Last ned Lokal kompetanseutvikling – statlige tilskuddsordninger for utdanningssektoren. Faktaark 2021:8

I stortingsmelding 21 (2016–2017) Lærelyst, tidlig innsats og kvalitet i skolen, introduserte regjeringen en desentralisert ordning for kompetanseutvikling. Følgende begrunnelse lå til grunn for etableringen av tiltaket:

«Nasjonale kompetansesatsinger gir ikke nok rom for lokal tilpasning og kommuner og fylkeskommuner har ulik kapasitet og kompetanse til å drive kvalitetsutvikling i skolen».

Kunnskapsdepartementet (KD) ønsket med dette en sterkere lokal forankring og tilpasning i den statlige kompetanseutviklingen. I tillegg ønsket myndighetene å sikre kvaliteten på kompetanseutviklingen gjennom å styrke kontakten mellom skolen og universitets- og høyskolesektoren.

I dette faktaarket blir hovedtrekk ved Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring, inkludert Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis samt Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen presentert. Videre blir noen funn fra den pågående følgeevalueringen av den lokale ordningen for skole presentert.

Basert på samme begrunnelse som over, ble ytterligere tre kompetanseutviklingsordninger etablert i de påfølgende årene. Disse inkluderer (etableringsår i parentes):

• Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole (2017) og videregående skole (2019)
• Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (2018)
• Tilskuddsordning til kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæring (2019)
• Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis (2020)

Ordningene er til dels ulike, men deler målsettinger. De skal styrke den kollektive, arbeidsplassbaserte kompetanseutviklingen med utgangspunkt i behov i den enkelte barnehage og skole. I tillegg skal de bidra til å styrke samarbeidet mellom barnehage/skole og universitet- og høyskolesektoren. Dette samarbeidet skal bidra til at universitet og høyskoler får relevant kunnskap om barnehagen og skolens behov, for å utforme relevante etter- og videreutdanningstilbud. Målet for ordningen for kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen er å styrke kompetansen i skoler og lærebedrifter basert på lokale behov, gjennom samarbeid med arbeidslivet.

Målgrupper for ordningene

Målgrupper for kompetansetiltakene i Tilskuddsordningen for barnehage og skole er lærere, ledere og andre ansatte i barnehager og skoler, samt i organisasjonen rundt. For Tilskuddsordningen for fag- og yrkesopplæringen er målgruppene yrkesfaglærere i videregående skoler, instruktører og faglige ledere som gir opplæring i bedrift og prøvenemndsmedlemmer.

Det gjelder særskilte kriterier for Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Dette tiltaket skal være tverrfaglig og være rettet mot en bredere målgruppe. For Kompetanseløftet tildeles derfor midler også for tiltak som omfatter PPT og andre støttefunksjoner (KD, 2021a).

Roller og ansvar

Nedenfor følger en beskrivelse av roller og ansvar i ordningen, der grunnprinsippene er de samme. For ordningen for fag- og yrkesopplæringen er det lærebedrifter, tilbydere og arbeidslivsaktører som er de eksterne aktørene, ikke universiteter og høyskoler.

Medbestemmelse i ordningen

Et hovedmål med ordningene er lokal medbestemmelse i utviklingen av kompetansetiltakene. I kjennetegn på måloppnåelse i retningslinjene presiseres deltakelse fra ansatte i barnehagen og skolen. Lokale behovsvurderinger skal være forankret på en slik måte at de involverer de ansatte og ledere. Ivaretakelse av kravet til medbestemmelse etter Hovedavtalens bestemmelser er presisert i retningslinjene (KD, 2021a).

Statsforvalteren

Det er Statsforvalteren som fatter beslutning om fordeling av midlene i de ulike ordningene, basert på innstillingen fra samarbeidsforum. Statsforvalteren skal sikre at kriteriene for tildeling av tilskuddsmidler er oppfylt, og fordeler så tilskuddsmidler til skoleeier, som har ansvaret for de enkelte kompetanseutviklingstiltakene. Midlene skal brukes til barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling. Tiltakene skal fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling i barnehage og skole.

