Regjeringen la i dag fram sitt siste statsbudsjett. Forslaget til statsbudsjett for 2022 legger blant annet opp til en økning av de frie inntektene til kommunene på 2 milliarder kroner. Det er alt for svakt, mener leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

– Dette kommuneopplegget fra regjeringen er ikke svaret på å løse utfordringen med for mange ukvalifiserte i undervisningsstillinger i norsk skole, sier han.

Han har store forventninger til den nye regjeringen på dette området og forventer at den følger opp valgløftene om en styrket kommuneøkonomi allerede i tilleggsproposisjonen.

– Vi må se en kraftig styrking av kommuneøkonomien, både for å sikre kvaliteten i utdanningssektoren, redusere antall ukvalifiserte i undervisningsstillinger og for å gi rom for en tvingende nødvendig lønnsøkning for lærere, sier Handal.

Regjeringens bevilgning på 240 millioner kroner til tiltak for å støtte barn og unge som følge av konsekvensene av covid-19-pandemien i barnehage og skole, veier ikke opp for et svakt kommuneopplegg.

– Vi hadde store forventninger til regjeringens oppfølging av anbefalingene i Parr-utvalgets rapport om tapt faglig og sosial læring etter koronapandemien, men dette har dessverre ikke regjeringen levert på, sier Handal.

Trengs økte ressurser til Fullføringsreformen

Regjeringen trekker frem videregående opplæring som en av hovedsatsingene i budsjettet, og foreslår 800 millioner for at flere skal fullføre. Satsingen skal være en oppfølging av ulike tiltak i Fullføringsreformen for å nå målet om at 9 av 10 elever skal fullføre.

Vi er positive til målene i Fullføringsreformen som handler om at flere skal fullføre og bestå, men mange av tiltakene vil være svært kostnadskrevende. Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Regjeringens forslag til bevilgninger til reformen er en start på å finansiere deler av reformen som handler om utvidet rett til videregående opplæring. Samtidig åpner den utvidede retten for at skolene skal gi mer tilpasset opplæring til elever som trenger det.

Viktige forutsetninger for mer tilpasset opplæring er derfor ikke tatt hensyn til i budsjettforslaget fra regjeringen.

– Det er skuffende når vi vet at det trengs langt større ressurser for å kunne realisere tiltakene i reformen. Vi forventer derfor at den nye regjeringen vil følge opp Fullføringsreformen med flere friske midler, sier Handal, som også forventer at den satser sterkere på økt lærertetthet og mindre klasser.

Flere lærere er spesielt viktig for kunne fange opp elever som står i fare for å falle fra. I dag mangler en stor andel lærere i videregående opplæring både godkjent lærerutdanning og nok kompetanse i fagene de underviser i.
Midlene regjeringen foreslår skal også dekke tiltak for at flere voksne skal fullføre videregående opplæring.

– Men en slik satsing vil koste og må følges opp med mer ressurser enn hva regjeringen legger opp til i budsjettforslaget, understreker han.

Mer penger til å øke andelen barnehagelærere

Regjeringen vil bruke 120 millioner kroner på flere barnehagelærere i statsbudsjettet for 2022. Den mener dette vil bidra til å nå målet om 50 prosent barnehagelærere innen 2025. 20 millioner av disse vil regjeringen bruke på flere barnehagelærere i levekårsutsatte områder.

– Det er bra at regjeringen følger opp målet om å trappe opp andelen barnehagelærere. Det er også flott at regjeringen ønsker å målrette tiltak mot flere barnehagelærere i levekårsutsatte områder. Dette er et tiltak som er gjennomført i Oslo, og som er hilst velkommen av barnehagene, sier Handal.

De ekstra midlene er lagt i kommunenes frie ramme.

– Vi mener slike midler burde ha vært øremerket for å sikre at de blir brukt til det de skal – nemlig flere barnehagelærere. Det er en utfordring å følge pengene når de blir gitt som frie midler. Når det er sagt – 120 millioner er bra, men dessverre langt fra nok til å møte det totale bemanningsbehovet i barnehagene, peker Handal på.

Finansierer det femte studieåret

I 2017 ble grunnskolelærerutdanningen utvidet fra fire til fem år, uten at det femte studieåret ble finansiert. Vårsemesteret for 2021 er allerede sikret finansiering, og i budsjettet for 2022 foreslås å sikre finansieringen av høstsemesteret 2021. I tillegg foreslår regjeringen 91,4 millioner for 2022.

– Jeg er glad for at det er kommet midler til finansiering av det femte studieåret. Vi er et stykke på vei. Alle lærerutdanningene er underfinansiert og vi etterlyser fullfinansiering for å nå målene om høyt kvalifiserte og kompetente lærere i hele landet, sier han.

Basisbevilgningen må økes

En stadig større andel av den samlede rammebevilgningen til universiteter og høyskoler gjøres konkurransebasert. Dette kan være midler til forskning- og utviklingsarbeid, undervisning eller til videreutvikling av kvaliteten i studieporteføljen.

– Konkurransebaserte midler vil ikke bidra til å utvikle kvalitet i sektoren som helhet, og vi frykter at det kan bli større økonomiske forskjeller mellom institusjonene. Basisbevilgningen må økes for å sikre forutsigbarhet for universitetene og høyskolene. Det kan også åpne for flere faste ansettelser, mener Handal.

Les mer om statsbudsjettet på unio.no: Statsbudsjettet 2022: For lite til kommunene