Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om 5.–10.trinn. Hovedmålet for meldingen skal være å utforske og beskrive hvordan skolen i større grad kan ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling. Meldingen skal blant annet se på hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert, slik at elevene kan lære mer og trives bedre.

I arbeidet med stortingsmeldingen skal regjeringen særlig svare på tre hovedutfordringer:

• For mange barn og unge opplever psykisk plager og stress. Mye skjermtid preger hverdagen.
• For mange elever går ut av ungdomsskolen med for svake resultater.
• For mange elever sliter med motivasjonen, og motivasjonen har gått ned på 5.–7. trinn.

Ønsker du å gi dine innspill? Da kan du gjøre det her (frist 1. juli).

Dette sier lærerne i Utdanningsforbundets fokusgruppeintervjuer

Som et bidrag til at lærernes erfaringer og synspunkter skal kunne inngå i regjeringens kunnskapsgrunnlag for den kommende stortingsmeldingen, har Utdanningsforbundet gjennomført fokusgruppeintervjuer blant 16 medlemmer som underviser på mellomtrinnet eller ungdomstrinnet.

Flere av lærerne i intervjuene trekker frem elevmedvirkning som en uutnyttet ressurs og et virkemiddel som kan bli viktig i møte med de utfordringene regjeringen beskriver. Det legges sterk vekt på elevmedvirkning i LK20 og lærerne spør om ikke skolenes arbeid med nye læreplaner må få virke litt lenger før eventuelt nye satsinger blir iverksatt.

Et budskap fra lærerne er at det videre arbeidet med å utvikle en mer motiverende skole ikke utelukkende må ha som mål å gjøre undervisningen praktisk. Arbeidet bør også ta opp i seg og vurdere videreutvikling av andre metoder som benyttes i skolen for å nå samme formål, slik som elevmedvirkning, tilpasning og variasjon av undervisningen.

Hva må til for å få en mer praktisk skole?

Og selv om lærerne mener at de nye læreplanene åpner for en mer praktisk undervisning, vurderer de samtidig at personal- og tidsressursene de har til rådighet gjør det vanskelig å realisere det. De vurderer derfor at noe må prioriteres bort for å få det til, men at de selv ikke har mandat til å gjøre denne prioriteringen. En lærer sier:

– Da må det være en prioritering fra skoleledelsens side, så vi kan prioritere bort noe annet så vi skal få tid til å gjøre det på denne måten. For det føler vi at vi ikke har mandat til å gjøre, at da kutter vi de målene der bort. Så det er vanskelig for oss, for vi vil jo være pliktoppfyllende og gjøre det vi er satt til å gjøre. For vi er jo forplikta til det.

Her kan du lese mer om hva lærerne sier i Utdanningsforbundets fokusgruppeundersøkelse.

Utdanningsforbundets nestleder, Terje Skyvulstad, er enig.

– Lærerne ser at elevene trenger en mer praktisk skole, og mener at det er å slå opp åpne dører å fremme dette som en «ny erkjennelse». Mange lærere synes også at variert undervisning er like viktig som praktisk undervisning – og at sterkere elevmedvirkning er viktig for å kunne forbedre skolen.

Forutsetter tydelige prioriteringer

Videre er lærerne tydelige på at det er nødvendig at eventuelle planer må følges opp av rammer i form av bedre bemanning, en tydelig prioritering fra skolemyndigheter og ledelse, kompetanseheving og egnede lokaler og utstyr som gjør det mulig å realisere målsettingene.

– Lærerne ser at praktisk undervisning tar mye tid, krever spesialrom og materiale, som skolene ikke har. Det trengs ikke flere målsettinger som det ikke er praktisk mulig å oppfylle.

– Praktisk undervisning krever ofte lange økter/ sammenhengende tid. Slik er ikke skoledagen vanligvis organisert, minner Skyvulstad om.