Høsten 2022 har for Utdanningsforbundets del vært preget av lærerstreiken – den lengst varende lærerstreiken noen gang. Selv om det ikke ble gjort streikeuttak i Østre Toten Kommune, medførte konflikten at det ikke foregikk partssamarbeid på noe nivå, ei heller lokalt hos oss. Utdanningsforbundet har holdt seg orientert om budsjettarbeidet gjennom møtereferater, og informasjon fra de andre organisasjonene. Så sent som 22. september ble det gjennomført møte i Kontaktforum, hvor det ble informert om at det ikke var noen fare for nedbemanninger i forbindelse med budsjettet for 2023. Det kom derfor svært overraskende da Kommunedirektøren i sitt budsjettfremlegg hadde lagt inn kutt av ytterligere 15 stillinger i grunnskole fra høsten 2023.

Utdanningsforbundet reagerer sterkt på at dette forslaget kommer uforberedt på organisasjonene, og på måten budsjettet ble lagt frem på. Kommunedirektøren la vekt på at det er stor slitasje i organisasjonen, etter to år med pandemi og dataangrepet i 2021, og derfor et behov for et pusterom med tid til å hente seg inn igjen. For å gi dette pusterommet og unngå kutt tas over 11 millioner kroner i bruk fra fond. På tross av høy bruk av fondsmidler foreslås kutt og nedbemanning i grunnskolen – et av områdene i kommunen som har vært sterkt preget av pandemi og dataangrep, og som har stått i en nedbemanningssituasjon hvert år siden høsten 2018.

Videre reagerer Utdanningsforbundet på administrasjonens bruk av tall og statistikk, slik vi også har uttalt tidligere. Grunnskole blir nok en gang stilt overfor et «teoretisk innsparingspotensiale», som ikke ser ut til å reduseres på tross av store innsparinger. Dette skyldes åpenbart endringer av kommunegrupper, og hva andre kommuner foretar seg (alle har samme mål om å ligge under sammenlignbare kommuner). Dette brukes til stadighet for å argumentere for og forsvare foreslåtte stillingskutt. Årets budsjettall viser imidlertid et enda større teoretisk innsparingspotensiale innenfor administrasjonen, og skulle man vært konsekvent i argumentasjonen skulle dette selvsagt tilsi at det ble foreslått kutt i administrasjonen. Utdanningsforbundet registrerer imidlertid at det ble argumentert for at økningen i ressurser i administrasjonen har vært nødvendig, og at det derfor ikke er noe å hente på dette området selv om man kan spare mye sammenlignet med andre.

Tydelige konsekvenser av stillingskutt

I grunnskolen ser vi nå et økende sykefravær langt over «normalen». Det har over tid vært en sterk og godt kjent økning i avvik knyttet til vold og trusler. Grunnskolesektoren står i tillegg overfor utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere. Dette er klare tegn på nettopp stor slitasje og konsekvenser av tidligere stillingskutt, som Utdanningsforbundet tidligere har pekt på og advart mot. Utdanningsforbundet finner det derfor uforståelig at ikke grunnskolen tilgodesees med tilsvarende pusterom og mulighet til å redusere den økende slitasjen.

Slik Utdanningsforbundet ser det gir dette signaler om manglende forståelse for arbeidssituasjonen de ansatte i grunnskolesektoren står i. Med nevnte lærerstreik som bakteppe, som ble stanset gjennom regjeringens inngripen med tvungen lønnsnemd med hensyn til sårbare barn og unge fremstår det etter Utdanningsforbundets syn enda mer uforståelig at det foreslås ytterligere stillingskutt. Som vi tidligere har pekt på får dette konsekvenser for alle barn, men særlig de barna som befinner seg i sårbare livssituasjoner og med behov for ekstra oppfølging og støtte. Situasjonen i grunnskolen per nå, slik Utdanningsforbundet også meddelte i fjorårets uttalelse til budsjett (se vedlegg på s. 4), er at lederne, lærerne og øvrige ansatte ikke lenger klarer å følge opp alle lovens krav overfor elevene. Utdanningsforbundet er av den oppfatning at rammevilkårene og ressursene som er stilt til rådighet ikke oppfyller opplæringslovenes krav til pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlighet

