Høring på forslag til endring i forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Utdanningsforbundet arbeider for at det spesialpedagogiske, helsefaglige og sosialpedagogiske tilbudet i barnehagen og skolen skal styrkes, og for bedre samordning og samarbeid mellom tjenester som møter barn og unge.

Utdanningsforbundet har utarbeidet tolv prinsipper for et helhetlig pedagogisk støttesystem, hvor helsesykepleieren har en naturlig plass i laget rundt eleven. Vi mener helsesykepleieren er en viktig støttespiller for lærerne og skolen i arbeidet med å fremme helse, trivsel og læring, og for å forebygge mobbing og krenkelser, slik det fremkommer i overordnet del av læreplanverket. Som en del av laget rundt eleven skal skolehelsetjenesten bistå lærerne i den utstrekning skolen ønsker og har behov.

Skolehelsetjenesten skal, sammen med skolens ordinære virksomhet, arbeide sykdomsforebyggende og helsefremmende, både med fysisk og psykisk helse og sosiale forhold for barn og unge. Både forskriften til helse- og omsorgstjenesteloven og nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir konkrete føringer for hvilke oppgaver helsesykepleieren har i skolen.

Regjeringen har som mål å bygge ut tilbudet innen psykisk helse. Barn og unge med psykiske plager og lidelser skal motta hjelp som er tilpasset deres behov og ønsker. Særlig er flere lavterskeltilbud ønskelig for både å forebygge og avlaste for mer inngripende tilbud som BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) eller innleggelser. Når hendelser oppstår som gir behov for å oppfordre barn, unge og voksne til å ta kontakt med lavterskel hjelpetjenester, er ikke disse systemene rigget for å ta imot alle henvendelsene som kommer inn. Det vitner om at det er et stort behov for nettopp slik hjelp. Og dersom man oppsøker hjelp, og enten ikke kommer igjennom eller får avslag grunnet kapasitetsproblemer, blir terskelen for å søke hjelp senere høyere. Barn og unge sier selv hjelpen ikke alltid oppleves å være tilpasset deres hverdag, er nær nok eller lett å få tak i. Tilgjengelighet er det største hinderet for å få hjelp. Regjeringen har derfor gode grunner til å se på eksisterende helsetjenester og finne ut av hvordan disse kan brukes for å svare til behovet.