Utdanningsforbundet Lillestrøms innspill til arbeidet med familiefattigdom i Lillestrøm kommune
Her finner du hele innlegget som lokallagsleder Jon Ola Eggen holdt under innspillsmøte om familiefattigdom og arbeidet med en handlingsplan mot familiefattigdom i Lillestrøm i regi av Kirkens bymisjon og Redd Barna mandag 26. august.
Utdanningsforbundet Lillestrøms innspill til arbeidet med familiefattigdom i Lillestrøm kommune
Her finner du hele innlegget som lokallagsleder Jon Ola Eggen holdt under innspillsmøte om familiefattigdom og arbeidet med en handlingsplan mot familiefattigdom i Lillestrøm i regi av Kirkens bymisjon og Redd Barna mandag 26. august.
Utdanningsforbundet Lillestrøm er en partipolitisk uavhengig fagforening for rundt 2300 nåværende og tidligere lærere, i tillegg til ledere og faglig administrativt ansatte i offentlige og private skoler og barnehager i Lillestrøm. Våre medlemmer jobber daglig for å gi alle barn, ungdom og voksne i barnehage, grunnskole, videregående skole, fagskole eller voksenopplæring et best mulig utgangspunkt for sine liv ved å gi dem en god utdanning.
Våre medlemmer er forpliktet av lærerprofesjonens etiske plattform som blant annet er tydelig på at vår lojalitet skal være til barnehagebarna og elevens beste.
Da våre medlemmer gir utdanning er vårt fokus på både her og nå, men også på hva opplæringstilbudet i dag betyr i det lange løp for de som i dag er under utdanning. Vi må klare å se langsiktig, og effektene av å gi et godt tilbud i dag, vil tjene oss i det lange løp. Vi har bare to arenaer: de fleste barna går i barnehage og alle går på skolen, det er derfor her vi må satse, det er da vi treffer flest. Et godt tilbud i dag, vil gi gode effekter nå, men også over tid. Barna MÅ gå på skolen, og da må vi sørge for at de har det bra og får et godt opplæringstilbud.
Varaordfører var inne på at fattigdom kan gå i arv, og vi vet at foreldrenes utdanningsnivå også kan gå i arv fra foreldre til barn.
Forslag for å motvirke familiefattigdom som treffer alle mellom 1 – 18 år i Lillestrøm kan etter vår mening oppsummeres slik:
- Vi må øke budsjettrammen til skoler og barnehager i Lillestrøm, for å kunne sikre at barn og ungdom som har krav på spesialundervisning faktisk får dette. Ved å øke budsjettrammen kan vi styrke bemanning i barnehager og redusere klassestørrelsen i skoler i levekårutsatte områder. Selv om familiefattigdom forekommer over hele kommunen, også i de områdene som ikke regnes som levekårsutsatte, mener vi at vi må starte et sted, og da er det naturlig å begynne budsjettøkningene der det treffer mest.
- Vi må sørge for at barn og ungdom som har vedtak om spesialundervisning ikke mister timer til spesialundervisning. Dette må gjøres ved å sikre at timer som faller bort blir registrert.
- Vi må styrke bemanningen i barnehager først i levekårutsatte områder, deretter i hele kommunen, med pedagoger, spesialpedagoger og språkpedagoger for å styrke tidlig språklæring. Tidlig innsats må starte i barnehagen, gjennom et godt pedagogisk tilbud der.
- Vi må også redusere klassestørrelse og øke lærertetthet ved skoler, først i levekårutsatte områder og deretter i hele kommunen.
Bakgrunn for forslagene:
- Lillestrøm kommune har i dag redusert budsjettene for skoler og barnehager til et minimumsnivå. Dette gjør at det i dag ikke er mulig å prioritere midler til skoler og barnehager i levekårutsatte områder fra andre områder, uten å bryte lovfestede krav og rettigheter i disse områdene. Oslo kommune er et eksempel på en kommune som med høyere budsjetter klarer å omprioritere midler.
- Lillestrøm kommune er blant de største kommunene i landet med høyest andel elever med vedtak om spesialundervisning. Samtidig er vi blant kommunene som gir færrest årstimer til spesialundervisning. I dag har Lillestrøm, i likhet med mange andre kommuner, ingen system for å registrere om spesialundervisninga blir gitt eller faller bort som følge av fravær, lærermangel o.l. Vi vet at ressurssterke foreldre har lettere for å følge opp sine barns rettigheter enn foreldre som strever. Vi må sikre at alle, uavhengig av ressurssterke foreldre, får det tilbudet de har krav på.
- Barn som lærer og mestrer språk før skolestart får bedre utbytte av opplæringen når de kommer til skolealder. Dette setter forskingen til Monica Melby-Lervåg ved Universitetet i Oslo søkelys på. Vi er derfor opptatt av at tidlig innsats for barna våre må starte i barnehagen, og at bemanning og pedagogtetthet må styrkes. Slik situasjonen er i dag mangler Lillestrøm kommune mange barnehagelærere som i tillegg til lav bemanning gjør at vi er bekymret for om barnehagetilbudet tar mer form av oppbevaring av barn, enn et pedagogisk tilbud.
- Reduksjon i klassestørrelse og økt lærertetthet er tiltak som virker i større grad for elever som kommer fra fattigdom og lavere sosioøkonomiske lag av befolkningen. Resultater peker på økt livslønn, bedre utbytte av utdanning og at flere gjennomfører utdanning, altså lavere frafall. Det kan også være det beste tiltaket, til tross for kostnaden: lavere klassestørrelse innebærer en større kostnad I dag, men kan vise seg å være en kostnadseffektiv politikk I det lange løp.
”While lower class size has a demonstrable cost, it may prove the more cost-effective policy overall” Schanzenbach, Diane Whitmore (2014) “Does class size matter”, National Education Policy Center, USA
Våre prioriteringer er oversendt arrangøren slik at de kan innarbeides i dokumentene etter dette møtet, men vedlegg til relevant forskning og statistikk som underbygger det jeg har presentert I dag.
Takk for meg.
Kilder:
https://www.nrk.no/ostfold/over-1-million-timer-spesialundervisning-ble-borte-pa-et-ar-1.16274272
https://www.utdanningsnytt.no/hoyere-utdanning-ntb/utdanning-gar-fremdeles-i-arv-fra-foreldre-til-barn/410797
https://www.utdanningsnytt.no/barnehagelaerer-bemanning-fagforening/protesterte-mot-millionkutt-i-lillestrom-vi-ma-ga-16-dager-uten-vikar-ved-sykefravaer-i-barnehagen/392144