I går mandag ble streiken, som startet 20. juni med første uttak i Bergen, trappet opp. Det betyr at lærere i fjorten kommuner og 10 fylkeskommuner– fra nord til sør i landet – nå er i streik.

– Ingen av disse lærerne streiker med lett hjerte, sa lederen av Utdanningsforbundet fra scenen på Lillestrøm torv i går, og viste til at det lærere aller helst vil er å møte elevene sine, særlig etter sommerferien.

– Men lærere må tenke lenger enn dette semesteret, eller dette skoleåret. Vi streiker for framtidas skole.

En nødvendig og unødvendig streik

Handal var i appellen tydelig på at streiken både er helt nødvendig, men også helt unødvendig.

– Streiken er unødvendig fordi KS kunne ha funnet en løsning for skoleverket i dette oppgjøret. De kunne tatt konsekvensen av tall og statistikk som viste at lærerne hadde vært lønnstapere i fem oppgjør på rad, sa Handal.

I Lillestrøm var det stappfullt av flere tusen engasjerte streikende lærere og støttespillere under gårsdagens streikearrangement. Også elever og foreldre kom for å vise sin støtte til lærerne.

Stort frammøte og engasjement med kamprop og applauser preget også streikearrangementene andre steder i landet – i Askim, Stjørdal, Gjøvik, Harstad, Porsgrunn, Arendal, Bergen, Modum, Molde, Steinkjer, Haugesund. Tromsø og Bodø.

Under appellen i Lillestrøm pekte Handal på at lærenes lønnsutvikling, siden KS tok over arbeidsgiveransvaret i 2004, har vært mer enn 14 prosent lavere enn for andre ansatte i kommunene:

– KS vet dette like godt som oss, og de kunne ha brukt sjansen til å snu utviklingen. De kunne ha vist at de har ambisjoner for skolen, og at de vil bygge en sterk lærerprofesjon. KS kunne ha uttrykt dette i årets oppgjør – det var rom for dette innenfor ramma.

– Men KS valgte nok en gang bort lærerne, konstaterte Handal.

Og:

– For sjette gang på rad gjorde de lærerne i skolen til lønnstapere. Derfor er denne streiken nødvendig.

Plakater og bannere til lærerne på streikearrangementene landet rundt, hadde også et tydelig språk: «Alle vil ha drømmelærere, kommunen vil ha rømmelærere», «Lønnspolitikk er utdanningspolitikk», «Nok er nok», «Kjære kommuner, hvor mange lærere er dere villige til å miste?». «Med kvalifiserte mattelærere ville KS forstått tallene!», er bare noen eksempler. Og ikke minst: «Skal dere satse på elevene, må dere satse på lærerne».

Lønn og lærermangel

– Samtidig som lærerne blir gjort til lønnstapere, har vi en kritisk mangel på utdannede lærere. Nesten hver femte lærer i skolen mangler lærerutdanning, sa Handal i appellen.

– 40 000 lærere har valgt en annen arbeidsplass enn skolen. Søkningen til lærerutdanningene synker for tredje år på rad. Lærerlønna bidrar til denne utviklingen. Lærerlønna forteller oss at utdanning ikke lønner seg i skoleverket.

Handal viste til at lærere med mer enn 4 års universitet- og høgskoleutdanning, har et lønnsnivå som er 260 000 lavere enn i industrien – og 50 000 lavere enn ansatte med tilsvarende utdanningslengde i kommunal sektor.

– Derfor er denne streiken helt nødvendig, sa Handal, og manet til samhold med de streikende.

– Vi må alle sammen bidra til at KS – vår forhandlingsmotpart – forstår sammenhengen mellom lærerlønn – lærerrekruttering – og en god skole for alle elever, sa Handal.

Utdanningsforbundet har over 185 000 medlemmer, av disse er 95 000 i KS-området, som nå er i streik.

– Vi må alle sammen bidra til at også politikere forstår denne sammenhengen. For det er ikke KS som eier skolen! Vi er alle eiere av skolen – vi deler ansvaret for skolen! Og politikere på lokalt og sentralt nivå må ta ansvaret – for skolen og for elevene.

Budskapet til KS, lokalpolitikere og nasjonale myndigheter er klart:

– Skal dere satse på elevene - må dere satse på lærerne!