Last ned FNs kvinnekommisjon 15.–26. mars 2021 – covid-19 og tilbakeslag for kvinners likestilling. Faktaark 2021:3

I mars i år blir det 65. toppmøtet i FNs kvinnekommisjon (CSW65) gjennomført.
Hovedtemaet er: Kvinners deltakelse i offentlig liv, lik/likeverdig deltakelse i politiske avgjørelser, sidetemaet er: Å stoppe volden og oppnå kjønnslikestilling (UN Women 2021).

Hva er FNs kvinnekommisjon?

FNs kvinnekommisjon (The Commission on the Status of Women, forkortet CSW) ligger under FNs økonomiske og sosiale råd (UN Economic and Social Council, ECOSOC) og er den viktigste internasjonale møteplassen for diskusjoner om kvinners rettigheter. Kommisjonen ble opprettet allerede i 1946 og har de siste 25 årene avholdt årlige møter. I 1996 ble det bestemt å utvide kommisjonens mandat, blant annet for å sikre et gjennomgående kjønnsperspektiv i alle FNs aktiviteter.

Norsk deltakelse

Den offisielle norske delegasjonen oppnevnes av myndighetene hvert år. Unio deltok i den nasjonale delegasjonen i 2017 da temaet var arbeidsliv. Unio har andre år deltatt i delegasjonen til ITUC(International Trade Union Confederation), Utdanningsforbundet har deltatt i delegasjonen til EI (Education International).

Som deltaker i EI- og ITUC-delegasjonene forsøker man å påvirke eget lands myndigheter for å få inn viktige fagforeningspolitiske og utdanningspolitiske formuleringer i sluttdokumentet. Arbeidet starter opp allerede ved innspill til regjeringen i god tid, ideelt sett pågår det hele året.

Covid-19 og effekten på kvinners liv

I forkant av årets toppmøte har EI sammen med blant andre ITUC gitt innspill (UN ECOSOC 2020), hvor det slås fast at covid-19-pandemien har tydeliggjort at vi har fått tilbakeslag for likestillingen globalt:

These inequalities are amplified by threats to peace, democracy, and human rights, as well economic, environmental and an emerging food crisis. Women, in all their diversity, are over-represented in informal work and irregular forms of employment, and are disproportionally and consistently affected by gender-based violence and discrimination, as well as intersecting systems of oppression based on class, ethnicity, race, migration status, sexual orientation and gender identity.

Om gjennomføringen av årets møte i FNs kvinnekommisjon

Møtene gjennomføres som en toukers møterekke, hvor sivilsamfunnets organisasjoner i tillegg til FNs medlemsland deltar. EI deltar hvert år og inviterer medlemsorganisasjonene med. Utdanningsforbundet har deltatt i EIs delegasjon sju ganger, og gjør det også i år. Nasjonalt er Utdanningsforbundet medlem av hovedorganisasjonen Unio, som også har deltatt en rekke ganger, blant annet i ITUCs delegasjon. Møtet foregår alltid de første ukene av mars og i 8. mars-toget i New York finner man representanter for alle verdens kvinner. I 2021 vil møtet foregå digitalt.

Sluttdokument

Det viktigste resultatet av møtene i kommisjonen er sluttdokumentet, hvor FN-landenes forpliktelser når det gjelder å nå målene for årets tema skal nedfelles. Dette er et krevende arbeid. Internasjonal fagbevegelse ønsker at FN-landene på årets møte skal vedta en ny ‘sosial likestillingskontrakt’ (‘gender equal social contract’) for å forhindre vold og trakassering på arbeidsplassene. Forutsetningen for å få til dette er å sikre at også kvinner får anledning til å lede og delta i avgjørelser på lik linje med menn. Men det er et stykke fram. P.t. utgjør kvinner kun 25 prosent av dem som er i slike posisjoner. Det er systematiske forskjeller på menn og kvinners rettigheter og muligheter, som er grunnen til denne uforholdsmessigheten i lederposisjoner (UN ECOSOC 2020). I innspillet fra de internasjonale fagforeningssammenslutningene heter det:

The Global Unions, representing more than 80 million women workers across all sectors all over the world, call on United Nations Member States to urgently prioritise and invest in realising a gender equal new social contract; to recognise the human right to care and build a caring economy; to ensure a world of work free from violence and harassment; and to secure equality and equity in decision-making and leadership. This will accelerate progress on achieving the promises enshrined in the Beijing Declaration and Platform of Action and in the 2030 Agenda on Sustainable Development. (ibid)

Fagbevegelsens prioriteringer

De siste årene har møtet i kommisjonen i stor grad handlet om å forhindre tilbakeslag for opparbeidede rettigheter. Samtidig er man langt unna å nå målene satt under kvinnetoppmøtet i Beijing i 1995 (UN 1995). Unio ber norske myndigheter om å spille inn overfor verdens ledere hvilken betydning trepartssamarbeidet har hatt for å styrke velferdsstaten og dermed kvinners mulighet for å bli økonomisk selvstendige.

