Denne påsken har mange unge mennesker sittet og lurt på hva som skal stå på toppen av lista over framtidens drømmeyrker. Det gjør de fordi fristen til å søke høyere utdanning er rett over påske. De siste årene har vi dessverre sett at færre har valgt å søke på lærerstudiene. Denne trenden må snus! Det gjør vi best ved å formidle kunnskap og vise respekt for lærerutdanningene og lærerprofesjonen.

Mangel på nok kvalifiserte lærere, som har lærerutdanning, er en kjempeutfordring for barnehager og skoler. Her har nasjonale og lokale myndigheter, eiere, arbeidstakerorganisasjoner og lærerutdanningsinstitusjonene en felles utfordring. Vi vet at en av forutsetningene for å skape gode barnehager og skoler er nok lærere. Lærerkompetanse er viktig for det enkelte barn og den enkelte elevs læring og utvikling, men også for å opprettholde et desentralisert samfunns- og næringsliv.

Vi som er tett på skole og barnehage må bli flinkere til å vise fram den sammensatte lærerrolla, og vi må fortelle om hva en lærerutdanning er, og hvilke muligheter den gir. Innleggsforfatterne

Vi trenger søkere som er motiverte, kunnskapsrike og som har nødvendige forutsetninger til å gjennomføre utdanningen. Men det er også viktig med et mangfold blant studentene, og derfor er det bra at regjeringen har endret opptakskravene til grunnskole- og lektorutdanningene, og slik åpnet opp for studenter med bredere interesser.

Det er få utdanninger i norsk høyere utdanning som har vært gjennom så hyppige reformer som lærerutdanningene, og som har fått så stor politisk oppmerksomhet. I dag er lærerutdanningene profesjonsrettede, forskningsbaserte og integrerte utdanninger. Dette er en styrke ved norsk lærerutdanning, og det bidrar til å styrke læreryrket som profesjon. Fra et lærerutdannings- og profesjonsperspektiv er det vanskelig å forstå at en over tid kan jobbe som lærer uten godkjent lærerutdanning.

Unntaksbestemmelsen er blitt «normalordning»

Likevel løses lærermangelen i mange kommuner ved å ansette lærere som ikke har en lærerutdanning. Opplæringsloven er rigget for å sikre at det er nok lærere, og at de har lærerutdanning. Så finnes det en unntaksbestemmelse, som sier at det kan ansettes andre med relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Denne paragrafen er ment som en nødløsning dersom kommunene ikke får tak i lærere med lærerutdanning. I dag blir denne unntaksbestemmelsen i en del kommuner brukt som en «normalordning», og som en helt relevant og akseptabel vei til lærerjobb. Denne praksisen må vi få en slutt på.

En mer spennende lærerrolle

Vi har lange tradisjoner for samarbeid om praksis og utvikling i lærerutdanningene.
Vi har tro på at samarbeidet gir oss en enda mer spennende lærerrolle: Flere stillinger som er delt mellom skole/ barnehage og lærerutdanning. Lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbarnehager som knytter universitetet sammen med praksishverdagen. Ordningene med offentlig sektor -Phd kan bidra til at lærere kan utvikle profesjonsutøvelsen til også drive forskning. Et sterkt partnerskap bidrar dermed til enda bedre lærerutdanninger og bedre barnehager og skoler.

Lønn og arbeidsvilkår

Attraktiviteten til læreryrket dreier seg om ulike forhold. Dels dreier det som om lønn og arbeidsvilkår, dels dreier det seg om muligheten for variasjon og for å lykkes i jobben og muligheter for karriereutvikling. En profesjonsrettet, forskningsbasert og integrert lærerutdanning er viktig for at den enkelte lærer skal lykkes i jobben.

20. april er søknadsfristen for å søke opptak til lærerutdanningene. Å fortelle om læreryrket kan bidra til økt søkning, og at lærerutdanningene fyller studieplassene. Det vil være et viktig bidrag for å sikre lærere med godkjent lærerutdanning i alle klasserom i hele landet.

Innlegget har stått på trykk i Khrono 17.04.22.