For to uker siden ble Norge endret. Etter pressekonferansen til statsminister Erna Solberg 12.mars sto verden stille. De mest inngripende tiltak i fredstid ble iverksatt og samfunnet vårt er satt på en ekstrem prøve. I denne ekstraordinære situasjonen presterer vi, men det vil koste.

Bakteppet er dramatisk. Verden som vi kjenner den vil være forandret når denne unntakssituasjonen er over, og 2020 vil bli viet mange kapitler i historiebøkene i framtiden. Verdensøkonomien er satt i spill, og det vil få store konsekvenser for barn, unge og familier, også i Levanger.

Det er mange som møter denne nye hverdagen med stor frykt og bekymringer. Foresatte gjør sitt beste for å følge opp barnehagebarna med aktiviteter og elevene i skolearbeidet, samtidig som de skal følge opp egen jobb. Mange er bekymret for om de har en jobb å gå til i morgen eller om bedriften vil berge. Flere går til jobb med usikkerhet om hvordan situasjonen skal utvikle seg, med visshet om at de står i fare for å bli smittet eller frykt for om de kan smitte andre. Det er ikke vanskelig å forestille seg at dette oppleves dramatisk.

Vi hyller våre hverdagshelter. I Utdanningsforbundet står vi helhjertet bak applausen som blir gitt til sykepleiere, helsefagarbeidere og leger i helsetjenesten. Til de som står i matvarebutikkene og apotekene for å serve oss. Til renholderne, sjåførene, NAV-ansatte og journalister. Listen kan fylles ut med mange, mange flere. Tusen takk!

Som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, vil jeg også rette en stor takk til våre hverdagshelter. De som går til hjemmekontoret hver morgen for å gi våre barn og unge struktur, trygghet og læring i en ellers ustrukturert, utrygg og forvirrende hverdag. Til de som går til barnehagen og skolen hver morgen for å være sammen med barn og elever som ikke kan være hjemme.

Gode ledere og lærere i Levangers skoler og barnehager: Tusen takk! Dere har gjort en fabelaktig innsats de siste to ukene! Det er godt å se at vi står skulder ved skulder med arbeidsgiver og går denne ukjente veien sammen. Det er ingen av oss som har vært i en lignende situasjon tidligere, og det finnes få fasitsvar. Men vi skal klappe oss på skuldra og si høyt: Godt jobba! Etter to uker med hjemmeskole og -barnehage ser vi at lærere og ledere i hele utdanningsløpet har lagt ned utrolig mange arbeidstimer og jobbet hardt for å legge best mulig til rette for de hjemme. Vi er stolte over jobben dere gjør.

Samtidig er det mange av oss som sitter med en klump i magen og tenker på de som ikke har det bra i denne situasjonen. Det er sårbare barn og familier som ikke mestrer denne nye hverdagen så godt. Som har mistet viktige holdepunkt og står alene med ulike utfordringer. Når denne situasjonen er forlenget til over påske i første omgang, må vi ha et ekstra blikk for disse familiene. Lærere og ledere i oppvekstsektoren har et viktig ansvar. Vi oppfordrer til å strekke ut ei hand og ta kontakt med barn og familier som har det ekstra utfordrende nå.

Gode lærer. Ingen digitale plattformer kan erstatte et high five fra deg på vei inn til klasserommet eller tryggheten fra fanget ditt når pappa går fra barnehagen til jobb. Fra hjemmekontoret klarer vi ikke å erstatte disse viktige menneskemøtene. Selv om vi har lykkes med den digitale revolusjonen de siste ukene har representert, må vi ikke glemme at dette er en unntakssituasjon. Vi skal stå han av, og ha overskudd til å møte hverdagen igjen. Ta vare på deg selv! 

Til alle dere foresatte: tusen takk for at dere har vært vår forlengede arm i heimen. Vi hadde ikke klart dette uten dere, og vi er imponert over måten dere har taklet situasjonen når dere ble kastet inn i en helt ny tilværelse med hjemmet som barnehage og klasserom.

Til alle barn og elever: Vi savner dere. Vi savner hverdagen med dere i barnehagen og skolen. Vi skal ta den tilbake. Men først må vi vente. Vente til dette går over. Ved å holde ut og holde avstand.

God helg fra hjemmekontoret.