Dette medfører at skolene ikke er i stand til å ivareta alle elevers rett til et trygt og godt læringsmiljø, tilpasset opplæring for alle elever, intensiv opplæring for enkeltelever når det er påkrevd eller å ivareta enkeltelevers rett til spesialundervisning i det omfang de har krav på. Fravær og manglende tilgang på vikarer (mangel på tilgjengelige personell, ikke vilje til å bruke vikarer) medfører at elever med rett til spesialundervisning mister timer, og bruken av ukvalifiserte lærere øker. I tillegg kommer et stort ansvar for å ivareta elever med store psykiske helseutfordringer, elever skolene ikke har tilstrekkelige ressurser eller kompetanse til å ivareta. Situasjonen er etter Utdanningsforbundets syn uholdbar.

Kuttforslagene i grunnskole kan ikke gjennomføres – koronamidler må tas i bruk

I formannskapets behandling av kommunedirektørens forslag til budsjett og handlingsprogram kom det forslag om å tilføre midler til grunnskole for å dempe stillingskutt, fra både posisjonen og opposisjonen. Utdanningsforbundet er veldig glad for at politikerne signaliserer at de tar våre medlemmer på alvor, og tar våre innspill og tilbakemeldinger til seg. Situasjonen er likevel slik at en halvering av kuttforslag, som foreløpig har flertall, etter Utdanningsforbundets syn ikke er tilstrekkelig til å sikre et trygt og godt læringsmiljø for elevene, og et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte.

Budsjettrammene i fireårsperioden indikerer fortsatt store kutt i grunnskolen i årene som kommer. Denne usikkerhet, som sektoren allerede har stått i over mange år, er med på å opprettholde slitasjen vi nå ser blant de ansatte. Slik Utdanningsforbundet ser det medfører dette en stor belastning for de ansatte, med høy uforutsigbarhet, stadig utrygghet knyttet til kuttforslag og mobilisering av krefter for å stå i denne usikkerheten og utryggheten. Sektoren har et sterkt behov for arbeidsro, for å kunne ivareta elver og ansatte på en best mulig måte og bygge seg opp igjen etter flere krevende år. Vi ber derfor innstendig om at kommunestyret bevilger tilstrekkelige midler til å opprettholde alle stillinger som er foreslått kuttet i budsjett 2023, og om at det fattes vedtak som slår fast at ytterligere innsparinger i grunnskolesektoren må komme gjennom eventuelle strukturelle endringer.

For å dekke inn dette mener Utdanningsforbundet at kommunestyret må ta i bruk midler som kommer som koronakompensasjon til kommunen, totalt over 13 millioner kroner. Grunnskolen er ikke tildelt grunnskolemidler som er gitt over statsbudsjettet, pålydende 4,6 millioner med særskilt fordeling. Grunnskolen ble heller ikke tilgodesett med økning av budsjettrammer i inneværende år, på tross av at kommunene fikk en økning i rammeoverføringer fra myndighetene. På bakgrunn av dette vil Utdanningsforbundet oppfordre politikerne på det sterkeste til å ta i bruk handlingsrommet disse ekstra midlene gir, fremfor å sette dem inn på fond eller redusere allerede planlagt bruk av fondsmidler.

PPT

Utdanningsforbundet har tidligere vært klare på at bemanningen i PPT er kritisk lav, og at dette medfører et veldig høyt arbeidspress på de ansatte. De står fortsatt i en situasjon med store etterslep i sakkyndighetsarbeid, hvor nye henvisninger kommer inn raskere enn de klarer å ta unna eksisterende saker. Dette er ikke en særskilt situasjon i Østre Toten kommune. En ny rapport fra Nordlandsforskning slår fast at PPT ikke får gjort lovpålagte oppgaver. I handlingsprogrammet ligger det inne et nedtak i budsjettramme til PPT som tilsvarer reduksjon av omlag 1 stilling, og som vanskelig kan inndekkes på annen måte. Utdanningsforbundet vil advare sterkt mot et slikt kuttforslag, og ber kommunestyret allerede nå ta grep som kan bedre arbeidssituasjonen til PP-tjenesten. Helt konkret vil Utdanningsforbundet be om at kommunestyret ber om å få en gjennomgang av rapporten fra Nordlandsforskning, og hvordan funnene kan sees i sammenheng med situasjonen til PPT lokalt.

