Torill Beitdokken retter i Innlegget en henstilling til fylkestingspolitikerne som skal vedta ny skolestruktur i oktober om å se hen til elevenes rettigheter. Hun mener det er viktig at politikerne må legge til rette for en skole- og tilbudsstruktur som ivaretar hele samfunnsmandatet.

- Jeg mener det er viktig at politikerne husker på at alle elever har rett på et likeverdig tilbud uansett hvor i fylket de bor i. Elevene har rett til en skole som motvirker utenforskap. Alle elever har rett til en skole- og tilbudsstruktur som gir dem mulighet til å velge det de er interessert i. Jeg mener også det er all grunn til å nevne at elevene har rett til en skole som ivaretar gratisprinsippet, sier hun.

Debatten er viktig for alle

Hun opplever at det i forslaget fra fylkeskommunedirektøren er et for ensidig perspektiv knyttet til økonomi og arbeidslivets behov.

- Ja, det er viktig at vi har elever som utdanner seg for å ivareta behovet til arbeidslivet i hele landet. Men skolen har et mye bredere mandat enn å produsere framtidas arbeidstakere og skattebetalere. Vi må bidra til at debatten også handler om det store samfunnsoppdraget til skolen, sier hun.

Hun mener også at debatten burde være interessant for hele fylkeskommunen og alle kommunene i Innlandet, ikke bare de som står i fare for å miste tilbudet sitt

- Dette er en debatt som burde gå i bygd og by, men så ser vi at debatten er mest knyttet til bygd. I kommunene rundt Mjøsa puster mange lettet ut, og tenker kanskje at dette ikke angår dem. Jeg ser også at vi har demografiske utfordringer og at fylkeskommunen får lite midler å drifte skole for. Det er imidlertid viktig å ikke pakke inn behovet for strukturendring i ord som robuste fagmiljøer og kvalitet. Dette handler egentlig om manglende finansiering av det reelle behovet det store, grisgrendte fylket vårt har, sier hun.

Skolen skal også gi dannelse, ikke bare utdanning

Hun mener at det må rettes oppmerksomhet mot skolens danningsoppdrag.

- Skolen skal gi en utdannelse, men det skal også gi elevene dannelse. Det er mindre håndgripelig og målbart enn utdanning. I den overordnede delen av læreplanen står det at Opplæringen skal danne hele menneske og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner. Dette oppdraget er mye større enn å sørge for at arbeidslivet har kvalifisert arbeidskraft. Da jeg tok lærerutdanning, sto det i formålet til opplæringsloven at skolen skulle sørge for at elevene blei ganglege menneske i heim og samfunn. Ganglege menneske handler om alle sider ved et menneske, og om at vi som gjennom skolen formidler verdier og holdninger som har stor tilslutning i det norske samfunnet. Selv om begrepet er borte, ligger dette fremdeles til kjernen i oppdraget, sier hun.

Hele innlegget til Torill kan leses her.