Råd for kritiske situasjoner

En stol farer gjennom klasserommet. Eller du føler deg truet av en elev du ser har en kniv i hånda. Hva gjør du som er lærer når du opplever vold og trusler? Hva gjør skolen?

Skoler må utvikle planer for å håndtere kritiske situasjoner, men dette mangler ofte.
Det er behov for flere yrkesgrupper som barnevernspedagoger og sosionomer i skolen for å støtte lærere og forebygge alvorlige atferdsproblemer.
Forebygging av voldshendelser krever både autoritative skolemiljøer og spesialkompetanse for å håndtere elever med utfordrende atferd.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av Utdanningsforbundet før publisering.

– Skoler må på forhånd utvikle en plan som beskriver hvordan de skal håndtere kritiske situasjoner som kan oppstå. Dessverre er det vanlig at skoler ikke har det før det kritiske skjer. Da blir håndteringen ofte tilfeldig, sier dosent Pål Roland ved Universitetet i Stavanger.

– Lærere skal ikke utsettes for vold på jobben, det skal være nulltoleranse. Flere yrkesgrupper må inn, skolen har verken kapasitet eller spesialkompetanse til å møte slike utfordringer. Derfor blir lærerne som oftest stående alene med de alvorlige atferdsproblemene. Så her har vi sviktet lærerne, mener seniorforsker Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU).

Både Roland og Ogden er tydelige på, fra hvert sitt ståsted, at det ikke finnes en quick-fix for å løse voldshendelser i skolen. Skolene må jobbe forebyggende for å bygge kapasitet og kompetanse.

– Flere yrkesgrupper

I dag er det 500 BSV'er (barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere) i skolen. Ogden mener det burde ha vært flere fordi skolen trenger andre yrkesgrupper som kan veilede og gi støtte lærere i arbeidet med å forebygge og håndtere alvorlige atferdsproblemer. Dette er også viktig for hvordan elevene har det på skolen.

– Disse har en yrkesmessig erfaringsbakgrunn eller utdanning som gjør dem trygge i møte med elevene og bidrar til at de er hensynsfulle og kompetente i møte med dem på skolen, sier Ogden.

Han trekker også fra at de er problemløsere og vet hvordan de skal møte elever og foresatte uten å skape og forsterke konflikter.

Mellom 3 og 5 prosent av elevene har alvorlige atferdsproblemer. Statistisk sett vil derfor en lærer møte utagerende elever før eller siden.

– Handlingsplan

Roland mener forebygging må skje ved å lage en god handlingsplan og gjennom å skape autoritative klima i voksenmiljøet ved skolen.

En handlingsplan, som skoleledelsen bør ha ansvar for, bør blant annet inneholde dette:

Ledelsen må være støttende og sørge for kanaler der en lærer kan diskutere utfordringer og vansker med en elev eller klasse.
Hvem skal du som er lærer få hjelp av i tenkte eventuelle voldelige situasjoner? Det må planen svare på. Andre må håndtere klassen, mens læreren håndterer eleven.
Eleven bør få en mulighet til å komme ut av situasjonen. Hvordan? Det beste er å unngå tvang, det er strenge krav til tvang i Norge. Men om eleven står i fare for å skade seg selv eller andre, så må du gripe inn.
Er det flere utfordrende elever i en klasse? Teamet av lærere på trinnet må eie problemet sammen, også ledelsen skal eie dette problemet.
Hvordan mestre stress? Har du klasser og elever som er så utfordrende at du ikke håndterer dem så vil du merke mangel på kontroll, og det vil utløse stress. Stress vil igjen øke spenningen i klasserommet.
Hvordan skal en krevende situasjon følges opp i etterkant? Dette må planen svare på.
Foreldresamarbeidet må være støttende. Foreldrene må ikke bare får kritiske meldinger om eget barn, men meldinger som kan bidra til bedring for en utagerende elev.
Det må gjøres avtaler med eleven om hva som skal skje når en situasjon utvikler seg til å bli kritisk. Når en elev kommer i en slik situasjon blir det kognitive apparatet svekket, det blir eksempelvis vanskeligere å ta imot beskjeder.
Ansatte må få ny kompetanse eksempelvis til å forstå aggresjon og håndtering av den. Hvilken kompetanse trengs og hvordan skal lærere få den?
En lærer må være en kontinuerlig relasjonsbygger. Avgjørende for å kunne sette grenser i en kritisk situasjon er hva slags relasjon du har med eleven i forkant, hva du har investert i deres forhold.

