Ledere og ansatte i barnehager og skoler er urolige for arbeidsmiljøet med økende smitte blant barn og unge.

– Utdanningsforbundet får mange uromeldinger fra ansatte i barnehager og skoler, mange er redde for å bli smittet og de er redde for å smitte andre. Ansatte føler at de ikke har mulighet til å beskytte seg mot smitte. Ledere er bekymret for de ansattes arbeidsmiljø – både det fysiske når det gjelder smittefare, og det psykiske arbeidsmiljøet når det gjelder belastningen med å bli utsatt for potensiell smitte og for å gå ut og inn av karantene, sier Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet.

Han mener det nå er på tide å ta mer hensyn til de ansattes arbeidsmiljø enn det er gjort til nå i pandemien, tatt i betraktning at smitten øker i de yngste aldersgruppene.

– Heldigvis ser vi at for eksempel Oslo nå varsler at de kan komme til å stenge barnehager, og vi er glade for at de ansattes arbeidsmiljø nå blir satt på agendaen. Vi vet også at arbeidsmiljø og læringsmiljø henger veldig tett sammen. Hvis ikke arbeidsmiljøet er godt, blir heller ikke læringsmiljøet godt, sier han.

Arbeidsgiver har hovedansvaret

Så når kan egentlig verneombud eller ansatte med arbeidsmiljøloven i hånden si at «nok er nok»? Arbeidsmiljøloven § 4-1 fastslår at arbeidsgiver har ansvaret for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig.

Selv om arbeidsgiver har ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, kan oppfølgingen av dette ansvaret delegeres til de enkelte enhetene. Derfor er det også viktig å avklare hvem som har ansvar og følger opp.

Ifølge loven kan faktisk ansatte velge å legge ned arbeidet, eller verneombudet beslutte å stenge arbeidsplassen dersom det er fare for liv og helse. Men da skal en del forutsetninger være på plass. Kan disse forutsetningene være der i forbindelse med koronapandemien?

– Ja, sier advokat og seksjonsleder i seksjon for juridiske spørsmål i Utdanningsforbundet, Ruth-Line Meyer Walle-Hansen.

– Alle skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Men det er viktig at arbeidsgiver tar utgangspunkt i en grundig risikovurdering og kartlegging av situasjonen. Verneombudet har en viktig rolle i å påse at arbeidsgiver følger opp bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og det er viktig med godt samarbeid mellom verneombud og tillitsvalgt og det er viktig med et godt partssamarbeid, sier hun.

Viktig med systematisk HMS-arbeid

Mange lurer også på hvem som har ansvaret for at smitteverntiltakene og smittevernsveilederne i skoler og barnehager blir fulgt.

– Det er arbeidsgivers ansvar, og alle arbeidsgivere må iverksette et HMS-arbeid, understreker Walle-Hansen.

Dessverre opplever mange at dette arbeidet ikke følges like godt opp alle steder.

– HMS-arbeidet må være systematisk og risikofaktorene må vurderes, minner Walle-Hansen om.

Hva er forsvarlig?

Kravet om forsvarlighet innebærer at barnehagen eller skolen skal innrettes, og arbeidet organiseres, på en slik måte at arbeidstakerne er sikret mot skader på liv og helse så langt dette rent praktisk lar seg gjennomføre.

– Pandemien tilsier at standarden har endret seg, og at det som kan ha vært forsvarlig før, ikke nødvendigvis er forsvarlig nå. Arbeidsmiljøloven, opplæringsloven og barnehageloven er lover av samme rang og som ivaretar ulike rettigheter og interesser. Arbeidsgiver må finne løsninger som er forenlig med både arbeidsmiljøloven og opplæringsloven/barnehageloven. Her er det viktig å huske på at de ansatte også kan be arbeidsgiver om en begrunnelse for hvorfor de mener arbeidsmiljøet er forsvarlig, sier Walle-Hansen.

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver en plikt til å drive systematisk HMS-arbeid, i samarbeid med verneombud og tillitsvalgt. En viktig del av arbeidet er at arbeidsgiver kartlegger farer og problemer, vurderer risikoforholdene i virksomheten, utarbeider planer og iverksetter tiltak for å redusere risikoen.

Hva kan være aktuelle risikofaktorer?

Arbeidet må være konkret og basert på den aktuelle smittesituasjon.

Eksempler på risikofaktorer i forbindelse med koronapandemien kan være:

• Arbeidstakere i risikogrupper.
• Nærkontakt med kolleger og barn/elever.
• Manglende mulighet for avstand i oppholdsrom/klasserom, arbeidsrom, pauserom og i andre settinger der mange er samlet.
• Manglende tilgang til håndvask med såpe eller spritbaserte hånddesinfeksjonsmidler.
• Manglende opplæring for de ansatte.
• Reisevirksomhet, både til/fra jobb og tjenestereiser.

Verneombudets oppgaver 

Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Når verneombudet blir kjent med forhold som kan medføre helsefare, skal vedkommende si fra til arbeidsgiver.

– Dersom det ikke innen rimelig tid er tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget, forklarer Walle-Hansen.

Arbeidsmiljøutvalget er et organ sammensatt av representanter for arbeidsgiver og arbeidstakerne, og skal virke for gjennomføring av retten til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom arbeidsmiljøutvalget mener det er nødvendig, kan utvalget vedta at arbeidsgiver skal gjennomføre konkrete tiltak med hensyn til utbedring av arbeidsmiljøet.

Rett til å stanse farlig arbeid

Arbeidsmiljøloven gir verneombudet rett til å stanse arbeidet i virksomheten dersom han eller hun «mener at det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte». Stans i arbeidet varer frem til Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette.

Loven overlater til verneombudets skjønn å vurdere faren. Det er likevel en forutsetning at verneombudet ikke tar utenforliggende hensyn når stansingsretten utøves.

– Terskelen for verneombudets rett til å stanse arbeidet ligger høyt. Stansingsretten er betinget av at det foreligger en akutt faresituasjon som ikke kan avverges på annen måte, sier hun.

Les mer om arbeidsmiljø her

Har du spørsmål om koronakrisen? Les mer her: Koronakrisen – spørsmål og svar