Læringssenteret

Videre er Utdanningsforbundet svært opptatt av at hele oppvekstsektoren sikres rammevilkår i tråd med økt aktivitet knyttet til krigen i Ukraina og økt anmodning om bosetting av flyktninger. Det er viktig at sektoren og den enkelte enhet involveres, og at de ansatte sikres medbestemmelse gjennom sine tillitsvalgte på alle nivåer. Per nå er det etter Utdanningsforbundets syn behov for å øke ressursene for å følge opp økt aktivitet, særlig ved Læringssenteret. Det er viktig å sikre forutsigbarhet, så langt det lar seg gjøre i en uforutsigbar situasjon, og at det settes inn tiltak for å sikre at arbeidspresset på de ansatte ikke blir for høyt.

Det medfører riktighet at Læringssenteret har fått en noe økt ramme, men dette kommer av økte midler til introduksjonsstønad, som deltakerne i introduksjonsprogrammet har rett til. Det er dermed ikke snakk om en reell økning som har innvirkning på ressurssituasjonen. Utgangspunktet ved inngangen av året 2022 var bosetting av 12 personer, mens det i realiteten er blitt nærmere 65 personer i tillegg til familiegjenforeninger. For 2023 er det også tatt utgangspunkt i bosetting av 12 personer, selv om antatt anmodning vil ligge nærmere 70. Det er per nå 40 deltakere i introprogrammet, mens rammene er lagt rundt et gjennomsnitt på 15 deltakere. Arbeidssituasjonen for de ansatte er dermed en helt annen enn hva som er lagt til grunn for de økonomiske rammene, og medfører dermed økt arbeidsbelastning på de ansatte. Til sammenligning har voksenopplæringen i Hamar kommune omtrent samme antall deltakere som læringssenteret i Østre Toten, men dobbelt så mange årsverk til undervisning (rett over 8 årsverk i ØT, litt over 17 årsverk i Hamar). Prosessen rundt mulig sammenslåing har så smått begynt å bevege seg igjen, men etter Utdanningsforbundets oppfatning vil en sammenslåing trolig ikke kunne gjennomføres før i 2024 (om man skal rigge en god prosess med involvering, forberedelser, lande lokasjon etc.).**

Barnehage

Når det gjelder barnehagesektoren er Utdanningsforbundet fortsatt av den oppfatning at det er et stor behov for øke grunnbemanningen, for å redusere sykefravær og sikre at bemannings- og pedagognormen oppfylles gjennom hele barnehagens åpningstid. Vi erkjenner likevel at dette er krevende å få til, med kommunens nåværende rammevilkår. Utdanningsforbundet oppfordrer likevel kommunestyret til å se økt grunnbemanning i sammenheng med redusert sykefravær og vikarbehov. De politiske partiene oppfordres til å jobbe internt for å sørge for økte bevilgninger til barnehagesektoren.

Oppsummering

Utdanningsforbundet vil avslutningsvis kort oppsummere våre konkrete forslag til endringer i budsjett (se neste side), og viser til vår budsjettuttalelse fra 2021 for ytterligere faglige og pedagogiske perspektiver:

• Grunnskole tilføres midler for å hindre samtlige foreslåtte stillingskutt. Inndekning foreslås gjennom bruk av midler gitt som koronakompensasjon, med i overkant 13 millioner til disposisjon
  
  
• Kommunestyret oppfordres innstendig til å fatte vedtak som slår fast at ytterligere innsparinger i grunnskolesektoren må komme gjennom eventuelle strukturelle endringer (budsjettrammene i perioden 2023-2026 reduseres ikke)
  
  
• PPT må sikres budsjettrammer og rammevilkår som gjør dem i stand til å utføre lovpålagte oppgaver. Tjenesten kan ikke utsettes for stillingsreduksjon.  
  
  
• Læringssenteret gis ressurser tilpasset økningen i aktivitet
  
  
• Økt grunnbemanning i barnehage og mulighet for reduksjon av sykefravær og vikarbehov må sees i sammenheng

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å formidle våre innspill. Vi ønsker politikerne lykke til med det avsluttende budsjettarbeidet.

