I Norge har barn rett og plikt til skolegang og rett til barnehageplass. Disse rettighetene reguleres av opplæringslova og barnehageloven. I tillegg til disse lovene har norske myndigheter forpliktelser gjennom ratifikasjonen av FNs barnekonvensjon, som er innarbeidet i menneskerettighetsloven.

Barnekonvensjonen har en slik status at dersom vanlig lov, for eksempel barnehageloven, opplæringsloven eller barnevernsloven, står i motstrid til barnekonvensjonen, har barnekonvensjonen forrang og skal følges.

Alle personer under 18 år som oppholder seg innenfor Norges grenser omfattes av barnekonvensjonen.

Sentrale bestemmelser i barnekonvensjonen når det gjelder retten til utdanning er:

• retten til ikke å bli diskriminert (artikkel 2)
• retten til å oppleve at vedtak som gjøres skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn (artikkel 3)
• barnets rett til å få si sin mening om saker som omhandler det selv (artikkel 12).

Retten til utdanning er nedfelt i artikkel 28 og 29.

Den særskilte retten som samiske barn og andre minoritetsbarn har er nedfelt i artikkel 30. Artikkel 23 sikrer særlige rettigheter for barn med funksjonsnedsettelser og artikkel 22 sier at flykninger har krav på ekstra vern. 

Artikkel 41 sier at dersom det i et land er slik at barna har bedre rettigheter enn det som framgår av barnekonvensjonen, så skal nasjonal rett ha forrang. Barnekonvensjonen gir dermed minimumsstandarder for hvordan barn skal ha det.

Opplæringslova § 2-1 og § 2-2 omtaler retten og plikten til utdanning. Alle barn og unge har plikt til å ta grunnskoleopplæring. Barn som kommer fra utlandet har plikt til å ta grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at de skal bli i mer enn tre måneder.

Denne bestemmelsen harmonerer godt med barnekonvensjonens artikkel 28 om at alle barn har rett til skole og utdanning. Barnekonvensjonen omtaler dog ingen plikt til å gjennomføre utdanning.

I Norge har barn og unge rett også til videregående opplæring, men ingen plikt til å ta det, se opplæringslova § 5-1.

Ja, det har de. Barnekonvensjonens artikkel 30 sier at barn som tilhører en minoritet eller et urfolk har rett til å bruke sitt eget språk og sin kultur, og praktisere sin religion. Denne artikkelen gjør det også klar at andre enn de samiske barna, tatere, rom og andre barn med minoritetsbakgrunn har særskilte rettigheter.

Den samiske befolkningen er relativ liten og bor spredt. Dersom samiske barn bor i et samisk område, har de rett til opplæring i og på samisk - det er tre samiske språk i Norge. Bor det samiske barnet utenfor samisk område, har det rett til opplæring i samisk.

Retten til utdanning er nedfelt i Grunnloven i § 109, hvor det sies at alle har rett til grunnleggende opplæring, som skal ivareta den enkeltes evner og behov.

I barnekonvensjonens artikkel 23 står det at barn med nedsatt funksjonsevne skal ha lik rett til skole og utdanning, som alle andre. Opplæringen skal fremme barnets sosiale integrering og personlige utvikling. Opplæringslova kapittel 11 omhandler tilpasset opplæring og individuell tilrettelagt opplæring.

Elever har rett til individuell tilrettelagt opplæring som de trenger for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringslova § 11-6.

Barn under skolepliktig alder har også rett til spesialpedagogisk hjelp, se barnehageloven § 31.

Barn av asylsøkere har ikke rett på barnehageplass før det både er fattet vedtak om oppholdstillatelse, og foreldrene og barna er varig bosatt i en kommune. Mange barn bor på mottak i lang tid også etter at de har fått oppholdstillatelse.

Utdanningsforbundet har sammen med andre aktører som Barneombudet utfordret staten på artikkel 2 om ikke-diskriminering når det gjelder asylsøkerbarnas rett til barnehageplass mens de bor på mottak. I Norges defineres barnehage som en del av utdanningssystemet. Av hensyn til barnets beste (artikkel 3) hevder vi at barn som har vært på flukt og som lever under vanskelige forhold på et asylmottak, bør få tilbud om barnehage.

Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2016 omdisponerte regjeringen 3,6 millioner kroner for å legge til rette for at kommunene fra barnehageåret 2016-2017, kunne tilby gratis kjernetid i barnehage til to- og tre-åringer som har fått opphold i Norge, men som fortsatt bor i asylmottak.