Det er kjent at det brukes fysisk makt mot elever, og at det er stor usikkerhet blant ansatte i skolen om når og hvordan det er adgang til å utøve fysisk makt mot elever. Det rettslige utgangspunktet er at elever i skolen har et vern mot fysisk makt og tvang i skolen. Barns rett til vern og personlig integritet er blant annet forankret i Grunnloven.

Ingen klare regler

Opplæringsloven inneholder i dag ingen klare regler som gir ansatte adgang til å bruke fysisk makt mot elever. I dag blir det derfor vist til strafferettslige regler om nødrett og nødverge som rettslig grunnlag for ansattes bruk av makt mot elever i de tilfeller en elev skader andre. Det er også slik at ansatte i skolen har en viss adgang til å påvirke en elev gjennom minimal bruk av fysiske virkemidler for å ivareta skolens oppdrager- og omsorgsansvar uten at det her kreves en særskilt hjemmel i loven. Det er adgang til å lede en elev frivillig ut av rommet uten at læreren må vise til en klar lovhjemmel.

Forebygging av skade

Departementet foreslår å lovfeste at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolen arbeider løpende og systematisk for å unngå at det oppstår situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. Kravet om forebygging har sammenheng med målet om å unngå å gripe inn fysisk mot elever.

Vilkår for fysisk inngripen

Det foreslås å lovfeste at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever når det er nødvendig for å avverge skade på personer eller for å avverge vesentlig skade på eiendom.

Bestemmelsen omfatter tilfeller der en ansatt bruker fysisk makt for å overvinne motstand hos eleven. Formålet med inngrepet må være å avverge skade på person eller vesentlig skade på eiendom. Det betyr blant annet at det ikke er tillatt å gripe inn fysisk mot en elev for å få satt i gang eller gjennomført opplæring eller for å forsøke å slå ned på alminnelig uro i klassen. Merk også at terskelen for å gripe fysisk inn mot en elev er høyere ved fare for skade på eiendom enn ved fare for skade på person.

Vilkåret om at det fysiske inngrepet må være «nødvendig» innebærer at fysisk makt kun kan benyttes som siste utvei. I den grad det er mulig skal andre mindre inngripende tiltak være forsøkt. Det er likevel slik at departementet åpner opp for at det er adgang til å gripe inn for å hindre at situasjonen eskalerer.

Videre foreslås å lovfeste at ansatte kan gripe inn fysisk mot elever som viser en adferd som er sterkt sosialt fornedrende og det vil være en klar forsømmelse av skolens plikt til å yte nødvendig omsorg å ikke gripe inn.

Det foreslås å lovfeste at de fysiske inngrepene må være egnet til å hindre eller avverge skaden, og de skal være så få, kortvarige og skånsomme som mulig.

Meldeplikt og dokumentasjonsplikt

Departementet foreslår å lovregulere krav til dokumentasjon og meldeplikt. Hensynet bak bestemmelsen er først og fremst for å ivareta elevens rettsikkerhet.

En ansatt som har grepet inn fysisk, skal melde fra om dette til rektor. Rektor skal melde fra til elevens foreldre. Rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen dersom det er grepet inn fysisk mot den samme eleven flere ganger, eller dersom inngrepet er særlig alvorlig. Skolen skal dokumentere det fysiske inngrepet med en kort beskrivelse av hendelsen, inngrepet som ble gjort og elevens syn på saken.

Kan ansatte i barnehagen gripe inn fysisk?

Det klare utgangspunktet er at barnehageloven, FNs barnekonvensjon og straffeloven gir barn som går i barnehagen et klart rettslig vern mot fysisk tvang og makt. Barnehageloven gir ikke hjemmel for å gripe inn fysisk mot barn i barnehagen. Regjeringen foreslår heller ikke regler i barnehageloven som åpner opp for bruk av fysisk inngripen mot barn i barnehagen.

Likevel kan det oppstå situasjoner i barnehagen der ansatte opplever at det er nødvendig å gripe inn overfor barn som er i ferd med å skade andre barn eller voksne. I slike ekstraordinære situasjoner kan det tenkes at vilkårene for nødverge eller nødrett er oppfylt. Det er imidlertid meget snever adgang til bruk av nødverge og nødrett, se straffeloven §§ 17 og 18.

Det oppstår også situasjoner i barnehagen der fysisk påvirkning må kunne sies å være en del av barnehagens ansvar for å yte nødvendig omsorg. Det å ivareta omsorgsansvaret overfor yngre barn kan for eksempel innebære å ta tak i et barn for å hindre at barnet løper ut i trafikken, ut i vannet eller et annet sted der barnet kan komme til skade.