I går var det duket til debatten Kan skolen utjevne forskjeller? på hovedprogrammet under Arendalsuka. Her møtte Utdanningsforbundets leder blant annet kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), SVs Freddy Øvstegård og Venstreleder Guri Melby.

Ifølge Stoltenbergutvalget er det 160 ganger mer sannsynlig at en jente med minst en foreldre med høyere utdanning oppnår toppresultat, enn at en gutt med to foreldre med bare grunnutdanning gjør det. Rammen for debatten var om skolepolitikken kan utjevne sosiale forskjeller, og om det bør være et sentralt mål for den.

Skolens jobb?

Det hviler en slags forventning til skolen om at den skal utjevne sosiale forskjeller, slik har det vært i mange år uavhengig av hvem som sitter med makta.
Handal trakk fram under debatten at mange lærere også rapporterer at de føler et press om at dette er deres oppgave å løse. Utdanningsforbundets leder var samtidig tydelig på at det ikke vil være mulig for skolen alene å skulle kunne utjevne sosiale forskjeller.

– Er det å utjevne sosiale forskjeller skolens jobb? Det står ikke i politiske dokumenter, sa Handal med referanse både opplæringsloven og læreplanverkets overordnede del der dette ikke er omtalt.

– Så egentlig har vi trodd at det er skolens oppgave uten at det er det.

– Å tro at skolen skal motvirke all ulikhet som bygges utenfor skolen, det går ikke. Vi kan ikke levere på det, sa Handal, og viste også til fakta servert av forskere fra NTNU og NOVA som innledet debatten.

Lærerkompetanse = bedre skole

Samtidig rettet Handal under debatten oppmerksomhet mot lærermangelen i Norge: For nok lærerkompetanse vil gjøre skolen bedre for alle.
Statistikk viser at nesten hver femte person som underviser i skolen mangler lærerutdanning. Det tilsvarer 16.400 årsverk.

– I dag går elever inn i norske skoler der alle lærere har lærerutdanning, andre elever går inn i skoler der 40 prosent ikke har lærerutdanning. Vi kan begynne der, sa Handal til politikerne i panelet.

– Vi er i en situasjon med stor lærermangel i landet. Vi har gjort nesten alt bortsett fra å bruke lønn for å rekruttere og beholde lærere. Det må være frustrerende for politikerne og se at vi har en arbeidsgiver som nedprioriterer lærerne.

Også trivsel og mestring

Anders Bakken fra NOVA/OsloMet trakk i sin innledning til debatten fram at studier viser at familie betyr mer for elevene enn skole.

– Sosial ulikhet i skolen handler om at elevene kommer med ulik bagasje hjemmefra, de har ulike forutsetninger, sa Bakken.

Ifølge Bakken reproduseres sosiale forskjeller. Forskeren viste til at språklige, biologiske og økonomiske faktorer også er blant det som spiller også inn ved siden av utdanningsnivå hos foreldre: Ulikhet i skolen er påvirket av det som skjer utenfor skolen – også blant annet i fritidsaktiviteter, i boligmarkedet og annet.

NTNUs Ingvil Bjordal trakk blant annet fram fra forskningen at fritt skolevalg bidrar til polarisering langs etniske og sosiale skillelinjer.

– Dette får betydning også blant annet for skolens rammevilkår og ressurser. De skolene som trenger det mest får svekket ressurstilgangen, påpekte forskeren.

Under debatten som fulgte var Handal også opptatt av elevenes mestringsfølelse og trivsel i skolen, og at alt fokus ikke må rettes mot prestasjoner og resultater.

– Vi må gjøre alt vi kan for at hvert enkelt barn skal lykkes. Ingen sier at det ikke er viktig. Men å tro at alle skal nå det samme målet uavhengig av sosial bakgrunn, det går ikke. I utdanningspolitikk kan man også bidra til å forsterke sosiale forskjeller, understreket Handal.