Med vennlig hilsen

Linn Therese Myhrvold, Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Østre Toten

**Lagt inn etter innsending – avsnittet er ettersendt i egen epost til kommunestyret.

VEDLEGG – HØRINGSUTTALELSE BUDSJETT 2022 OG HANDLINGSPROGRAM 2022-2025

Østre Toten kommune har høye ambisjoner for oppvekstsektoren. Dette kommer særlig til uttrykk i kommunens nye strategidokument, Oppvekst 2040. I forordets første avsnitt står:

Det er en uttalt målsetting i Østre Toten kommune om å bli Norges beste oppvekstkommune. En slik målsetting inspirerer og forplikter kommunen på alle nivåer. Norges beste oppvekstkommune er en forventing om kvalitet i alt arbeid inn mot barn, unge og familier nå og framover.

Dette står, slik Utdanningsforbundet ser det, i sterk kontrast til kuttene som er gjennomført og foreslått i sektoren for årene 2019-2022. Utdanningsforbundet har hele tiden vært klare på at kuttene vil få store konsekvenser for barn og unge. Vi har også vært tydelige på at vi mener det har vært uforsvarlig å gjennomføre så store kutt på så kort tid, uten å gjøre grundige konsekvensanalyser og risikovurderinger, når politikerne samtidig er klare på at det ikke skal gjøres strukturelle endringer. På tross av dette står vi nok en gang overfor store kuttforslag i form av stillingsreduksjoner.

Parallelt med dette har vi de siste snart to årene stått i koronapandemien og alle dens konsekvenser. Våren 2020 var det mange som snakket høyt om «de sårbare barna», og viktigheten av å sette inn gode tiltak for å redusere innvirkningen pandemien har hatt for barn og unge. Utdanningsforbundet vil understreke at alle barn og unge er å anse som «sårbare barn» i møte med en pandemi, og alle vil være påvirket i større eller mindre grad. Det kan imidlertid virke som de «sårbare barna» nå er glemt, både i ord og konkret handling.

Rapporten «Skolen etter koronapandemien – Et løft for trivsel og læring» ble levert den 15. juni 2021. Daværende regjering nedsatte en arbeidsgruppe, som fikk i oppdrag å anbefale tiltak som kan bøte på konsekvensene av pandemien for barn, unge og voksne i skolen, og gi dem mulighet til å ta igjen tapt faglig og sosial læring. Blant tiltakene som foreslås er økt tid til kontaktlærerrollen, at laget rundt eleven må styrkes, gode vikarordninger og skjerming av ressurser for tilrettelegging og ekstra timer for elever som har behov for det. Flere av tiltakene foreslås innført allerede fra høsten 2021, altså inneværende skoleår. Flere av tiltakene er kostbare, og det påpekes derfor fra utvalget at kommunene allerede har fått tildelt midler som skal dekke kostnader og tiltak knyttet mot koronapandemien, som må sees inn mot dette. Disse midlene har imidlertid i liten grad nådd ut til den enkelte skole og enkelte elev. Fremfor en styrkning av ressurser og tiltak, slik Parr-rapporten (lenke) anbefaler, ble det iverksatt store kutt i grunnskole fra august 2021 her i Østre Toten. Dette skjedde på tross av at det i budsjettbehandlingen i desember 2020 ble vedtatt en budsjettrevidering i april 2021, hvor eventuelle ubrukte midler skulle tilføres oppvekst. Denne revidering kom aldri, og stillingskutt ble derfor uunngåelig. Summen av gjennomførte kutt setter grunnskolen i en situasjon hvor ressursene er langt lavere enn hva skolestrukturen tilsier. Likevel foreslås en nær halvering av assistent-, fagarbeider- og sosialfaglige stillinger.

Utdanningsforbundet mener at både administrativ og politisk ledelse må ta innover seg den store innvirkningen de siste årene har hatt for barn, elever og ansatte i oppvekstsektoren. På toppen av store omstillinger og stillingskutt har vi stått i pandemi og et alvorlig dataangrep. Det er ingen underdrivelse å si at slitasjen i sektoren er svært stor, og Utdanningsforbundet er svært bekymret for konsekvensene av dette på kort og lang sikt. Dersom det ikke settes inn avbøtende tiltak er vi redd det vil ta svært lang tid å bygge sektoren opp igjen.

