmandatet og lærernes profesjonelle ansvar. Hva opplever ulike aktører som hensiktsmessig vurdering og rapportering? Hvordan kan en utvikle en tilbakemeldingskultur som bidrar til gode læringsprosesser på alle nivåer og som fremmer samspill mellom nivåene?

Et annet spørsmål er hvordan tillitsvalgte kan bidra med sin profesjonsfaglige kompetanse i beslutningsprosessene, og til å bygge sterke profesjonsfelleskap der ledere, lærere og støttesystem sammen tar et ansvar for egen faglig utvikling. Ledere og lærere må fritt kunne delta i den offentlige debatten om utdanningspolitikk, og ytre seg om samfunnsliv for øvrig. Hvilke muligheter ledere og lærere har til fri ytring er ett aktuelt spørsmål. Et annet hvordan ledere og læreres rett og plikt til å varsle når barn, unge og voksne ikke får oppfylt sin rett til et godt læringsmiljø følges opp praksis.

Samfunnet er avhengig av at flere søker og fullfører lærerutdanning og blir værende i yrket. Vi trenger forskning om hva som gjør yrket attraktivt, og hva som skal til for å sikre full lærerdekning.

Ansatte må beskyttes mot vold, og trusler om vold og mobbing, både i arbeidssituasjonen og i digitale medier. Det er behov for forskning som belyser hvordan slike hendelser kan forebygges, samt hvordan utsatte lærere kan følges opp på best mulig måte.

Utdanningsforbundet vil etterspørre forskning om:

Hvordan rekruttere og beholde lærere og ledere?

De kommende årene vil mange faktorer virke sammen på en måte som øker behovet for rekruttering til læreryrket og bidrar til at flere lærere blir i yrket. Kunnskap om rekruttering til lærerprofesjonen bør omfatte studier av alle faser i yrkeslivet. Hva kjennetegner barnehager og skoler med stabilitet i det pedagogiske personalet? Hva skal til for at lærere står lengre i yrket? Hvordan har piloten med lærerspesialistordningen bidratt med hensyn til at lærere forblir i yrket og til mer differensierte oppgaver i kollegiet? Det er behov for kunnskap om hva som skal til for at lærere skal kunne ta doktorgrad og fortsatt arbeide i barnehage og skole. Hvilke endringer må til for å sikre bedre kjønnsbalanse i rekruttering til læreryrket?

Det er videre behov for forskning som ser på rekruttering av lærerutdannere. Hva gjør lærerutdanning attraktivt for arbeidstakere med høy faglig kompetanse og høy profesjonskompetanse? Hvordan styrke og vedlikeholde profesjonskompetansen til alle ansatte i lærerutdanningene?

Sykefravær

Vi har gode data om hvor stort sykefraværet er i barnehage og skole. Vi vet imidlertid lite om hvorfor sykefraværet er så høyt, og hva som kan gjøres med det. Forskning viser at rollekonflikt, emosjonelle krav, trusler og vold er arbeidsmiljøfaktorer som gir økt risiko for sykefravær. Er det en sammenheng mellom slike arbeidsmiljøfaktorer og det høye sykefraværet i barnehager og skoler? Kan motstridene krav til eller gap mellom ressurser til å utføre oppgaver og forventinger til profesjonens standarder føre til sykefravær? Hvordan virker vold og trusler om vold på sykefraværet? Dette trenger vi å vite mer om for å kunne sette inn tiltak som øker nærværet i barnehager og skoler.

Ansatte må sikres gode vilkår for å drive FoU-arbeid. Ansatte i undervisning og forskerstillinger må ha fastsatt tid i de personlige arbeidsavtalene til FoU-arbeid, undervisning og andre arbeidsoppgaver. Dette vil gjøre arbeidet forutsigbart og mer attraktivt.

God kvalitet i FoU-arbeidet i utdanningssektoren krever langsiktig arbeid, stabile fagmiljøer og samarbeid med barnehage og skole om relevante og aktuelle tema. Dette innebærer at fast tilsetting må være det normale i universiteter og høyskoler. 

Utdanningsforbundet mener at den beste måten å sikre kvalitet i FoU-arbeidet er en sentral avtale om tid. Samtidig plikter både ledelse, tillitsvalgte og ansatte i undervisnings- og forskerstillinger å sørge for god utnyttelse av de forskningsressursene institusjonen rår over og bidra til at forholdene også organisatorisk legges til rette for sammenhengende tid til FoU-arbeid.

Nasjonale og internasjonale utfordringer som bærekraftig utvikling, klima, migrasjon, fattigdom og utdanning for alle krever at det satses sterkere på kunnskapsutvikling. Til tross for økte midler til FoU-arbeid, er det ytterligere behov for å øke bevilgninger i årene som kommer. Styrkingen må skje i form av økte ressurser til grunnforskning, anvendt forskning og til forskningsprogrammer.

Finansiering av FoU-arbeid i og på barnehage, skole og lærerutdanning må stå i forhold til det omfattende mandatet sektoren er gitt, og de ambisjoner om utvikling som forventes. Det innebærer at det totale omfanget av forskningsressurser må økes.

Utdanningsforbundet mener at en finansieringsmodell ikke skal skille mellom publisering mellom nivå. De ansatte oppfordres til å publisere på nivå 2, noe som bidrar til en dreining i bruk av engelsk framfor norsk fagspråk i FoU-arbeid. Det rammer det norske utdanningssystemet og lærerprofesjonen, hvor utdanningsforskning skal være et viktig bidrag til å utvikle profesjonen og sektoren for øvrig.

Dagens finansieringsmodell tar ikke høyde for de store endringene som er gjort i universitets- og høyskolesektoren de siste årene, og vi mener det må gjennomføres en større gjennomgang av finansieringsordningen.

Tildeling av FoU-midler til universiteter og høyskoler må skje gjennom en finansieringsmodell som sikrer forutsigbarhet. Utdanningsforbundet mener at basisfinansieringen må økes for å styrke både utdanning, forskning og utviklingsarbeid. Solid basisfinansiering er avgjørende for langsiktig kunnskapsutvikling og strategiske satsinger fra institusjonenes side.

Forskningsinstituttene yter viktige bidrag til utdanningssektoren. Utdanningsforbundet mener at instituttene må få økte offentlige bevilgninger. Finansieringen må sikre forutsigbarhet for instituttenes oppdrag og gode arbeidsvilkår for ansatte.