Tariffoppgjøret steg for steg

En penn ligger på et bord mens to personer gir hverandre et håndtrykk. Foto: Istock.
Det er mye som skjer fra et tariffoppgjør starter til endelig resultat foreligger.

Det er mange faser i et tariffoppgjør. Her tar vi deg gjennom de ulike stegene fra Utdanningsforbundet forbereder krav til et resultat foreligger.  

Sist endret 09.02.2022

Sist endret 09.02.2022

Tariffoppgjøret steg for steg

Det er mange faser i et tariffoppgjør. Her tar vi deg gjennom de ulike stegene fra Utdanningsforbundet forbereder krav til et resultat foreligger.  

Tariffavtale
Til grunn for et tariffoppgjør ligger en tariffavtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkår. En tariffavtale gjelder vanligvis for to år og inngås mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening.   
Krav og forhandlingsutvalg

Sentralstyret i Utdanningsforbundet fremmer overordnede krav for Unio (hovedorganisasjonen). Det er forhandlingsutvalget i Unio som vedtar endelige krav for sine medlemsforbund. Det enkelte forhandlingsutvalg i Unio  legger frem krav for motparten når forhandlingene starter.

Hovedorganisasjonen Unio

Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning. Totalt er det over 380.000 medlemmer fordelt på 14 forbund i Unio. Utdanningsforbundet forhandler gjennom Unio i tariffområdene KS, Oslo, staten, Spekter, Virke og KA.

Forhandlingene
Tarifforhandlingene føres enten sentralt, lokalt eller som en kombinasjon av disse. Bestemmelser om sentrale og lokale forhandlinger finnes i Hovedtariffavtalen på de ulike tariffområdene.
  
Sentrale forhandlinger
Sentrale forhandlinger føres sentralt og dreier seg om endring av lønn/minstelønn/lønnstabellen. For eksempel det generelle tillegget og eventuelt endringer i sosiale bestemmelser. 
 
Sentrale justeringsforhandlinger er forhandlinger om endring av lønnsstiger og lønnsrammer. Disse forhandlingene gjennomføres primært i staten.  
Lokale forhandlinger
Lokale forhandlinger forhandles lokalt, for eksempel i kommunen, og er en del av det totale lønnsoppgjøret. I lokale forhandlinger er det partene lokalt som utvikler en egen lønnspolitikk som legges til grunn for forhandlinger og fastsetting av lønn.
Brudd og plassoppsigelse
Dersom avstanden mellom arbeidstakernes krav og arbeidsgivers tilbud er for stor, blir det brudd i forhandlingene. Et forhandlingsbrudd medfører plassoppsigelse. Det er en kollektiv oppsigelse av medlemmenes arbeidsavtaler – og et varsel om at de ansatte vil gå til streik fra en bestemt dato. Riksmekleren skal varsles om plassoppsigelser.  
Mekling
Ved forhandlingsbrudd vil Riksmekler kalle inn partene til mekling. Mekleren legger frem forslag til ny tariffavtale dersom det er mulig. Dette kalles et meklingsforslag, eller Riksmeklerens skisse. 
 
En streik skal ikke starte før mekling er forsøkt. Det er grunnregelen i både arbeidstvistloven og tjenestetvistloven.  
Konflikt/streik og lockout
Dersom partene ikke blir enige ved mekling og saken ikke bringes inn for lønnsnemnd, blir det konflikt/streik. Arbeidstakerne legger da ned arbeidet. 
 
Retten til å streike er en grunnleggende rett de ansatte har. Arbeidsgiver kan på sin side stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Det kalles lockout. Vanligvis ender en konflikt med at Riksmekleren innkaller til ny mekling når det er grunnlag for det. Fører denne meklingen frem, avsluttes konflikten. Vedtak om lønnsnemd kan skje etter at en konflikt har pågått en tid.   

Lønnsnemnd
Dersom partene ikke blir enige i meklingen, kan de bli enige om å la konflikten bli avgjort av en frivillig lønnsnemnd. Hvis det ikke skjer, kan Stortinget vedta en særlov om at konflikten skal avgjøres av tvungen lønnsnemnd. Resultatet av tvungen lønnsnemnd er endelig og kan ikke overprøves.  
Ny tariffavtale
En ny tariffavtale kommer i stand på tre måter:
 
1. Partene kan bli enige under forhandlingene. Et anbefalt forslag til ny tariffavtale blir da sendt ut til uravstemning blant medlemmene dersom organisasjonen bruker uravstemning. Blir forslaget vedtatt, gjelder den nye avtalen fra utløpet av den gamle. Blir forslaget forkastet må partene forhandle videre eller varsle plassoppsigelse slik at det blir mekling. 
 
2. Er forhandlingene gått til mekling, kan Riksmekleren fremsette et forslag. Forslaget blir først behandlet av partene sentralt, som bestemmer om de vil anbefale forslaget for medlemmene. Så går det ut til uravstemning i de organisasjonene som benytter det. Blir forslaget forkastet, blir det konflikt.  
 
3. En frivillig eller tvungen lønnsnemnd kan gjøre vedtak om innholdet i tariffavtalen. Dette vedtaket er endelig og kan ikke overprøves eller sendes på uravstemning.   
Uravstemning
Uravstemning er en avstemning over et anbefalt forhandlings- eller meklingsresultat.  
Ved uravstemning i et forhandlings-/tariffområde får det enkelte medlem i tariffområdet anledning til å si ja eller nei til et anbefalt forhandlingsresultat. Det er ulike rutiner for uravstemning på de ulike tariffområdene.
 

Siste om lønnsoppgjøret

Flere nyheter
Lønnsoppgjøret