27. og 28. januar var Utdanningsforbundet til stede i Polen for å markere 80-årsdagen for frigjøringen av nazistenes største konsentrasjonsleir Auschwitz-Birkenau i 1945.

Markeringen med påfølgende konferanse var i regi av Education International (EI). Formålet var å minnes ofrene for holocaust og diskutere hvordan man arbeider med temaet i skolen.

– Holocaust begynte med at folk ikke brydde seg om den ekskluderingen av mennesker som skjedde i Europa. Og den er et bevis på hva hat kan føre til i ytterste konsekvens, sier Hjetland.

Økt antisemittisme

Både HL-senteret (Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter) og Amnesty har i sine undersøkelser funnet at antallet antisemittiske og muslimfiendtlige hendelser, trusler og hets har økt det siste året. Hjetland, ser med bekymring på økt antisemittisme og rasisme i norske skoler.

Det er vårt ansvar å sikre at alle jøder i Norge føler seg trygge Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Ida Næss Hjetland 

– Mange jøder i Norge opplever redsel og frykt for sin egen sikkerhet, og skjuler sin jødiske identitet. Det er sjokkerende og noe vi aldri kan akseptere. Det er vårt ansvar å sikre at alle jøder i Norge føler seg trygge, sier Hjetland.

Hun viser blant annet til at mange jødiske barn og elever har fortalt om økt mobbing og trakassering i skolen, senest i en reportasje i Vårt Land 18.januar i år. (Bak betalingsmur)

–Å undervise elever om toleranse og likeverd er en av skolens viktigste oppgaver, sier Hjetland.

Hun mener vi må se på holdningsendringene i dag i lys av historien:

– Vi ser at høyreekstreme krefter igjen er på fremmarsj i Europa og mange andre land i verden. Det er vår jobb som utdannere å stå opp mot dette tankegodset før det er for seint, fastslår Hjetland.

Ingen unnskyldning for antisemittisme

Antisemittismen har økt i Norge og mange andre land etter Hamas-terroren 7.oktober mot Israel og den påfølgende israelske krigen mot Gaza.

– Israels krig på Gaza er ingen unnskyldning for antisemittiske holdninger og ingen jøder i Norge skal måtte stå til ansvar for staten Israels handlinger, sier Hjetland.

– Heller ingen palestinere, og ingen muslimer, skal slås i hartkorn med ekstreme ideologier eller terrorhandlinger. Fordommer mot muslimer og muslimfiendtlighet er også et utbredt problem i det norske samfunnet og noe vi må ta på det største alvor, mener Hjetland. 

Utdanning som bro

Hun viser til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), der lederne for de fremste tros- og livssynssamfunn i Norge i en felles uttalelse i fjor fordømmer jødehat og muslimhat. De forfekter isteden nulltoleranse for vold, som en viktig stemme i debattklimaet i Norge.

Hjetland vil samtidig takke lærere over hele landet som møter disse utfordringene hver dag: 

– I tider som disse, må vi huske hvilken rolle utdanning spiller for å bygge bro, fremme dialog, og lære barna våre om respekt, menneskerettigheter og menneskeverd.

Utdanningsforbundet har gjort egne undersøkelser, som viser at medlemmene deres selv mener at skolens brede samfunnsmandat, som inkluderer kampen mot blant annet hatefulle ytringer, har fått mindre plass enn tidligere.

– Det mener jeg er uheldig. Det står tydelig i vår profesjonsetiske plattform at vi skal verne barn mot for eksempel hatefulle ytringer. Hvis vi ikke gjør det, vil ikke elevene heller kunne lære seg de andre tingene som skolen skal lære dem. Uten trygghet og respekt får vi ikke gode læringsmiljøer, avslutter Hjetland.

Her finner du Utdanningsforbundets faktaark om Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030