- Dyra må ha stell, mat og vann hver dag. Du kommer ikke utenom det og barna har sin del av ansvaret, sier Øystein Brogård og Hilde Sofie Hjelseth.

Han er styrer og leder og hun er eier og leder av Tronvik gårdsbarnehage i Moss. Årets tema for Barnehagedagen er kulturarv, og i den forbindelse er Øystein invitert for å fortelle om hverdagen i Tronvik under årets kveldsseminar, mandag 11. mars.

Navnet på innlegget er «Hvordan bruke og finne x-faktoren i nærmiljøet».

- Det blir knapt med tid, for jeg har så mye jeg kan fortelle, sier Brogård.
For å la han fortelle mer enn det han rekker på kveldsseminaret, har vi satt av ekstra spalteplass. For i en gårdsbarnehage midt i et naturreservat er det mange muligheter.

Meld deg på seminar for Barnehagedagen under.

- En livsstil

Tronvik er Hilde Sofie Hjelseths livsverk. Hun kom til gården i 1986 og tenkte fort at flere barn burde få muligheten til å vokse opp der. I 2007, etter mye slit og hardt arbeid, var den 100 år gamle låven forvandlet til en barnehage for 60 barn. 17 år senere er Tronvik gård en livsstil for 96 barn og rundt 30 ansatte.

- Her er barna med på alt som skjer i løpet av en hverdag på en gård. Det er den største forskjellen fra de andre barnehagene jeg har vært i tidligere. Dyrene må ha stell hver dag, plantene må vannes, bedene må lukes, også videre. Det unike er hvordan vi klarer å kombinere det praktiske arbeidet med lek i hverdagen, sier Øystein.

Breking og kakling har de hørt fra første dag. Sakte, men sikkert, har profilen vokst seg sterkere, med drivhus, kjøkkenhage, potetåker og egen eng for solsikker, for å nevne noe.

- Vi har foreldre som tar barna sine ut av andre barnehager fordi de vil ha barn sine hos oss. Da er det viktig å ha en ordentlig gård og bruke dyra og omgivelsene våre i det pedagogiske arbeidet.

Flere tanker i hodet samtidig

Brogård er opptatt av at barnehager må våge å sette i gang prosjekter, selv om de tar lang tid. Innenfor porten på Tronvik ligger resultatene etter vellykkede prosjekter på rekke og rad. Fotballbanen, drivhuset, grillhytta og vitaminhagen startet som ideer i barn og ansattes hoder.

- Man må løfte blikket, ha flere tanker i hodet samtidig enn det som skjer her og nå. X-faktor handler blant annet om å få de ansatte til å engasjere seg og tilføre det lille ekstra i prosjekter vi driver med. Hos oss får de ansatte frihet til å finne på nye prosjekter så lenge det handler om noe innen gårdsdrift og bruk av omgivelsene. Vi har en ansatt som snekrer med barna, og en annen ansatt som er interessert i sykling. Vedkommende søkte en lokal stiftelse og fikk støtte til å kjøpe transportsykler. Med plass til seks barn i hver vogn kan avdelingene legge ut på lengre turer.

Stor barnehage, små grupper

De ansatte har også sine faste barn de forholder seg til. På småbarnsavdelingen har den ansatte ansvar for sine tre barn. For de litt større barna er det faste seksergrupper. Løsningen minner om kohortene fra pandemien.

- Det høres ut som en selvfølge at hvert barn skal ses hver dag, men med opplegget vårt får vi det faktisk til. Tilbakemeldingene fra de som jobber her er at de føler de får god tid og frihet til å jobbe med det pedagogiske opplegget opp mot sine primærgrupper.

Her kan laster du ned plakater på ditt språk til Barnehagedagen 2024

Lamming og slakt, såing og innhøsting, mating av dyr og vanning av planter. Dagene i Tronvik går fort.

- Vi erfarer mens vi gjør ting. Det blir en balanse mellom oppgaver man må gjøre og lek. Vi har barns medbestemmelse langt fremme i panna, samtidig som pedagog mener jeg at barn har for lite oppgaver i hjemmet. Det blir mye ipad og skjerm, derfor er jeg klar på at man i løpet av barnehagedagen bør lære å bidra med ting som matlaging, rydde inn i oppvaskmaskinen og henge opp klær. Når de er her, er det den hverdagen de får presentert.

Gir noe tilbake til samfunnet

- Å si at alle barnehager har en x-faktor er lett å si for deg som driver en barnehage midt i et naturreservat. Hvordan kan en barnehage som ligger midt i en by jobbe fram en x-faktor?

- Det gjelder å sette seg ned og spørre seg selv; hva er det vi har, og hvem kan vi samarbeide med i vårt nærområde. I en by så handler det kanskje i første rekke mer om å invitere folk inn, enn det gjør hos oss. Kanskje har barnehagen et eldrehjem i nærheten? da er det mulig å stelle i stand en kafé for pensjonister. Invitere eldre folk inn for å spise sammen med barna, la dem fortelle om opplevelser fra sin barndom. Barna kan ha en konsert for gjestene.

Prosjekter trenger ikke koste penger.

- Det kan også være en form for samarbeid med bedrifter eller institusjoner man har i nærheten. For oss har det fungert å bruke facebooksida vår til å høre om det er noen som vil være med på et prosjekt med oss. Vår erfaring er at det er en enorm positivitet og samarbeidsvilje i samfunnet rundt oss.

Solsikker og fisketreff

I barnehagen har de flere samarbeidsprosjekter med aktører i nærområdet. Ved barnehagens brygge siger det inn båter med pensjonerte fiskere. På denne måten blir barna kjent med ulike fiskesorter, hummer og krabbe. Som takk for titten får pensjonistene bær og blomster fra barnehagens åker.

Egen avling er big business.

- Det føles som om halve Moss kjøper solsikker og poteter fra oss. Barnehagen får ikke en eneste krone. Det vi selger for, det gir vi til tv-aksjonen. I år fikk vi nesten inn 70 000 kroner.

Blant andre vellykkede prosjekter med kreativ bruk av omgivelsene kan vi nevne barnehagens vanntrening.

- For noen år siden søkte vi om midler til svømmeopplæring. De fleste har det i basseng, men vi har hav rundt oss og det er jo i havet de bader, sier Hilde.
Til slutt fikk barnehagen dispensasjon fra Statsforvalter og tilskudd til å kjøpe våtdrakter til både voksne og barn.

- Det er moro å se at andre barnehager har gjort det samme etter oss, sier de to.

Se alt om Barnehagedagen 2024 her

Nye ansatte, nye impulser

Forutsetningen for å ha en barnehage i stadig utvikling, er de ansatte.

- Vi jobber mye med rekruttering og får heldigvis mange søkere, enten vi er på jakt etter barnehagelærer, barne- og ungdomsarbeidere eller assistenter. Vi forlanger ikke at man kan sauer, høner og å sette poteter, men man må ha lyst til å drive med det. Det hjelper lite hvor fint og flott det er hvis vi har feil folk, avslutter Brogård.