I år har Unio (2021) særlig lagt vekt på følgende:

1. Arbeidsliv – likestilling og deltakelse i samfunnet handler om økonomisk likestilling. Kvinners rett til produktive og anstendig arbeid må fremmes.
2. Utdanning – likestilling og deltakelse i samfunnet handler om kunnskap og utdanning.
3. Bekjempe vold og trakassering i arbeidslivet

De internasjonale fagforeningssammenslutningene har i sitt felles innspill til årets møte i kvinnekommisjonen særlig trukket fram forverringen av kvinners kår under pandemien (UN ECOSOC 2020). Dette skjer blant annet på grunn av deres usikre relasjon til arbeidslivet og at de må returnere til hjemmet, hvor de er utsatt for vold fra partner og andre i husholdet. EI legger sammen med de internasjonale fagforeningssammenslutningene derfor stor vekt på betydningen av å få ratifisert og tatt i bruk de to ILO-avtalene fra 2019, som omhandler vold i arbeidsforhold, Violence and Harassment Convention No. 190 (C190) og Violence and Harassment Recommendation 206 (R206). Det er foreløpig kun to land som har ratifisert disse to. Norge er ikke blant dem.

EI har sammen med de internasjonale fagforeningssammenslutningene blant annet sagt i sitt innspill at:

• pandemien har tydeliggjort underfinansieringen av helsesektoren
• kvinner ansatt i denne sektoren er blant dem som risikerer egen helse på grunn av pandemien og sektorens dårlige utrustning
• regjeringene må leve opp til sine forpliktelser om bærekraftmålene og Beijing-plattformen for kvinners likestilling, og de må
• trygge arbeidsplasser særlig innen helse- og omsorg og utdanningssektoren med gode arbeidsvilkår og en lønn å leve av
• sikre kvinners mulighet for god yrkesutdanning, inkludert til sektorer med sterk kjønnssegregering blant annet ved å sørge for gode sanitærforhold på arbeidsplassene og trygge offentlige transportmuligheter til og fra jobb
• samle data som gir grunnlag for å forme politikk, budsjetter og strategier som er kjønnssensitive

Hvorfor deltar Utdanningsforbundet i kommisjonsarbeidet?

For Utdanningsforbundet er det viktig å delta på møtene i FNs kvinnekommisjon for å påvirke norske myndigheter på likestillingsfeltet nasjonalt og internasjonalt. Det gir oss en mulighet for å være bindeledd mellom vår internasjonale fagforeningsbevegelse og myndighetene, løfte fram betydningen av utdanning og kvalifisering, gode og trygge arbeidsvilkår for å få til bedre likestilte samfunn. Bedre utdanningsmuligheter for jenter og kvinner er en forutsetning for å trygge deres liv, selvstendighet og påvirkningsmuligheter i politikk og samfunnsliv.

8. mars 2021 og covid-19

Under årets norske 8. mars-markering i Unios regi rettes også oppmerksomheten mot covid-19 og hvilken effekt den har på kvinnedominerte yrker eller sektorer. Utdanningsforbundet har innhentet tall ved hjelp av Respons analyse for å finne ut hvordan den periodevise nedstengningen av barnehager og skoler, digitalisert undervisning og smittevern har påvirket lærerhverdagen (Utdanningsforbundet 2020). For de langt fleste respondentene er det snakk om merarbeid som ikke er godtgjort og merarbeid i form av økt belastning i et yrke som allerede før pandemien var krevende. Når vi også vet at over 90 prosent av barnehagelærerne er kvinner og at lærerne i grunnskolen har en kvinneandel på nesten 75 prosent, videregående skole nesten 56 prosent (SSB 2020), viser dette at kvinner i stor grad har stått i første linje og i mindre grad har kunnet skjerme seg selv og sin families helse på et hjemmekontor.

Kilder/les mer:

(UN Women 2021) Commission on the Status of Women | UN Women – Headquarters  

(UN 1995) Beijing Declaration and Platform for Action (un.org) 

(UN ECOSOC 2020) undocs.org/E/CN.6/2021/NGO/114 

(ILO 2019a) Violence and Harassment Convention (No. 190) 

(ILO 2019b) Violence and Harassment Recommendation (No. 206)

(SSB 2020) Ansatte i barnehage og skole 

(Unio 2021) Unio har ekstra høye forventninger til FNs kvinnekommisjon i år 

(Utdanningsforbundet 2018) FNs kvinnekonvensjon – etterlever Norge den?  

(Utdanningsforbundet 2020) Korona og skolene: – Leter etter lyspunkter