Hvert år i februar presenterer det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) foreløpige tall for fjorårets lønnsutvikling. For lærernes del er det lite lystig lesning:

TBU anslår i sin foreløpige rapport før lønnsoppgjørene at årslønnsveksten i de store forhandlingsområdene endte på 4,1 prosent. Årslønnsveksten for industrifunksjonærer og ansatte innen finans var på fem prosent. Lærerne måtte imidlertid klare seg med en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 3,3 prosent.

– Lærerne taper terreng, nok en gang. Dette viser store svakheter med frontfaget. Det er tydelig at funksjonærene og lederne i privat sektor ikke forholder seg til frontfagsramma, sier Steffen Handal.

Store, samfunnsmessige kostnader

Utdanningsforbundets leder mener prisen å betale kan bli svært høy.

– Lærene taper på dette, elevene taper, samfunnet taper. I dag står hver fjerde plass på lærerutdanningen ledig. Hver femte person som underviser i landets klasserom mangler lærerutdanning. Er det dette vi ønsker å møte kunnskapssamfunnet med? En skole uten godt utdannede lærere rammer elevenes læring, vår fremtidige konkurransekraft og dermed nasjonen.
 
– Frontfagsmodellen fremstilles som økonomisk forsvarlig, men det fungerer jo helt uansvarlig når resultatet av den er at skolen tappes for lærere. Ingen må bli overrasket om mange elever møter tomme klasserom uten lærere til høsten. Vi vet at en rekke lærere søker andre jobber, og at mange flere vurderer det.

– Men er ikke fjorårets lønnstall for undervisningsgruppene så lave på grunn av streiken?

– Streiken forklarer noe av tapet, men ikke alt. Lærerne ble for sjette år på rad gjort til lønnstapere, og det var derfor vi måtte gå til streik. Vi må ikke tro at dette er en enkeltstående hendelse. Dette er en trend, og på fredag opplevde vi gjennom Rikslønnsnemdas kjennelse at vi også straffes økonomisk for å streike. Lærerne burde hatt et lønnsløft i fjor. KS sørger istedenfor at vi halter etter alle andre.

Utdanningsforbundet gikk, sammen med to andre lærerorganisasjoner, altså til streik for et snaut år siden. Bakgrunnen var at lærerne de fem siste lønnsoppgjørene hadde kommet dårlig ut. 2022 ble således det sjette året på rad at undervisningsansatte tapte terreng:

Dagens TBU tall bekrefter denne trenden. Mens frontfaget hadde hatt en samlet lønnsvekst på 15,9 prosent den siste femårsperioden (anslag på 14,9), har årslønnsveksten for undervisningsansatte vært på 13,2 prosent. For kommunen som helhet har årslønnsveksten vært 15,2 prosent i den samme perioden. Det er altså landets lærere som drar kommunenes lønnstall betydelig ned.

Flere grep vurderes

Nå etterlyser Handal flere tiltak.

– Systemet må endres, vi kan ikke fortsette slik. Lærerne taper år etter år. Også årets tall viser store svakheter med frontfagsmodellen. Legitimiteten til systemet svekkes, og rekrutteringen til offentlig sektor, og læreryrket i særdeleshet, trues.

Utdanningsforbundets leder mener det er flere grep som kan tas.

– En mulighet er å lage et eget lønnskapittel for lærerne, og samtidig gi lærerne et løft.

– Men, hvis ikke de kommunale oppgjørene presser opp ramma og gir mer spesielt til lærerne, så må det komme en politisk løsning som sikrer at det står lærerutdannede lærere i klasserommene.

At det i årets mellomoppgjør må komme mer til kommunalt ansatte og lærernes i særdeleshet, er Handal svært tydelig på.

– Vi MÅ ha en mye høyere ramme i kommunene, og det MÅ gis mer til lærerne.

– Dersom KS velger å fortsette på sitt spor er det en oppskrift på konflikt. Ingen må bli overrasket over at KS dermed kan presse frem en ny lærerstreik. Det bør de unngå, slik at ikke tredjepart igjen blir rammet.

– Åpenbart at det lønner seg å jobbe i det private

I flere år på rad har funksjonærene i privat sektor kommet bedre ut av lønnsoppgjørene enn de som jobber i det offentlige. Dette er med å undergrave frontfagsmodellen, påpeker Handal.

Dagens foreløpige TBU tall viser eksempelvis at en lærer med mer enn fire års høyere utdanning har en snittlønn på 663 360, mens en ansatt med tilsvarende utdanningslengde i industrien har en snittlønn på 969 600. Dette er en differanse på 306 240 kroner.

– Dette er enda et år hvor frontfaget viser sine svakheter, det er altfor mange som ikke forholder seg til ramma. Industrifunksjonærene har en lønnsvekst på 5,0 prosent, det samme har de som jobber innenfor finans. Dette er yrkesgrupper med om lag den samme utdannelseslengden som våre medlemmer.

– Lønnsnivået deres er betydelig høyere enn hva det er for landets lærere. Det er dessverre blitt slik at det er åpenbart at det lønner seg å jobbe i det private. I et arbeidsmarked hvor det er kamp om de kloke hodene ser vi nå at kommunene mister sine beste folk, sier Utdanningsforbundets leder. 

Les også: TBUs foreløpige rapport (regjeringen.no)
Les også: – Frontfaget gjelder kun for noen, ikke for alle (Unio.no)