Erfaringer som er kommet fram gjennom forskning de siste årene etterlater et inntrykk av at lovverket ikke godt nok sikrer barns rettigheter etter Grunnloven og menneskerettighetene. Hvilke muligheter har skolen i å forhindre ufrivillig utenlandsopphold for elever, og dersom det skjer; hvordan sørge for at barn og unge får den utdanningen din har krav på etter norsk lov når de kommer tilbake på norsk jord er viktige spørsmål for utdanningssektoren.

Noen ufrivillige utenlandsopphold vil være innenfor foreldrenes rett til å bestemme hvor barnet deres skal bo, mens andre kan være lovstridige. Felles er at de unges rett til medbestemmelse og selvbestemmelse brytes når familien verken informerer eller involverer dem i beslutningen, eller forleder dem til å tro at de bare skal på ferie. Det kan være at lovverket bærer preg av å ha blitt til i en tid hvor skolegang ble sett på som en flott rettighet og en selvfølgelig plikt. Innholdet i opplæringen er utviklet gjennom demokratiske prosesser og i et homogent samfunn, hvor de fleste deler et felles grunnsyn som rekker utover skolens innhold, samfunnet rundt skolen var også preget av likhet, og skolen ble en fellesarena for både foreldre og barn. Det er ikke alltid sånn lenger. Minoriteter kan oppleve at deres verdier og syn på livet blir neglisjert, har liten verdi og foreldre opplever et behov for å sende barna sine til hjemlandet for å sikre den oppdragelsen de mener er rett.

Les mer: Vårt høringssvar (PDF, 163kB)