For meg som dramapedagog er lek et fenomen som naturlig henger sammen med drama og teater. Jeg er blitt stadig mer opptatt av voksenrollen i lek, spesielt sett fra et lekfilosofisk perspektiv – Å undre over det lekende. I uformelle samtaler med voksne tilknyttet barnehagefeltet, har jeg spurt hva det vil si å være en lekende voksen. I svarene kommer det frem eksempler på ytre handlinger som en voksen kan gjøre i møte med barns lek. Svarene forstår jeg til å bunne i et pedagogisk syn om å ta leken på alvor.

Videre har jeg bragt inn et nytt spørsmål: Hva er lekenhet? Her stopper de fleste opp og må tenke seg litt om. Lekenhet åpner opp for kanskje mer filosofiske tanker, om noe mer dyptgående og menneskelig. Svarene har da handlet mer om indre kvaliteter som man verken kan se eller ta på, men man kan føle det. Hvordan beskrive disse følelsene? Hva svarer barn når man spør dem hvordan det føles å leke?

Det lekende mennesket

Kulturhistorikeren Johann Huizinga (1949/2016) utviklet homo ludens-begrepetsom betyr «det lekende mennesket». Han så etter ulike menneskelige aktiviteter som kun har til hensikt å være lystbetont. De fleste er kjent med at leken hos barnet er lystbetont, og i voksenlivet kan man finne et hav av aktiviteter og ritualer som kan minne om det barnet finner i leken.

Spørsmålet her er ikke om voksne skal eller bør involvere seg i barns lek. Jeg er heller ikke ute etter en oppskrift som skal følges for hvordan være en lekende voksen. Det jeg søker åpner heller for nye spørsmål, ikke fasiter og svar. I et forskningsarbeid (Synnes & Håberg, 2022) ble barnehagelærere spurt hva de forbandt med drama i barnehagen. Forskerne kom fram til fire kategorier, hvor spesielt én overrasket dem. Mange forbandt drama med personlige egenskaper, som at det ikke kan tillæres. De andre kategoriene var at drama ble ansett som lek, som forestilling og som pedagogisk verktøy. Forskerne peker på at det bæres preg av misforståtte antakelser om faget, men også noe selvmotsigende når forestilling og pedagogisk verktøy pekes på å kunne stimulere disse «personlige egenskapene».

Dette synet på drama er gjenkjennelig. Barn kan utvikle sin lekkompetanse, barn kan bli tryggere i å selvhevde seg og ta mer plass, men de voksne er ferdig «formet».

Vokser vi fra lek?

Forsker og filosof Julia Kristeva (Pape & Pape, 2016) løfter frem et interessant perspektiv på denne tematikken med begrepet abjekt. Begrepet byr på kompliserte tankerekker, men etter min tolkning bunner det i at vi mennesker, da spesielt voksne, er tillært å avvise eller frastøte deler av oss selv. Det lekende ved oss har på et tidspunkt blitt oppfattet som barnslig, som noe vi bør legge fra oss. Det er kanskje kulturelt betinget at vi legger fra oss barnligheten og lekenheten i det å bli voksen.

Kjeld Fredens (2018), dansk hjerneforsker og professor innen læring og filosofi, skriver om et holistisk syn på mennesket hvor kropp, hjerne og omverden henger tett sammen både i hvordan vi lærer og er gjennom livet. Fredens løfter frem lek og estetiske aktivitet som viktige sider hos mennesket, og peker særlig på hvordan lek og estetisk aktivitet korresponderer og ivaretar barns naturlige væremåte. Han trekker inn den såkalte embodimentteorien for å understøtte dette, hvor embodiment enkelt forklart handler om at den kognitive utvikling er avhengig av kroppen og omverden, så vel som hjernen. Med dette mener han at kognisjon ikke bare foregår i hjernen, men at alt henger sammen. Hva har så dette med lekenhet å gjøre?

Fantasi, forestillingsevne og fiksjon

Fantasi blir ofte knyttet opp til kreativitet, og kreativitet er satt opp som et av det 21. århundrets viktigste kompetanser (NOU 2014: 7). Samfunnet vil bli mer avhengig av egenskaper og ferdigheter som kunstig intelligens ikke kan gjøre. Dramapedagogen Malcolm Ross (Braanaas, 2008) arbeidet i flere år med å studere hvordan en kreativ prosess foregår. I en sirkulær modell fremstiller han en kreativ, skapende prosess som bestående av impuls, sanser, media, håndverk, fantasi og forestillingsevne og leken. Det er særlig fantasi og forestillingsevne jeg vil løfte fram her.

Fredens skriver «…og ikke mindst den forestillingsevne, som Einstein beskrev som grundlaget for al tænkning.» (2018, s. 11). Fantasi, altså det å kunne forestille seg noe som ikke er til stede her og nå, er en evne som må oppøves og vedlikeholdes. Barn som leker, vil ofte behandle rommet og gjenstander rundt seg for å støtte opp den fiktive verdenen de ser for seg. Hvem har vel ikke sett en pinne bli til en tryllestav eller en lekekrok bli omskapt til en butikk?

Indre bilder henger tett sammen med vår evne til å forestille oss. Det er en grunn til at man med de yngste barna i barnehagen bruker mer konkreter for å støtte opp om det som kommuniseres verbalt. De fleste vil nok også merke at kroppsspråk og mimikk er ekstra uttrykksfylt i kommunikasjon med de yngste. Etter hvert som barnet utvikler sitt verbale språk, abstrakte tenkning og sin forestillingsevne blir den nonverbale-kommunikasjonen kanskje mindre synlig i deres omverden. Dette bringer tankene mine tilbake til uttrykket nevnt tidligere: Abjekt. Når blir barnet avlært sin ekspressive og estetiske væren? Når tar digitale skjermer over lek og fantasi?

Et forhold til egen lekenhet

Med et skifte innen barnehage- og skolefeltet hvor leken har tydeligere oppmerksomhet, har Huizinga og andre lekfilosofers tanker fått ny aktualitet. Det ligger i menneskets natur å leke og mennesket har en indre lekedrift som trenger å få sin plass. Barnet skal tas på alvor, leken skal tas på alvor, men hva med de voksne? Om man innenfor barnehagefeltet har et ønske om at leken skal få ha sin plass, må vi begynne med oss selv. Vi må ta oss selv på alvor som lekende mennesker. Det handler ikke om å gi oppskrifter på ytre handlinger og væremåter, det er en prosess som må starte innenfra. Hver enkelt voksen må ha et forhold til sin egen lekenhet, å kjenne at deres egen fantasi og forestillingsevne blir stimulert. Og viktigst av alt: Oppleve og erfare oppriktig glede i å være et lekende menneske!

Ine Larsen Månby deltar på kveldsseminar for Barnehagedagen. Meld deg på her.