En tariffavtale gir deg rettigheter knyttet til lønn og arbeidsvilkår. Lønns- og arbeidsvilkår er dels regulert gjennom lover, dels gjennom tariffavtaler. De viktigste lovene som omhandler dine rettigheter som arbeidstaker, er arbeidsmiljøloven, ferieloven og folketrygdloven. 

Har du tariffavtale?

Her kan du sjekke om din arbeidsplass har tariffavtale med Utdanningsforbundet

De fleste av Utdanningsforbundets medlemmer omfattes av en tariffavtale – én avtale for hvert av våre tariffområder. Tariffavtalen består av en hovedavtale og en hovedtariffavtale.

• Hovedavtalen omhandler i hovedsak medbestemmelse, rettigheter og plikter for den tillitsvalgte og permisjonsregler. Den regulerer ikke lønn. Hovedavtalen gjelder som regel for fire år (av gangen).
• Hovedtariffavtalen regulerer i hovedsak forhold som omfatter lønn, arbeidsvilkår, pensjon og forsikringsordninger.

Utdanningsforbundets medlemmer tilhører ulike tariffområder. Hvilken tariffavtale som gjelder for deg, avhenger av hvor du arbeider.

Les mer om de ulike tariffområdene her

Særavtaler

En tariffavtale kan ha flere særavtaler. I Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) er det to typer særavtaler: Sentral generell særavtale (SGS) som gjelder alle ansatte. Og sentral forbundsvis særavtale (SFS) som gjelder for enkelte sektorer, yrkesgrupper o.l., for eksempel særavtale om arbeidstid for undervisningspersonalet.

Uten tariffavtale?

Alle våre medlemmer omfattes ikke av en tariffavtale. Men det er en målsetting for
Utdanningsforbundet å sikre at alle medlemmer skal være det. Vi jobber derfor hele
tiden for at det skal skje.

Sjekk om din arbeidsplass har tariffavtale med Utdanningsforbundet

Hvis du jobber i en virksomhet som ikke har tariffavtale, ber vi deg ta kontakt med ditt fylkeslag. 

Alle våre fylkeslag finner du her

Det gjennomføres tariffoppgjør hvert år, vanligvis innen utgangen av april. Det er hovedoppgjør og mellomoppgjør annet hvert år. Hovedoppgjøret er det mest omfattende. Mange omtaler også disse oppgjørene som lønnsoppgjør.

Hovedtariffoppgjør

Hovedtariffavtalen gjelder vanligvis for to år. Ved et hovedtariffoppgjør forhandles
det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten), for eksempel lønn, pensjon og fellesbestemmelser.

Mellomoppgjør

Et mellomoppgjør gjennomføres året mellom to hovedtariffoppgjør. Her forhandles det i hovedsak om lønn for det andre avtaleåret. Disse forhandlingene føres vanligvis med bakgrunn i pris- og lønnsutviklingen første avtaleåret, og hvordan denne utvikler seg det andre avtaleåret.

Frontfagsmodellen er en vesentlig del av den norske måten å forhandle lønn på. Modellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først, og legger de økonomiske rammene for de senere tariffoppgjørene.

Frontfagsmodellen legger til grunn at den samlede lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien skal være normgivende for andre tariffområder. Den koordinerte lønnsdannelsen har medvirket til at lønnsforskjellene i Norge er mindre enn i mange andre land. 

Siden både arbeiderne og funksjonærene i industrien forhandler lokalt etter at forhandlingene om sentrale tillegg er avsluttet, anslår NHO og LO en såkalt «troverdig ramme» for den samlede lønnsveksten i industrien. Det er denne anslåtte rammen som er normgivende for forhandlingene i offentlig sektor.

Frontfagsmodellen vil trolig være grunnlaget for lønnsveksten i offentlig sektor i lang tid fremover. Vi må sørge for en praktisering av modellen som er bedre tilpasset utfordringene i det enkelte tariffområde. De store gruppene av ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor må få en bedre lønnsmessig uttelling. For våre medlemmer i offentlig sektor er det Unio som er forhandlingspart i tarifforhandlingene.

Ramma

Lønnsøkningen, eller ramma som den kalles, er økningen i gjennomsnittslønna fra ett kalenderår til det neste. En ramme på tre prosent betyr at den samlede gjennomsnittslønna for alle arbeidstakerne i kommune-Norge skal være tre prosent høyere enn gjennomsnittslønna deres året før.

I ramma kan det ligge generelle lønnstillegg, tillegg til spesielle grupper og bedring
av fellesbestemmelser. Det blir også beregnet overheng  og glidning
som er en del av ramma. Deler av lønnsramma kan også avsettes til
lokale forhandlinger.

Hva ligger til grunn for ramma?

Ramma er basert på flere komponenter, blant annet legger regjeringen ofte sterke
føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar
styringsrenten og legger dermed føringer for norsk økonomi. Tall fra Teknisk
beregningsutvalg for oppgjørene (TBU) er også viktig for beregning av den
økonomiske ramma.

Generelt tillegg

Det generelle tillegget er et lønnstillegg som gis til alle. Det kan gis som kronetillegg, eller prosenttillegg eller en kombinasjon av disse.

Lønnsglidning

Lønnsglidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Dette er lønnstillegg som kommer i løpet av året, helt uavhengig av tariffoppgjørene i mai, som for eksempel ansiennitetsopprykk eller personlig tillegg ved tilsetting.

Summen av alle disse lønnstilleggene heter glidning på tariffspråket. Også disse trekkes fra i det store regnskapet som kalles «ramma».

Lønnsoverheng

Overhenget er forskjellen mellom lønnsnivået du har ved utgangen av et kalenderår og gjennomsnittslønnen det samme året, dvs. lønnen i desember minus gjennomsnittlig månedslønn for kalenderåret. 

Siden du fikk et lønnstillegg i mai går du inn i det nye året med en høyere lønn enn gjennomsnittslønnen for hele året før. Du har med andre ord fått noe av lønnsøkningen, eller den såkalte ramma, når du starter på et nytt kalenderår. 

Ved beregning av overhenget opererer man med kalenderår, mens tariffperioden vanligvis er 1. mai til 30. april. 

Siden økningen tar utgangspunkt i et kalenderår, mens selve tariffoppgjøret vanligvis foregår i mai, oppstår det «kluss» i regnskapet. Det er dette «klusset» som på tariffspråket kalles overheng.