– Pandemien, lærerstreiken og PBL-streiken er over. Nå skulle vi begynne å konsentrere oss om barn, elever og ansatte igjen. Men så møtes lederne våre med krav om budsjettkutt overalt, sier Tormod Korpås, som også er i sentralstyret i Utdanningsforbundet.

– Kutt i budsjettene til barn og oppvekst, færre lærerstillinger og støttestillinger i skoler og barnehager vil ramme sårbare barn og elever hardest. Er dette virkelig en ønsket politikk fra politikerne? spør Korpås.

Nå ber Korpås fylkeskontorene og lokallagene til Utdanningsforbundet om å brette opp ermene for fullt for å jobbe mot kuttene som skjer over hele landet, og han ber ledere støtte dem i arbeidet. Korpås viser til at medlemmer varsler om til dels kraftige kuttforslag i budsjettene for store deler av utdanningssektoren.

– Lærerstillinger fjernes, laget rundt elevene tynnes ytterligere ut. Dette må vi få stoppet mens det ennå er i tid, og budsjettene ikke er vedtatt i kommune- og fylkesstyrene, understreker Korpås.

Flere skole og barnehage-kutt

Da han nylig møtte tillitsvalgte ledere på kurs på Lillestrøm, var tematikken sentral.
Utover høsten og frem mot jul jobber kommuner og fylkeskommuner med neste års budsjetter. Korpås sier at medlemmer melder om at det rundt i landets finnes kutt-forslag som dette:

• Nedlegginger av skoler og barnehager.
• Sammenslåinger av virksomheter under en styrer eller rektor.
• Lærer- og ansattmangel. Særlig er dette utfordrende i nord og i små kommuner. Korpås trekker fram kjente forhold som hvor stor andel ufaglærte som jobber i skolen, men nå er det slik flere steder at det heller ikke er ufaglærte å oppdrive. Noen styrere sier at de omtrent forsøker å rekruttere voksne fra gata – «hvis du ikke er tidligere straffedømt, så kan vi bruke deg»
• Yrkesfag-lærere er mangelvare over hele landet. Små fag er spesielt utsatt. Her er det gjerne lønnsnivået som står i veien for rekruttering.
• Begrepet «helhetlig planlegging av oppvekst» mente en av lederrådsrepresentantene burde omdøpes til «Hvordan kutte i poster til barn og unge».

– Elever og barn i sårbare situasjoner har vært en gjenganger siden Norge ble stengt av korona. Under lærerstreiken kom de samme stemmene på banen igjen: Politikere, foreldre, barneombudet og kommuneleger: Uten skolen, lærerne og en god oppfølging, kan det gå veldig galt med dem, var poengene som ble trukket fram, sier Korpås.

– Men hva sier lokale helsemyndigheter nå når disse kuttene kommer på bordet? Under pandemien var det søkelys på å holde skolene og barnehagene åpne mens smitten herjet, og de samme argumentene ble brukt under lærerstreiken. Hva tenker FUB, FUG og barneombudet og lokalpolitikerne nå?

Korpås trekker også fram en fersk rapport om situasjonen i PP-tjenesten som er utført av Nordlandsforskning. Den dokumenterer blant annet at dagens PP-tjeneste ikke er tilstrekkelig til få gjort lovpålagte oppgaver, og at PP-tjenestens ledere er usikre på om tjenesten er rustet til å påta seg nye oppgaver.

– Sviktes daglig

Korpås minner om at da regjeringen stanset lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd så ble hensynet til elevenes (psykiske) helse veid tungt.

– Og det selv om dette ikke akkurat er lærernes eller skolens ansvar, understreker Korpås.

– Samtidig ser våre ledermedlemmer nær sagt daglig at disse elevene og barna sviktes på mange måter utenfor skole og barnehage, og at politikerne og bevilgende myndigheter sjelden stilles til ansvar for sviket. Omsorgen fra kommunene oppfattes nok som svært hul av mange av oss.

Korpås mener lederrepresentanter må støtte opp under det politiske arbeidet i fylkes- og lokallagene, og bidra til at det viktige lederperspektivet blir synliggjort.

Tormod Korpås

leder for lederrådet

• Twitter

E-mail: [email protected]