Utdanningsforbundet er sterkt kritisk til det som er blitt et etablert narrativ, om at oppvekst og grunnskole har hatt midler og ressurser langt utover hva som kan forventes og hva kommunen har råd til. I kommunedirektørens forslag vises det til at bemanning i barnehager og skoler nå er på norm, altså et absolutt minimum av hva loven tillater. Dette er på ingen måte et kvalitetsstempel og heller ikke et mål på om barnehagene og skolene får de ressursene som trengs for å gi barn og elevene et forsvarlig opplæringstilbud.

Det er en kjent utfordring at normene i barnehagene ikke står seg i forhold til åpningstiden, og lærernorm for skole er kun én av flere sikringsbestemmelser i opplæringsloven. Opplæringsloven §8-2 er klar på at klassene/gruppene ikke skal være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Videre sier §13-10 at kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir fulgt, også å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles.

På vegne av lærere og ledere har Utdanningsforbundet vært krystallklare på at vi ikke klarer å oppfylle elevenes rettigheter, med de endrede ressursene og rammevilkårene som er gitt oss. Dette går utover alle elevers rett til tilpasset opplæring, til et trygt og forsvarlig skole- og læringsmiljø, skolens plikt til å sette inn tiltak om en elev på 1.-4. trinn står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning, elever med rett til spesialundervisning mister timer fordi ressurser må omdisponeres ved fravær, lærertimer til styrkning og/eller deling av store klasser faller bort – for å nevne noe. I tillegg kommer risikofaktorer knyttet til de ansattes arbeidsmiljø og en økende arbeidsbelastning, som økt grad av alenearbeid og høye emosjonelle og relasjonelle krav. Den siste tiden er det rapportert om et økende antall avvik om vold og trusler i grunnskolen, som må sees i sammenheng med færre ansatte og endringer i oppfølgingen av elever. Deler av økningen skyldes underrapportering, men Utdanningsforbundet mener det grunnlag for å si at det også er snakk om en reell økning, og en økning i alvorlighetsgrad. Dette er bekymringsfullt, og står i kontrast til elevers- og ansattes rett til et forsvarlig skole- og arbeidsmiljø.

Økonomi og endringer i barne- og elevtall er uttalte hovedargumenter for kuttene som er gjennomført og foreslått i oppvekstområdene. Flere eldre og færre yngre krever omfordeling av midler sies det. Utdanningsforbundet mener dette er en grov overforenkling av situasjonsbildet vi står overfor. Med flere eldre er det mer avgjørende enn noen gang at vi lykkes med tidlig innsats og reduserer frafall fra utdanning og arbeidslivet. Befolkningsprognosene er i tillegg usikre, og anslagene av endringer i elevtall de neste årene omtaler både økning og reduksjon.

Et fortsatt bærekraftig velferdssamfunn er avhengig av å få flere unge ut i arbeid. Når vi allerede har skremmende høyt frafall fra videregående, et høyere antall unge uføre enn andre kommuner, et økende antall unge som rapporterer om psykiske helseutfordringer og et økende antall barn i familier som mottar sosialhjelp, fremstår det åpenbart for oss i Utdanningsforbundet at en reell satsing på oppvekstområdene er avgjørende (Folkehelse- og oppvekstprofil). Å tro at disse utfordringene skal snus med omfattende kutt i stillinger og rammevilkår er i beste fall naivt. Vi vet at frafall er svært kostbart – først og fremst i menneskelige verdier, men også samfunnsøkonomisk. Jo lenger vi venter med å sette inn midler og tiltak, dess mer kostbare vil de bli.

Det er bedre å bygge barn, enn å reparere voksne. For å bygge robuste barn trengs nok lærere og et sterkt lag rundt barnet og eleven. Gode og trygge relasjoner er avgjørende for læring og motivasjon. For å bygge relasjoner trengs tid og tilstedeværelse som sikrer mulighet til å se den enkelte. Dette arbeidet kan ikke effektiviseres eller erstattes av digitale løsninger. Det er Utdanningsforbundets klare oppfatning at det ikke er godt nok «å ville» i ord og fagre formuleringer i strategi- og plandokumenter – disse må følges opp gjennom aktiv handling. Økt kvalitet i tjenestene kan ikke vedtas via et papir. Kvalitet må opparbeides og bygges, innenfor rammer som legger til rette for å lykkes. Vi kan ikke tilpasse terrenget etter kartet – det er kartet som må tilpasses terrenget.