For den regionale ordningen for barnehagen kan inntil 30 prosent av midlene benyttes til følgende kompetansetiltak, vurdert utfra lokale behov:

• barnehagefaglig grunnkompetanse
• kompetansehevingsstudier for fagarbeidere og assistenter
• fagbrev som barne- og ungdomsarbeider (praksiskandidatordningen)
• tilretteleggingsmidler for lokal prioritering.

Samarbeidsforum

Samarbeidsforum er det sentrale faglige beslutningsorganet som ifølge retningslinjene skal innstille på fordeling av kompetanseutviklingsmidlene. Følgende retningslinjer gjelder for samarbeidsforum for Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring (KD, 2021a):

• Samarbeidsforumet skal inkludere representanter for offentlige og private barnehage- og skoleeiere, kommuner som lokal barnehagemyndighet, universiteter og høyskoler med geografisk nærhet til regionen, KS, PBL og lærerorganisasjonene.
• Representanter for andre fagorganisasjoner og eventuelt andre aktører kan inviteres til å delta.
• Samarbeidsforumet må ivareta tilstrekkelig representativitet og ha en hensiktsmessig størrelse. Sammensetningen må sikre en god balanse mellom eiere, UH og organisasjonene.

Særbestemmelser

Representanter fra Statped og PPT skal involveres i samarbeidsforumets og/eller de regionale nettverkenes vurdering av kompetansebehov knyttet til Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Samarbeidsforum for Tilskuddsordningen for kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen skal inkludere arbeidslivet (inkl. partene lokalt), lærerorganisasjonene, yrkesopplæringsnemnda og relevante tilbydere av kompetanseutvikling. Private videregående skoler med yrkesfag godkjent etter friskoleloven § 2-1 skal også være representert i samarbeidsforumet.

Regionale kompetansenettverk

I tillegg til samarbeidsforumene etablerer de fleste fylkene regionale kompetansenettverk. Slike nettverk bidrar til samarbeid og erfaringsdeling mellom barnehager og skoler, og universitet eller høyskole. Det er de lokale behovene som skal være utgangspunkt for arbeidet i nettverkene, og behovene internt i nettverkene kan derfor også være ulike (Utdanningsdirektoratet, 2021).

Funn fra evalueringen

I Meld. St. 21 (2016–2017) ble samarbeidsforum tillagt rollen som beslutningstaker med ansvar for å innstille på fordeling av midlene i ordningen. Evalueringen av ordningene viser derimot at beslutningene reelt sett i mange tilfeller ble fattet i kompetansenettverk (AFI, 2021a). Sammensetningen av disse nettverkene er ikke formalisert på samme måte som samarbeidsforum, noe som blant annet innebærer at det ikke er krav til medbestemmelse etter Hovedavtalens bestemmelser.

Dette er forsøkt korrigert i retningslinjene (AFI, 2021a). I retningslinjene presiseres rollen til samarbeidsforumet. Det slås fast at midlene i ordningen ikke kan fordeles pro rata, altså mellom de ulike kompetansenettverkene basert på likeverdige fordelingsnøkler, men at det må kunne dokumenteres at fordelingen er basert på faktiske lokale behov. I arbeidet med den årlige innstillingen kan samarbeidsforumet likevel foreslå midler til et nettverk dersom dette er mest hensiktsmessig og såfremt kriteriene for tildeling er ivaretatt (KD, 2021a).

Evalueringen viser til at den desentraliserte ordningen var ment å skulle løse utfordringen med sentralisert styring og mangelfull lokal forankring i arbeidet med kompetanseutvikling. Ordningen skulle bidra til dette ved å støtte opp om skoleeieres ansvar for kompetanseutvikling, og vise til at medbestemmelsen skal ivaretas etter Hovedavtalen. Funnene i evalueringen tyder på at dette fremdeles er en hovedutfordring. Statsforvaltere uttrykker bekymring for at «man ikke i tilstrekkelig grad har nådd ned til lærerne» (AFI, 2021b).

