Legitimiteten til generalistkommuneprinsippet er blant annet avhengig av i hvilken grad de demokratiske funksjonene blir ivaretatt. Det er et sentralt demokratisk prinsipp at innbyggernes stemme skal ha lik verdi. Generalistkommuneprinsippet legger til rette for at innbyggernes stemmegivning og det lokale selvstyret omfatter de samme oppgavene og tjenestene i alle kommuner. Utdanningsforbundet støtter derfor utvalgets forslag om at generalistkommuneprinsippet videreføres og at oppgavedifferensiering ikke anbefales.

Utdanningsforbundet viser til at kommunene og fylkeskommunene har et bredt oppgaveansvar for tjenesteytende oppgaver og for utviklingsoppgaver. Oppgavebredden anses som en viktig forutsetning for kommunenes og fylkeskommunenes politiske rolle, gjennom den muligheten det gir til å avveie oppgaver mot hverandre. Samtidig står kommunesektoren overfor flere utfordringer knyttet til rekruttering, demografisk endring og strammere offentlige budsjetter i årene framover. Store samfunnsoppgaver som digitalisering, klima og miljø, beredskap og håndtering av pandemier, bosetting av flyktninger er også eksempler på oppgaver som vil være utfordrende for kommune-sektoren og som vil kreve betydelig styrking av kompetanse og kapasitet. En økende andel kommuner kan derfor framover møte på utfordringer med å oppfylle rollen som generalistkommune.

Utdanningsforbundet mener at slike utfordringer ikke kan møtes med å lempe på krav til kompetanse for de ansatte i kommunal sektor eller nedjustere kravene til kvalitet på tjenestetilbudet. I hvilken grad den statlige styringen gjennom lov, finansieringssystem og andre virkemidler kan bidra til å møte disse utfordringene, må være sentrale elementer i diskusjonen om hvordan vi skal møte disse utfordringene.

Les mer: Uttalelse fra Utdanningsforbundet (pdf, 184 kB)