I dag kom tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som viser lønnsutviklingen i Norge for 2023. Mens industrien i fjor endte opp med 4,8 prosent i årslønnsvekst, fikk ansatte i kommunene 5,6 prosent i økning – eller mer korrekt 5,4 prosent, siden man må se bort fra lærerstreiken i 2022.

Men selv om årslønnsveksten i kommunal sektor ble høyere enn frontfaget i 2023, viser fasiten at de fleste likevel ikke fikk økt kjøpekraft fordi prisene vokste mer. Prisstigningen (konsumprisindeksen) endte på 5,5 prosent.

– Det betyr at de fleste opplevde reallønnsnedgang, og at kjøpekraften blir forverret for tredje år på rad. Dette er en trend som må snus, og i 2024 forventer vi en betydelig reallønnsvekst for lærerne og barnehagelærerne, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet og forhandlingsleder for Unio kommune.

Fortsatt bemanningskrise

Tallene viser at kommunesektoren endte opp med et bedre resultat enn frontfaget i fjor, men Røsvoll minner om at en svale gjør ingen sommer.

– Fortsatt er det mye som gjenstår. Hvis KS nå har innsett at de må ha en mer fleksibel tilnærming til frontfagsrammen, slik at det i tiden fremover blir bedre oppgjør for offentlig ansatte, så er vi på riktig vei. Men hvis dette var et engangstilfelle, så hjelper det lite.

Han minner om de mange utfordringene som landets kommuner har, både med å rekruttere og å beholde kvalifisert personell.

– Innenfor undervisning og helse er situasjonen prekær. Det står over 17.000 ansatte i undervisningsstillinger uten lærerutdanning i landets klasserom. Det mangler godt over 5000 sykepleiere. Samtidig står hver tredje plass ledig i landets lærerutdanninger. Dette er kritisk for Kommune-Norge, skjevhetene er enorme, sier Røsvoll.

Ansatte med inntil fire års høyskole-/universitetsutdanning, som blant annet sykepleiere, barnehagelærere og adjunkter, tjener nesten 200.000 mindre enn de med tilsvarende utdanning i industrien.

For lærere i skolen med mer enn fire års utdanning er differansen til ansatte i industrien med samme utdanningsnivå på over 300.000 kroner.

– Det er svært store beløp, og en av grunnen til at mange kloke hoder forsvinner fra kommunal sektor. Dette gapet må tettes om vi skal få godt kvalifiserte folk til å velge og å bli værende i kommunene, sier Røsvoll.

Ser man på akkumulert lønnsvekst de siste fem årene, så ser man også at undervisningsansatte har blitt hengende etter: Mens de har hatt en lønnsvekst på 16,9 prosent, har industrien hatt hele 18,4 prosent. Nasjonalregnskapet viser at lønnsveksten i samfunnet som helhet har vært på 21,3 prosent i den siste femårsperioden. Dette er 4,4 prosentpoeng mer enn for undervisningsansatte.

Fleksibel praktisering av frontfaget

Han understreker at privat sektor bruker lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere nødvendig arbeidskraft. Da er det helt nødvendig å gjøre det samme i offentlig sektor.  

– Derfor er det så viktig at frontfaget blir praktisert mer fleksibelt. Et av hovedmålene med frontfagsmodellen er jo nettopp å sikre rekruttering til hele arbeidslivet! 

– Nå taper offentlig sektor altfor ofte kampen om høyt utdannet arbeidskraft siden lønna er for lav og belastningen er så stor. Det blir igjen et problem for både innbyggere og næringsliv i Norge – som er avhengige av en velfungerende velferdsstat.

Oppgjør på linje med andre

Røsvoll minner også om at det er lett å bli forvirret over de TBU-tallene som ble presentert i formiddag. Her står det nemlig at kommuneansatte samlet fikk en lønnsøkning på 5,6 prosent i 2023, mens de som jobber i undervisning fikk hele 6,1 prosent.

– Lærerne og barnehagelærerne fikk et oppgjør i fjor helt på linje med andre i kommunal sektor, selv om det ved første øyekast ikke virker slik.

– Årsaken er lærestreiken i 2022. Et unormalt stort overheng gjør at 2023-tallene ser langt høyere ut for undervisningssektoren enn de er. Ser du bort fra streiken i 2022, og det påfølgende overhenget, så er lønnsøkningen på 5,4 prosent. Det gjelder både for de som jobber med undervisning og for alle ansatte i tariffområde KS, understreker Utdanningsforbundets leder.

Også utvalgsleder for TBU, Geir Axelsen, poengterte dette flere ganger under fredagens pressekonferanse, og sa at man må trekke fra 0,7 prosent av tallet som viser lønnsutviklingen i undervisningssektoren.

Her kan du lese hele TBU-rapporten. Merk at dette er en foreløpig rapport, og tall kan bli endret.

Her kan du lese hva Unio sier om TBU-tallene: «En svale gjør ingen sommer».