I rapporten vurderes det dessuten at det er «store uutnyttede potensialer knyttet [til] bruk av tillitsvalgte i ordningen» (AFI, 2021b, s. 8), blant annet som deltakere i de ulike kompetansenettverkene, men også som aktive deltakere lokalt. Det er likevel betydelige forskjeller i hvordan skoleeiere, skoleledere og tillitsvalgte vurderer graden av medbestemmelse. Skoleeiere mener at de er pådrivere og tilretteleggere for lokalt kompetanseutviklingsarbeid, men skolelederne og hovedtillitsvalgte er betydelig mer kritiske til dette. De samme forskjellene finner forskergruppen som har evaluert ordningen når det gjelder vurderingen av om tiltakene er tilpasset skolens behov, samt læreres involvering i ordningen (AFI, 2021a).

Når skoleeier, skoleledelsen og lærerne beskriver samarbeid med universiteter og høyskoler, identifiserer de to utfordringer. For det første at universitet- og høyskolesektoren mangler kapasitet og kompetanse, og at det er for stor grad av standardisering og pakkeforløp [i tilbudene]. For det andre bekymrer de lokale aktørene seg for at universitet- og høyskolesektoren skal få for mye av midlene gjennom ordningen, uten at det fører til kompetanseutvikling på lokalt nivå (AFI, 2021a).

Utdanningsforbundet mener

Utdanningsforbundet har støttet ordningene for lokal kompetanseutvikling, og mener at ordningene – dersom de fungerer slik de skal – gir muligheter for lærere og ledere til å ta et større ansvar for egen faglig utvikling, med utgangspunkt i kompetansebehov på den enkelte arbeidsplass (Utdanningsforbundet, 2020). Men Utdanningsforbundet ser at ordningene ikke fungerer i tråd med formålet, slik funnene i evalueringen også dokumenterer.

Meld. St. 21 (2016–2017) slår fast at lærerprofesjonens eierskap til kompetanseutviklingstiltakene er en forutsetning for å lykkes. For at ordningene skal fungere i tråd med formålet, er det nødvendig å sikre lokal forankring og ivareta involvering og medbestemmelse. Kompetanseutviklingstiltakene skal i henhold til retningslinjene ha en lokal forankring. Dette betyr at de må ta utgangspunkt i faktisk opplevde behov lærere og ledere på arbeidsplassene har.

For at medbestemmelse skal kunne ivaretas, må tillitsvalgte være representert på alle nivå og i alle nettverk der kompetanseutviklingsbehov diskuteres og kartlegges, og der beslutninger om tiltak fattes. Det betyr at det ikke skal kunne fattes beslutninger om tiltak i nettverk der medbestemmelse ikke er et krav.

Det må videre gis god og relevant informasjon om ordningene på alle nivå, slik at lærere, ledere og tillitsvalgte får god kjennskap til de mulighetene de gir for kollektiv, arbeidsplassbasert kompetanseutvikling.

Referanser:

AFI-rapport 2021:06 (2021a). Lokal kompetanseutvikling – Evaluering av implementeringen av ny tilskuddsordning i grunnopplæringen

AFI-rapport 2021:02 (2021b). Evaluering av ny kompetansemodell – desentraliserte ordninger for skole og yrkesfag samt oppfølgingsordningen

Meld. St. 21 (2016–2017). Lærelyst, tidlig innsats og kvalitet i skolen

Kunnskapsdepartementet (2021a). Retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring

Kunnskapsdepartementet (2021b). Retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen

Utdanningsdirektoratet (2021). Tilskuddsordning til kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæring

Utdanningsforbundet (2020). Forskriftsfesting av retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling. Høringssvar