På bakgrunn av dette har Utdanningsforbundet følgende innspill til kommunedirektørens forslag til budsjett 2022 og handlingsprogram 2022-2025:

Barnehage

Utdanningsforbundet har over år påpekt at barnehagebudsjettet er underfinansiert. Slik budsjettet er lagt i forslaget må det forventes et uunngåelig merforbruk. Innsparingstiltak gjennom redusert spesialpedagogisk hjelp (som følge av overgang til skole) innebærer stor usikkerhet, da behovene kan endre seg svært raskt og nye vedtak kommer til. Politikernes signaler om minst to barnehageopptak i året krever også økt ramme, for å sikre rett bemanning. Full inndekning av fortsatt drift i Vilberg barnehage må på plass, og det må tas høyde for ny drift ved asylmottaket.

PPT

Som tidligere år understreker Utdanningsforbundet at PPT har et sterkt behov for økte ressurser. Kapasiteten per i dag setter ikke PPT i stand til å lykkes med å være en sentral del i laget rundt barnet og elven og drive systembasert veiledning og forebyggende arbeid, samtidig som lovens krav til sakkyndighetsarbeid ivaretas. Nedbygging av STATPED vil medføre økt ansvar og oppgaver for PPT.

Læringssenteret

Ressursene ved Læringssenteret er tatt kraftig ned de senere årene. Med ny fortsatt drift ved asylmottaket vil det være nødvendig å øke rammen, for å kunne gi et tilpasset opplæringstilbud. Utredning av sammenslåing av Læringssenter, voksenopplæring og flyktningetjenestene i Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten er ikke nevnt i kommunedirektørens forslag. Skulle dette bli vedtatt vil det få innvirkning for Læringssenteret i den kommende 4-årsperioden. Utdanningsforbundet er opptatt av å fremheve de gode kvalitetene vi har ved Læringssenteret hos oss, og mener en eventuell sammenslåing må bygges rundt dette.

Grunnskole

Utdanningsforbundet ser positivt på endringsforslagene fra posisjonen og opposisjonen, som begge legger til grunn at regjeringens grunnskolemidler gis lokal øremerking og sikrer at midlene kommer grunnskole til gode. Dette er helt i tråd med regjeringens signaler om at skolesektoren må styrkes og sikres et bedre ressursgrunnlag, for å kunne opprettholde grendeskoler. I Østre Totens tilfelle vil det imidlertid ikke være snakk om en reell styrkning, men demping av foreslåtte kutt. Utdanningsforbundet vil imidlertid presisere at grunnskoletilskuddet er omfordelte midler som er trukket ut av kommunens innbyggertilskudd.  Det er i tillegg lagt inn flere millioner i vekst i kommunens frie inntekter. Utdanningsforbundet har klare forventinger om at denne veksten fordeles på en slik måte at de også kommer oppvekstsektoren til gode. Videre forventes det at grunnskolemidlene legges inn i grunnskolebudsjettet som varig tilskudd, for å sikre forutsigbarhet i styring og planlegging i tiden fremover. Utdanningsforbundet forventer også at politikernes beslutning om å ikke endre barnehage- og skolestruktur følges opp ved at det ikke legges opp til flere kutt i årene som kommer, og at ressursgrunnlaget bygges opp igjen til det nivået strukturen krever. Det er stort behov for midler til innkjøp av lærebøker i papir, i forbindelse med Fagfornyelsen.

Utdanningsforbundet mener at ytterligere og eventuelle fremtidige innsparinger må komme som følge av politiske vedtak om endringer i struktur, som planlegges og gjennomføres på en forsvarlig måte. Inntil slike endringer foreligger må det sikres ressurser til forsvarlig drift av den strukturen vi har. Dette er avgjørende for å sikre et godt opplærings- og arbeidsmiljø for alle barn, elever og ansatte, og for å beholde ledere og lærere med høy kompetanse og profesjonsfaglig integritet.

Vi ønsker politikerne lykke til med det avsluttende og krevende budsjettarbeidet!

Linn Therese Myhrvold, Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Østre Toten