En fersk rapport går nærmere inn på hvordan arbeidssituasjonen til rådgivere er ved norske ungdoms- og videregående skoler. Den er basert på en spørreundersøkelse til rådgivere ved alle skoler med ungdomstrinn og videregående skoler i Norge. Også skoleledere har fått noen spørsmål.
Rapporten tegner et bilde av et praksisfelt med relativt stor «strekk i laget» når det gjelder kompetanse, arbeidsoppgaver og ressurser.

Rådgiving blir ikke alltid anerkjent som en sentral oppgave i skolens aktivitet, men kan bli sett på som noe som ligger på litt utenfor skolens viktig oppgaver, viser funnene.

Her kan du lese rapporten «Utdannings- og yrkesrådgiving og sosialpedagogisk rådgiving i norsk skole anno 2020. En kartlegging av ressurser og arbeidsoppgaver til rådgiving i skolen i Norge».

Hovedfunn viser at svært mange viktige og varierte oppgaver inngår i en rådgivers arbeid, både knyttet til administrasjon, systemarbeid, og samarbeid med et bredt utvalg aktører i og utenfor skolen. Rapporten viser til at rådgiverne savner mer tid til individuell elevkontakt.

Pedagogiske vaktmestre

I tillegg til alle rådgivingsrelevante oppgaver, opplever mange at de må være en slags «pedagogisk vaktmester» i skolen, og at de blir gitt oppgaver som ikke hører naturlig hjemme hos rådgiver, og det vises til at forskriftens formuleringer gir rom for å definere mange ulike aktiviteter inn i rådgiverfunksjonen. Det gjør situasjonen enda vanskeligere.

Tidsressursen er for liten: 70 prosent av utvalget oppgir at de bruker mer enn den lovfestede minimumsressursen på rådgivning. Flere funn tyder på at den er satt for lavt og ikke henger med på utviklingen av rådgivernes rolle på skolene.

«Det er et stort tankekors at ressursen til rådgivning har stått stille i mange år til tross for de økte utfordringene samfunnet står overfor både når det gjelder sosiale og psykiske forhold, og de mange mulighetene ungdom møter når det gjelder veivalg og livsplanlegging», uttaler en skoleleder. i rapporten

Mange rådgivere opplever en generelt liten forståelse for rollens betydning i skolen, og ser behov for en opprydding i arbeidsoppgaver, og en klarere stillingsbeskrivelse nasjonalt og lokalt. Flere opplever at skole og skoleeier har liten innsikt i det rådgiver arbeider med, og at de derfor ikke tar tak i ressurssituasjonen.

«La rådgiver få lov til å gjøre rådgivers oppgaver», sammenfatter manges syn.

Forskerne bak undersøkelsen mener blant annet at rådgiverrolle og - funksjon kunne blitt bedre om flere aktører kunne delt på oppgavene: Karriereveiledere, sosiallærere og -arbeidere, helsesøster, barne- og ungdomsarbeidere, PPT, Statped, opplæringskontor, politi, frivilligheten, NAV og andre.

Korona utfordrende

Også rådgivningen under den pågående pandemien, er et tema i undersøkelsen.

Både rådgivere og skoleledere opplever at det tekniske knyttet til digital rådgiving har vært på plass, og at elevene har mestret det. Mange hadde også klare retningslinjer for hvilke elever som trengte ekstra oppfølging, og mange skoleledere mener at behovet for rådgivning ikke ble mindre.

Funnene viser også at få rådgivere har opplevd at elevene tok mer kontakt under skolens nedstenging. Og rådgiverne er i snitt enige i at det ble mindre søkelys på rådgiving på skolen i perioden, og noen ble satt til andre oppgaver. Rådgiverne er tydelige på at denne perioden har slått negativt ut for noen elever.

«For elever med utfordringer var koronaperioden svært vanskelig. De er svake på digitale verktøy og trivdes svært dårlig med nettundervisning».

Alt i alt opplever rådgiverne og lederne som har deltatt i undersøkelsen at kvaliteten på rådgivingstjenesten ved skolen er relativt god. Men rådgiverne savner mer tid til direkte elevkontakt, den gode samtalen - nettopp det elever har fremhevet som en sentral del av god rådgiving.