I kommunesektoren er det arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KS som representerer kommuner og fylkeskommuner. Unntaket er Oslo kommune, som er et eget tariffområde og har egne forhandlinger. Arbeidstakerne er representert gjennom fire store hovedorganisasjoner:

• LO (Om lag 1 million medlemmer)
• Unio (Om lag 400.000 medlemmer)
• Akademikerne (Om lag 255.000 medlemmer)
• YS (Om lag 240.000 medlemmer)

Industrien i privat sektor forhandler alltid først. Det er dette som kalles frontfaget. Resultatet av disse forhandlingene gir et anslag for resten av oppgjørene, også kommunesektoren.

Annet hvert år er det hovedoppgjør og mellomoppgjør. I et hovedtariffoppgjør forhandles det både om lønn og om andre bestemmelser i hovedtariffavtalen. Det kan for eksempel være bestemmelser om tilsetting, oppsigelse, arbeidstid, pensjon og så videre. I et mellomoppgjør forhandles det bare om lønnstillegg. 

Forhandlingsutvalg i Unio

Utdanningsforbundet er medlem av Unio, og er en av mange organisasjoner i Unio med medlemmer som jobber i kommunesektoren. For eksempel lærere, barnehagelærere, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, bibliotekarer og administrativt ansatte.

I forkant av tarifforhandlingene foregår det både prosesser internt i medlemsorganisasjonene og i Unio. I Utdanningsforbundet er det sentralstyret som vedtar de endelige, overordnede kravene for alle tariffområdene.

Medlemsorganisasjonene i Unio er representert i forhandlingene gjennom et forhandlingsutvalg. Utvalgene kan bestå både av tillitsvalgte og ansatte i organisasjonene.

• Det er som hovedregel den organisasjonen med flest medlemmer i det aktuelle tariffområdet som har lederen i utvalget.
• I Unio kommune er dette Utdanningsforbundet.
• Styret i Unio har i forkant vedtatt en overordnet politikk for tariffoppgjørene, som blir kalt inntektspolitisk uttalelse. Denne blir førende for alle forhandlingsutvalgene i Unio.

Forhandlingsutvalget Unio kommune representerer over 141.000 medlemmer i kommunesektoren, der Utdanningsforbundet er størst med nærmere 97.000 medlemmer, fulgt av Norsk Sykepleierforbund med over 36.000 medlemmer, i tillegg til en rekke mindre forbund. (Tall per 1. januar 2024).

Les mer om tariffområdet KS her

Utvalget vedtar krav

Forhandlingene i kommunesektoren foregår vanligvis om våren. I mars/april leverer medlemsorganisasjonene sine krav inn til forhandlingsutvalget. Utvalgsmedlemmene må deretter bli enige om hvilke krav de ønsker å ta med videre inn i forhandlingene. Dette kan være en krevende prosess med interne forhandlinger mellom organisasjonene. Her er det også mange ulike krav og ønsker å ta hensyn til.

Utvalgets oppgave blir å finne løsninger til beste for alle medlemsgrupper både på kort og lang sikt. Det er forhandlingsutvalget som vedtar de endelige kravene som blir lagt frem for arbeidsgivermotparten ved forhandlingsstart.

Slik foregår forhandlingene

Forhandlingene pleier å starte i april. Partene, ved arbeidstakerorganisasjonene LO, Unio, Akademikerne og YS på den ene siden, og arbeidsgiver KS på den andre siden, overleverer sine første, innledende krav. De kan komme med nye og endrede krav underveis i forhandlingene.

I forhandlinger gjelder det ikke å spille ut alle kortene med en gang, og det er mange hensyn å ta. Hvordan tenker motparten? Hva er viktigst for dem å få gjennom? Kan de gi oss noe vi vil ha, dersom vi gir noe annet tilbake? Hva er viktigst for oss? Alle organisasjonene har ulike medlemmer med ulike ønsker og krav. Ikke alle kan prioriteres og ikke alle krav og ønsker vil bli oppfylt. Skal det gis et generelt tillegg til alle? Skal noen grupper få mer? Det vil bety at andre vil få mindre. Skal det være et prosentvist tillegg, altså at tillegget regnes ut på bakgrunn av en prosentsats av lønnen, eller skal det være et kronetillegg?

Når det gjelder de andre temaene i hovedtariffavtalen som ikke handler om lønnstillegg, er det også mange dragkamper. Tariffavtalene er ofte kompliserte, og det er helt avgjørende at partene klarer å se konsekvensene av eventuelle endringer. Ofte handler det også om å forsvare og bevare det som allerede står i avtaleverket, som Unio kommune er fornøyd med og opptatt av å beholde.

Underveis i forhandlingene er det møter mellom partene. Det kan for eksempel være møter mellom KS og forhandlingslederne, det kan være såkalte særmøter mellom KS og hver enkelt forhandlingsleder, det kan være møter mellom hovedorganisasjonene for å diskutere om de kan stå sammen om noen krav, det kan være møter internt i forhandlingsutvalgene enten med noen få eller hele utvalget.

Partene har på forhånd avtalt en forhandlingsfrist. I KS er denne fristen vanligvis 30. april.

Ny avtale – eller mekling og eventuelt streik?

Til slutt kommer arbeidsgiver med et endelig tilbud/forslag til ny hovedtariffavtale som skal gjelde for to år. I et mellomoppgjør er tilbudet som hovedregel kun et økonomisk tilbud. Forhandlingsutvalgene i hovedorganisasjonene må så velge om de vil skrive under på og ta med avtalen til sine medlemsorganisasjoner for godkjenning. De har en svarfrist for å melde fra om de godtar avtalen eller ikke. Dersom en av partene velger ikke å godkjenne forslaget, går oppgjøret til mekling.

Enkelte ganger kan det også skje at en eller flere av partene velger å bryte forhandlingene før et endelig tilbud/forslag kommer på bordet. Det kan skje fordi de ser at partene står for langt fra hverandre til å finne en forhandlingsløsning.

Dersom en eller flere av hovedorganisasjonene har valgt å godkjenne en avtale, vil det være svært krevende for de andre å oppnå noe bedre økonomisk resultat ved et brudd.

Ved forhandlingsbrudd vil Riksmekleren etter en viss tid kalle inn partene til mekling. Mekleren legger frem forslag til ny tariffavtale. Dette kalles et meklingsforslag, eller Riksmeklerens skisse. Dersom mekleren ikke finner grunnlag for en løsning, blir det oftest streik.

En streik skal ikke starte før mekling er forsøkt. Det er grunnregelen i både arbeidstvistloven og tjenestetvistloven.