(Kilde: Pål Roland, UiS)

– Som en «autoritative voksen» har du omtanke og varme for eleven, men har også klare grenser og krav til elevene - både når det gjelder atferd og skolearbeid, sier Roland. Forskning har vist at et autoritativt skoleklima blant lærere over tid både reduserer og forebygger atferd, disiplinproblemer og mobbing. Les mer her.

Et skolemiljø med autoritative voksne er beskrevet i flere rapporter, og også i boka «Psykisk helse i skolen».
– En sentral drivkraft bak utagerende atferd er frustrasjoner. En løsning kan være å minimere disse med god grensesetting der du for eksempel gir gode forklaringer, har rolig stemme og et bevisst forhold til eget kroppsspråk i de intense situasjonene, mener Roland.

–Ikke alle

Seniorforsker Ogden sier det er to hovedgrupper av elever som kan bli utagerende eller voldelige, og det er langt fra alle med utfordrende atferd. Noen små barn er mer aggressive enn sine jevnaldrende og fortsetter å utagere gjennom barndommen. Barna er mer individuelt disponert enn barn i den andre hovedgruppa som er mer mottakelige for negative miljøpåvirkninger fra venner og gjenger.

– Det er store forskjeller innenfor disse to gruppene, men det er som regel lettere å gjøre noe med negative miljøpåvirkninger enn med barn som har et vanskelig temperament. Men begge grupper trenger voksne som de kan stole på, som forholder seg rolig i vanskelige situasjoner og som forebygger konflikter eller hindrer at de trappes opp, sier Ogden.

Et barn eller en ungdom kan vise følgende atferd:

Vanskelig temperament og manglende håndtering av følelser

De viser fiendtlighet til andre

Motstand mot autoriteter og arbeidsoppgaver

De bryter ofte regler
De kan bryte aksepterte sosiale normer
De viser motstand mot voksnes autoritet

Aggresjon

De føler sinne og viser aggressiv atferd:
Aggressiv eller antisosial atferd i form av aggressiv, krenkende, verbal språkbruk, hvor de er nedlatende, håner og/eller truer andre og/eller lyver
Aggressiv atferd som fysisk aggresjon
Aggressiv atferd som ødeleggelse av andres eiendom eller tyveri av andres eiendeler
Aggressiv atferd som innebærer fysisk vold, f.eks. i form av slag og spark mot andre

Lav grad av empati

De kan vise liten medfølelse over for andres smerte (både overfor mennesker og dyr)

(Kilde: Hentet fra boka «Psykisk helse i skolen» (Bru, Cosmovici Idsøe & Øverland. (Red). Universitetsforlaget (2016), kapittel 8)

En undersøkelse utført av Respons Analyse viste at det var tøffest i barneskolen når det gjelder voldsepisoder.

Ogden forklarer dette med at yngre barn har utviklet mindre selvkontroll enn ungdom og har lettere for å bli fysiske.

– Det skal mer til at ungdom går på andre og slår. Dessuten så forsvinner også en del utagerende ungdommene ut av vanlig skole via egne skoletiltak.

Podkasten Lærerrommet har en episode om vold i skolen som du kan høre på her.

– Spesialkompetanse

Nordahl-rapporten fra mars 2018 viser at 1700 grunnskole-elever befinner seg på det som kalles en alternativ opplærings-arena, skilt fra de andre elevene. 1100 av disse går i 8-10. klasse.

– Men vi får også vanskeligere barn inn i skolen enn tidligere. Blant annet går mange barn som tidligere fikk skolegangen sin i sosiale og medisinske institusjoner nå oftere i ordinære skoler, opplyser Ogden.

– Skolen trenger ansatte med spesialkompetanse til å håndtere barn som mangler selvkontroll. Noen ganger må disse barna fotfølges hele dagen, helst litt på avstand, men slik at en kompetent voksen kan gripe inn hvis det oppstår alvorlige konfrontasjoner.

– Det gjelder også å være oppmerksom på signaler om at noe er under oppseiling, det er sjelden at de mest alvorlige episodene skjer uten foregående varselsignaler, sier Ogden.

Arbeidsmiljø Læringsmiljø