For å kunne ansettes i undervisningsstilling i grunnskolen og i den videregående skolen, må du ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Dette fremgår av opplæringslova § 10-1.

Det er gitt nærmere forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsettes i undervisningsstillinger på ulike trinn og ulike skoleslag. Disse kompetansekravene finnes i kapittel 14 i forskrift til opplæringslova.

Høyesterett kom i en dom avsagt 31. oktober 2016 (HR-2016-2229-A) til at kompetansekravene i forskriften skal forstås som minimumskrav til utdanning og praksis som nevnt i lovens § 10-1. Som en følge av dommen er det en viss rettslig adgang til å vurdere søkerens personlige egnethet ved vurderingen av om søkeren oppfyller de formelle kompetansekravene.

Utdanningsforbundet mener under henvisning til Høyesteretts premisser at det kun er i de særlige tilfeller hvor en formelt kvalifisert søker helt klart har vist seg uegnet i læreryrket, at man kan se bort fra vedkommende.

De lovfestede kompetansekravene gjelder også hvis du skal ansettes i undervisningsstilling i private skoler med statstilskudd, jf. friskolelova § 4-2.

Hvis det ikke finnes søkere med den lovbestemte kompetansen, kan en annen ansettes midlertidig for inntil ett år, jf. opplæringslova § 10-6. Det er også adgang til å bli midlertidig ansatt på vilkår dersom det ikke finnes søkere med den lovbestemte kompetansen.

I barnehageloven §§ 17 og 17a er det lovfestet utdanningskrav for å kunne arbeide som styrer eller pedagogisk leder. Disse bestemmelsene gjelder både offentlige og private barnehager.

Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse.

Pedagogisk leder må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk, jf. barnehageloven § 17a.

Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder, jf. forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager § 3.

Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder for inntil ett år om gangen, dersom barnehageeier søker om det, stillingen det søkes dispensasjon for har vært offentlig utlyst og det ikke har meldt seg kvalifisert søker. Dispensasjonen gjelder den personen det søkes dispensasjon for og til en bestemt stilling i en bestemt barnehage.

Fra 1. august 2018 ble det innført krav om norskferdigheter for å bli ansatt som pedagogisk leder og styrer i barnehage, jf. barnehageloven § 18 b.

For å bli fast eller midlertidig ansatt som styrer eller pedagogisk leder, må utenlandske yrkeskvalifikasjoner dokumentere norskferdigheter ved å ha:

• gjennomført og bestått opplæring i norsk på videregående skole
• bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
• bestått eksamen fra 1-årig høgskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
• bestått test i norsk – Høyere nivå (Bergenstesten), eller ha
• avlagt norskprøve og oppnådd nivå B2 på delprøvene i skriftlig framstilling, leseforståelse, lytteforståelse og muntlig kommunikasjon.

Barnehageeier kan godta annen dokumentasjon av norskferdigheter.

Det finnes lovfestede kompetansekrav som må være oppfylt for fast tilsetting som lærer i skolen, og for pedagogiske ledere og styrere i barnehagen.

Etter at en stilling er lyst ut, skal søkeren som er best kvalifisert som regel få tilbud om stillingen. Kvalifikasjonene vurderes med bakgrunn i utdanning, praksis og skikkethet. Dette er et ulovfestet prinsipp i offentlig virksomhet.

Det er i tillegg lovfestet for lærere i skolen i opplæringslova § 10-5. Siktemålet ved tilsetting av lærer er å finne frem til den eller de søkerne som etter en samlet vurdering anses best kvalifisert for de utlyste lærerstillingene.

Kvalifikasjonsprinsippet er også nedfelt i en del tariffavtaler: KS og PBL.

Blir du sagt opp på grunn av nedbemanning, har du fortrinnsrett fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse.

Fortrinnsretten gjelder bare dersom du er kvalifisert for stillingen, og hvis du har vært ansatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder de siste to årene.

Fortrinnsretten gjelder ett år fra oppsigelsestidens utløp. Fortrinnsretten gjelder ikke hvis du har vikariat.

Deltidsansatte har også fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse. Deltidsansattes fortrinnsrett ble styrket fra 1. januar 2023:

• gjelder også fremfor ny innleie i virksomheten
• fortrinnsrett til "ekstravakter og lignende"

Fortrinnsrett for deltidsansatt gjelder bare hvis du er kvalifisert for stillingen, og det ikke medfører vesentlige ulemper for virksomheten.

Retten til heltid ble styrket fra 1. januar 2023:

Du skal som hovedregel ansettes på heltid.

Før arbeidsgiver fatter beslutning om ansettelse i deltidsstilling, skal arbeidsgiver skriftlig dokumentere behovet for deltidsansettelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for tillitsvalgte, og spørsmålet om deltidsansettelse skal drøftes med de tillitsvalgte.

Hovedregelen er at du skal ansettes fast. Det skal alltid inngås skriftlig arbeidsavtale, uavhengig av arbeidsforholdets varighet og størrelse på stillingen.

Arbeidsmiljøloven definerer hva fast ansettelse er. Ved fast ansettelse er ansettelsen løpende og uten fastsatt opphørstidspunkt. Arbeidsavtalen skal fastsette hvor mye du skal arbeide, for eksempel ved en stillingsandel eller stillingsprosent.

Arbeidsmiljølovens regler om opphør av arbeidsforholdet skal gjelde. Hvis det avtales prøvetid må dette gjøres skriftlig, og prøvetiden skal ikke være lengre enn 6 måneder.

Arbeidsmiljøloven åpner for bruk av midlertidig ansettelse for bestemt tidsrom i bestemte tilfeller:

• når arbeidet er av midlertidig karakter
• for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat)
• for praksisarbeid
• med deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten
• med idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten

Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-9, bokstav f om å ansette arbeidstaker midlertidig på generelt grunnlag, ble opphevet fra 1. juli 2022. Det betyr at arbeidsgiver ikke kan ansette deg midlertidig på generelt grunnlag etter 1. juli 2022.

Arbeidsmiljøloven gir adgang til bruk av midlertidig ansettelse for et bestemt tidsrom under noen vilkår. Men du har krav på fast ansettelse når:

• Du har vært sammenhengende midlertidig ansatt som vikar i mer enn 3 år 
• Du har vært sammenhengende midlertidig ansatt og utført arbeid av midlertidig karakter som for eksempel sesongarbeid, ekstrahjelp eller prosjektarbeid i mer enn 4 år.

Dersom det til lærerstilling i grunnskolen og den videregående skole, ikke er søkere som fyller de lovbestemte kompetansekravene, kan kommunen/fylkeskommunen tilsette andre. I slike tilfeller må stillingen organiseres som midlertidig.

Arbeidsmiljølovens 4 års-regel, og trolig også 3-årsregelen, kommer ikke til anvendelse for midlertidige stillinger etter opplæringslova § 10-6.

Dersom du mener å ha vært utsatt for urett eller feil fra det offentlige, kan du klage til Sivilombudet. For eksempel kan du klage hvis du mener å ha blitt forbigått i en tilsettingssak.

Før du klager til Sivilombudet, må du ha brukt alle andre klagemuligheter. Det betyr at du først må klage til det organ som har behandlet eller avgjort saken din. Dersom du ikke får medhold, må du undersøke om du kan klage til et høyere forvaltningsorgan.

Fristen for å klage til Sivilombudet er ett år fra den endelige avgjørelsen i saken ble tatt eller fra det tidspunktet det forholdet det klages på inntraff eller oppsto.