Den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet på problemene med utagering, vold og trusler i skolen.

På landsmøtet i november 2023 vedtok Utdanningsforbundet en uttalelse som slår fast at myndigheter og utdanningssektoren må anerkjenne at vold og trusler er at arbeidsmiljøproblem, og ikke en privatsak, og som må møtes med konkrete grep. 

I desember la SINTEF fram en forskningsrapport på vegne av Unio, om emosjonelle krav og belastinger i barnehagelærer- og grunnskolelæreryrket. 

Og rett før jul fremmet Fremskrittspartiet et representantforslag om ytterligere tiltak for å bekjempe vold og trusler i norsk skole. 

Utdanningsforbundets høringssvar finner du her.

Trenger bred tilnærming

– Vi kan ikke akseptere at både lærere og elever opplever utrygge hverdager i skolen, sier Røsvoll. 

Han viser til at opplæringsloven og arbeidsmiljøloven er likeverdige lover som må overholdes, der ingen av dem kan velges bort eller nedprioriteres. Lærere skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø etter arbeidsmiljølovens bestemmelser, og elever skal ha et trygt og godt skolemiljø etter opplæringsloven.

– Løsningen på voldsproblematikken ligger i en bred og helhetlig tilnærming. Det er kanskje ikke det som skaffer de største overskriftene, men det er det som sant, sier Røsvoll.

– Vi må ha forebyggende tiltak, tilstrekkelig ressurser, nødvendig kompetanse, og gode rutiner for håndtering av situasjoner og oppfølging av elever som utøver vold og trusler.

Lærerne klarer ikke, og skal ikke klare, dette alene.

Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet

I høringssvaret til FrPs forslag, understreker Utdanningsforbundet at løsningen ikke ligger i utestengelse, flytting og straffereaksjoner mot enkeltelever.

– Noen elever vil kunne ha behov for, og nytte av, alternative opplæringsarenaer, men vi vil understreke at slike tilbud må oppleves positive og ikke som en sanksjon mot barn og unge i vanskelige livssituasjoner, sier Røsvoll.

Kompetanse og ressurser

Så hva er da løsningene?

Røsvoll lister opp:

• Alle elever må møte lærerutdannede lærere, som har tilstrekkelig tid til å følge opp den enkelte elev;
• Gruppestørrelse og antall elever per lærer må være slik at det er mulig å følge opp alle elevene;
• Laget rundt eleven og læreren må på plass;
• Vold, trusler og trakassering må være et tema i det systematiske HMS-arbeidet på alle arbeidsplasser;
• Lærere som opplever volds- og trusselsituasjoner må være trygge på at de blir godt ivaretatt både umiddelbart etter hendelsen og over tid, og at systemene og rutinene for denne oppfølgingen er på plass på alle skoler. 

– Dette koster penger og er utfordrende å få til for den enkelte kommune og skoleeier. Derfor vil vi ha en nasjonal satsing, sier Røsvoll.

Støttesystemet må på plass

Når det gjelder laget rundt eleven og læreren, skriver Utdanningsforbundet i sitt høringssvar at det er avgjørende å ha på plass både kompetanse og ressurser utover lærerne, på hver enkelt skole.

Løsningen på voldsproblematikken ligger i en bred og helhetlig tilnærming. Det er kanskje ikke det som skaffer de største overskriftene, men det er det som sant.

Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet 

Dette gjelder særlig sosialfaglig kompetanse, helsefremming og forebygging, samt spesialisert kompetanse på individnivå, når enkeltelever har behov skolen ikke klarer å møte. 

–  Vi i skolen skal ivareta vårt pedagogiske og faglige ansvar, men kommunen, fylkeskommunen og staten er helt nødt til å ruste opp sine støttesystemer for å ivareta barn og unge med større sosiale og helsemessige utfordringer, sier Røsvoll.

– Lærerne klarer ikke, og skal ikke klare, dette alene. Regjeringen og Stortinget, samt fylkeskommunene og kommunene, er helt nødt til å komme sammen og bevilge de pengene som trengs.

Støtter bruk av "sosialagenter"

Et konkret tiltak som løftes fram av Fremskrittspartiet, og som Utdanningsforbundet støtter, er prøveordningen med sosialagenter på fire skoler i bydel Alna i Oslo.

Sosialagentene skal være trygghetspersoner som til enhver tid er tilgjengelige for elevene. Tiltaket har fokus på elevenes bakenforliggende utfordringer, samt å bidra til at barn og deres familier skal få riktig hjelp til riktig tid, gjennom tettere samarbeid på tvers av ulike tjenester og nivåer.

Gjennom at skolen får flere ressurser, at det jobbes med det som ligger bak adferden, og med fokus på trygghet, følelser og livsmestring, har prosjektet lykkes med å få til en dramatisk nedgang blant annet i vold og trusselhendelser og annen uønsket aktivitet.

– Det er denne måten å jobbe på som er veien videre, det er jeg helt overbevist om, sier Røsvoll. 

Språk har makt

Til slutt kommer Røsvoll med en liten formaning:

– Som lærere vet vi at det finnes enormt mye makt i språk. Hvordan vi definerer noe, former hvordan vi forstår det og møter det.

– Derfor er det faktisk stor forskjell på å snakke om barn og unge som har det vanskelig, og å snakke om barn som er og blir vanskelige. 

– På samme måte bør alle voksne passe seg godt for å proklamere at enkeltelever holder klassen eller lærerne som «gisler». Det er krigsspråk som ikke hører hjemme i denne debatten, og som ikke bidrar til at vi finner gode løsninger for alle barn og unge, avslutter Røsvoll.