Det er ikke vurdert som forsvarlig å kutte i tjenesteproduksjonen mer enn det som følger av kravene om 2% omstilling. (Kommunedirektørens innledning – Framsikt)

«Framsikt» har utvilsomt potensial i seg til å bli et spennende verktøy for å behandle budsjett- og økonomiplanprosessen i Levanger kommune. Mulighetene Framsikt gir for visualisering og samskaping i budsjettprosessene framover, bør kunne mobilisere flere av kommunens innbyggere til å engasjere seg i kommunens disponering av budsjettrammene. Dessverre kan det virke som om fancy grafikk og et innovativt verktøy har tatt fokus bort fra de reelle konsekvensene i budsjettforslaget.

2% av 1,1 mrd er drøyt 20 millioner kroner, og det er etter vårt syn dramatisk
underkommunisert hvilke konsekvenser dette har for de tjenestene som enhetene skal yte for innbyggerne.

Det er i liten grad beskrevet i «Framsikt», og for skolene finner vi ingen beskrivelse av tiltak skolene iverksetter for å «komme ned på ramma».

Med tanke på økonomirapport 3. kvartal 2019 (PS 84/19), kan det stilles spørsmål om det i det hele tatt er realistisk å kutte ytterlige 2% i skolene. Begrunnet i lovpålagte oppgaver og forsvarlighet ligger det an til et merforbruk på 3,4 millioner på skoleenhetene i 2019:

• Halsan barneskole melder om samme merforbruk som etter 2. kvartal på 0,5 mill. kroner. For å begrense merforbruket holdes deler av stillinger vakante skoleåret 2019-20. Ved sykdom og permisjoner er det nøye vurdering om det må settes inn vikar.
• Nesheim skole meldte etter 2. kvartal om merforbruk på 0,5 mill. kroner. Fra i høst har flere lærere tatt på seg øvingsundervisning, noe som fører til økte inntekter for skolen da det ikke leies inn vikarer for lærere med redusert leseplikt i den sammenheng. Bemanningen i SFO er noe redusert slik at det unngås merforbruk her. Det meldes nå om et lavere merforbruk, ca 0,2 mill. kroner.
• Skogn barne- og ungdomsskole melder om økning og fortsatt en viss usikkerhet til de økonomiske konsekvensene knyttet til spesialundervisning kommende skoleår. Det ser nå ut til å bli et merforbruk på 1,3 mill. kroner.
• Ekne barneskole fikk styrket budsjettet med 0,7 mill. kroner etter 1. kvartal. Det ligger nå an til etmerforbruk på 0,3 mill. kroner. Rektor anser det ikke som gjennomførbart å holde budsjettrammen med tanke på enhetens totale drift av SFO, tilsyn, leksehjelp og undervisning og spesialundervisning.
• Åsen barne- og ungdomsskole melder om merforbruk på 0,4 mill. kroner. Med økende elevtall og økning i lovpålagte oppgaver i forhold til enkeltelever ser ikke enhetsleder muligheter for å redusere bemanningen for å bringe driften i balanse. Skolen oppfyller pr. dags dato ikke lærernormen ettersom
  spesialundervisning krever en for stor andel av tildelt ramme.
• Ytterøy barne- og ungdomsskole melder om tilnærmet balanse. Det er en utfordring ettersom SFO isolert sett driver med merforbruk. Det er 6 barn på SFO, mens beregninger viser at det må være 13-14 helplasser i bruk for at det skal være mulig å drifte til selvkost.
• Frol barneskole melder om merforbruk på 0,7 mill. kroner. Det er da regnet med et tilskudd på 0,7 mill. kroner fra IMDI knyttet til nyankomne elever. Det er noe usikkerhet knyttet til om og når tilskuddet blir
  innvilget. Det er redusert med over ett årsverk på fagarbeider. Rektor ser ikke mulighet til å redusere antall lærerårsverk ettersom lærernorm da ikke oppfylles.
• Levanger ungdomsskole styrer mot balanse i 2019. Det er likevel en viss usikkerhet ettersom nyansatte lærere har høyere lønn enn gjennomsnittet og høyt elevtall i klassene.

(Kvartalsrapport 3. kvartal Levanger kommune)

En gjennomgang av skoleenhetenes budsjettkommentarer til budsjett 2020 viser gjennomgående at skolene:

• beskriver reduksjon i antall årsverk til undervisning og øvrige årsverk, men man er ikke i mål med nødvendige nedbemanninger for å komme ned på budsjett – det anses heller ikke som forsvarlig å kutte mer
• står i fare for, og vil komme til å bryte lærernormen ved ytterlige reduksjon - vakanse i stillinger – dvs. settes ikke inn vikar for utdanningspermisjoner, seniortiltak eller øvingslærere.
• ikke avsetter midler til leirskole (lovpålagt fra skoleåret 2019/2020)
• budsjetterer en betydelig reduksjon i innkjøp av skolemateriell
• ikke avsetter noe til nye læremidler i forbindelse med nye læreplaner
• reduserer vikarbruken ved fravær til et minimum
• kutter kraftig i skoleturer/utflukter som krever skyss og ekstra kostnader
• ikke setter av midler til kurs/opplæring
• er bekymret for arbeidsmiljøet og utvikling av sykefraværet som følge av økt
  arbeidsbelastning på ansatte, bl.a. pga. lav grunnbemanning, restriktiv innleie av vikarer og store klasser.

Det er altså ikke slik at å kutte 2% i skolene er «grei skuring». Det vil få alvorlige konsekvenser for elevens opplæringstilbud og læringsmiljø. Det er ingen tvil om at kvaliteten på opplæringstilbudet vil reduseres, gjennom det som av en rektor beskrives som en «brutal redusering av voksentettheten».

Paradoksalt nok skjer dette i Levanger samtidig som vi har fått innført en nasjonal lærernorm for å sikre forsvarlige undervisningsgrupper av elever, og en stor læringsmiljøsatsning for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø. Her er det fristende å peke på et kraftig motsetningsforhold mellom intensjoner og realitet.

Avslutningsvis må det påpekes at formannskapets innstilling til neste års budsjett og kommende økonomiplan, der man i hovedsak øker driftsmarginen ved å anslå en lavere lønnsvekst, ikke må få som konsekvens at enhetene ikke fullt ut kompenseres for neste års lønnsoppgjør. Dette vil påføre enheten ytterlige innsparingskrav - stikk i strid med intensjonen om å skjerme drifta.

Jens-Syver Løvli

Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Levanger