Statsbudsjettet: – Ikke ambisiøst nok
– Jeg mener regjeringen og SV med denne avtalen dessverre viser for lave ambisjoner for skolen og barnehagen, sier Utdanningsforbundets Steffen Handal om statsbudsjettforslaget som kom i går.
Statsbudsjettet: – Ikke ambisiøst nok
– Jeg mener regjeringen og SV med denne avtalen dessverre viser for lave ambisjoner for skolen og barnehagen, sier Utdanningsforbundets Steffen Handal om statsbudsjettforslaget som kom i går.
Han reagerer spesielt på at tiltak som skal bøte på tapt progresjon i skolen som følge av pandemien reduseres med 10 prosent i budsjettavtalen.
– Det er ikke til å forstå at stortingsflertallet kan finne på å kutte 10% av bevilgningen til tiltak etter korona – en bevilgning som i utgangspunktet var altfor lav, sier Handal.
Gratis halvdagsplass i SFO for alle førsteklassinger er blant endringene som SV fikk gjennomslag for i budsjettforhandlingene med Ap og Sp. Finansieringen av dette er problematisk mener Utdanningsforbundets leder.
– Billigere SFO er viktig for de rød-grønne, men det må ikke finansieres ved å kutte i skolebudsjettene. Barn og unge fortjener bedre.
Kutter lærerspesialistordningen
Budsjettavtalen mellom de tre partiene legger også opp til å avvikle lærerspesialistordningen.
– Dette er et brudd med Hurdalsplattformen som sier at ordningen skulle videreutvikles og partsforankres. Det har vi støttet. Jeg må nesten spørre om regjeringen har lagt dette punktet i plattformen i skuffen bare for å kunne kutte 75,4 millioner i skolen, spør Handal.
Ambisjonene synes ikke
Utdanningsforbundet mener Hurdalsplattformen har et godt ambisjonsnivå på barnehagesiden, men mangler konkrete bevilgninger.
– Ambisjonene synes ikke i budsjettet. På samme måte anerkjenner regjeringsplattformen skolens aller viktigste sak, lærermangelen og elevenes rett til lærer med godkjent lærerutdanning. Dette finner vi heller ikke igjen i budsjettet.
Handal mener at dersom regjeringen og SV skal innfri i barnehage- og skolepolitikken, må det synliggjøres i budsjettene.
– Og da mener jeg allerede fra revidert statsbudsjett til våren. Her må ambisjonsnivået flere hakk opp.
Lokalt må vi se en skikkelig styrking av barnehagene og skolene. Dersom det ikke skjer, må regjeringen styre pengebruken til disse sektorene.Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet
I budsjettforslaget som ble presentert i går ligger en økning i kommunenes budsjetter og også en økning i fylkeskommunenes rammetilskudd. Her er Handal spent på hvor mye som vil bli brukt innen utdanning.
– Det gjenstår å se hvordan kommunene og fylkeskommunene bruker de økte overføringene fra staten. Lokalt må vi se en skikkelig styrking av barnehagene og skolene. Dersom det ikke skjer, må regjeringen styre pengebruken til disse sektorene, fastslår Handal.
- Regjeringen skal innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer.
- Regjeringen skal fremme tiltak for å sikre økt åpenhet i virksomheten til private tilbydere av offentlig finansierte velferdstjenester. Det skal omfatte et offentlig register over alle private virksomheter som leverer slike tjenester.
- Regjeringen skal utrede forslag om å stille krav til at selskaper som leverer offentlig finansierte velferdstjenester, organiseres i egne rettssubjekter hvor det ikke er tillatt å drive annen virksomhet enn slike tjenester.
- Regjeringen skal i forskrift og lovforslag innføre meldeplikt til kommunen når eiendomsrett til barnehage i kommunen blir overført til andre enn staten eller den fylkeskommune der eiendommen ligger. Det skal utredes hvordan det kan innføres en forkjøpsrett for kommuner.
- Regjeringen skal fremme forslag for å gjeninnføre kommunenes rett til å føre tilsyn med private barnehager. Det skal omfatte muligheten for kommunene til innsyn i alle økonomiske disposisjoner i barnehager i kommunen som mottar tilskudd.
Hovedtrekkene fra avtalen som berører utdanning:
Kommuneøkonomi
Rammetilskuddet til fylkeskommunene styrkes med 500 millioner kroner utover Støre-regjeringens budsjettforslag. Økningen er begrunnet med behov i kollektivtrafikken, men vil kunne bidra til å lette presset på økonomien i fylkeskommunene på kort og mellomlang sikt.
Grunnskole
Lærerspesialistordningen avvikles. Avtalen spesifiserer ikke når og hvordan dette skal skje, men ut ifra beløpet kan det se ut som det skal skje fra høsten 2022 eller fortløpende ettersom de 1-årige stillingene utløper.
Korona
Tiltak for å redusere tapt progresjon i skolen for sårbare elever reduseres med 10 prosent tilsvarende 24 millioner kroner.
SFO
Det innføres gratis plass på SFO for alle førsteklassinger 12 timer i uken. Dette tiltaket har en helårseffekt på 1,4 mrd. kroner, men i avtalen ser det ut som det skal starte fra høsten 2022. Dette innebærer at tiltaket vil måtte finansieres med i overkant av 600 millioner i 2023.
Barnehage
Tilskuddet til økt pedagogtetthet i barnehager i levekårsutsatte områder styrkes med 15 millioner kroner i forhold til Støre-regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Dette kommer trolig i tillegg til regjeringen- Solbergs forslag om 20 millioner kroner til et slikt forslag. Til sammenlikning har Oslo kommune alene brukt 100 millioner kroner på tilsvarende satsing.
Utenriksdepartementet
Programmet skatt for utvikling styrkes med 72 millioner kroner. Dette er positivt da nasjonal ressursmobilisering er avgjørende for varig finansiering av utdanningssektoren i et land. I forliket er det ikke funnet plass til å reversere regjeringen Støres foreslåtte halvering av støtten til Global Partnership for Education (fra 3,7 mrd. til 1,85 mrd. i perioden 2021-2025). Det er beklagelig, da strukturelle løsninger er viktig for at alle skal få sin rett til utdanning oppfylt.
Budsjettforslaget skal debatteres i Stortinget førstkommende torsdag.
Sitert
leder av Utdanningsforbundet