Styret i Utdanningsforbundet Narvik var i forrige uke på styreseminar i Ballangen. Her behandlet de mange viktige styresaker. Før det fikk de en sterk fortelling om arbeids- og boforholdene til gruvearbeiderne, og historien til Bjørkaasen Grubearbeiderforening.

Det gir inntrykk når man hører hvordan arbeidsforholdene i gruva var for litt over 100 år siden. De første årene ble det for eksempel boret uten vann. Det førte til store mengder steinstøv, som arbeiderne pustet inn. Det var et stort antall av de som jobbet nede gruvene som døde av silikose. Det var mye og tungt kroppslig arbeid flere hunder meter nede i gruvegangene. Rommet for matpause var en sidearm nede i gruva, så det var ikke snakk om noen luftepauser i løpet av dagen. Når de kom hjem var det mye skitne klær, og lite eller ingen mulighet til å vaske dem. Boforholdene ble beskrevet som meget begredelige. 

Når arbeiderforeningen skulle starte måtte de møte ute, de fikk ikke bruke noe av firmaets lokaler. Så en fin sommerdag, 10.juli, møttes de på en høyde oppe i Bjørkåsen og startet Bjørkaasen Grubearbeiderforning. Steinen de møttes rundt står nå utenfor museet som et minne om dette.  

Foreningen jobbet for å bedre forholdene for arbeiderne. Etter hvert ble det blant annet pålagt å bore med vann for å hindre støv, og det ble satt opp bedre bofasiliteter for arbeiderne med familie.  

Takk til Trond Blomlie som fortalte historien og viste oss rundt på museet.  Selve museet var under gruvetiden  administrasjonsbygning for Bjørkaasen Gruber.  

Man blir takknemlig og stolt over det som fagbevegelsen før oss gjorde for å sikre levelige forhold for arbeiderne.