Dere har i flere måneder hatt stadige skifter i arbeidshverdagen, med «trafikklys-farger» og ikke minst usikkerheten for å bli smittet. Nå har den nye virusvarianten slått til, og det begynner å tære på for mange. Lærere i barnehager, skoler og støttestyetemet står i førstelinje i ivaretakelsen av barn og unge, og har i snart ett år lagt ned en formidabel innsats. Lederne våre har vært påkoblet 24/7 for å organisere hverdagen, svare opp kommuneledelse, kriseledelse og foresatte. Dere har alle snudd dere rundt med korte frister, lagt om på undervisningen, og delt ansatte, barn og elever i mindre kohorter der det er mulig for at smitte ikke skal spres.

Da MÅ dere også selv ha den nødvendige tryggheten om at det er sikkert å gå på jobb, noe også arbeidsmiljøloven setter som krav. Slik er det ikke nå. Vi ser lærere i kommuner med stort smittetrykk stille lojalt opp på arbeidsplassen sin i skoler, barnehager og støttesystemet, på tross av usikkerhet for egen helse. Mange lærere, og spesielt de godt voksne, er fortvilet over risikoen de utsettes for når de møter elevene i fulle klasserom. Vi opplever nå lærere som signaliserer at de ønsker å søke etter andre stillinger som en følge av for stor belastning i det daglige. Det samme gjelder våre ledermedlemmer i barnehager og skoler, som hver eneste dag gjør sitt ytterste for å ivareta elever og ansatte i en virkelighet der premissene for drift kan snus rundt på timer. Kompensasjon for ekstraarbeidet kan man se langt etter.

Medbestemmelse og involvering av tillitsvalgte og vernetjenesten er nødvendig for å få til de gode løsningene i virksomheten. Vi har som samfunn ikke råd til annet!

Medlemmene våre er bekymret for at de ikke får gjort jobben godt nok, de er bekymret for alle de som kanskje ikke har det så bra. Ledere og lærere tar et ansvar for at barn og unge skal få et opplæringstilbud de har krav på, men det kan ikke være den enkelte lærer og leders ansvar å oppfylle samfunnsmandatet optimalt under de forutsetninger som gjelder nå.

Vi skal alle gjøre så godt vi kan, og det må være godt nok! Vi kan ikke gå på akkord lenger. Som fagforening vil vi gjøre alt vi kan for å synliggjøre den enormt store jobben dere gjør for samfunnet, og de utfordringer dere har.

Din praksishistorie er viktig for oss. Akkurat nå gjør vi følgende:

• Vi jobber for at klare rutiner for kompensasjonsordninger må på plass i alle kommuner for både lærere og ledere. Dette kommer ikke av seg selv.
• Vi løfter din utrygghet for om arbeidsmiljøet ditt er trygt og forsvarlig i avtalelinja for å drøfte fram bedre rutiner. Dette kommer ikke av seg selv.
• Vi formidler dine praksishistorier til våre stortingspolitikere for å få de til å forstå den situasjonen dere står i, og den ekstra innsatsen dere legger ned for samfunnet. Det er viktig at de får høre dette av de som står lærerne og lederne nært. Det kommer ikke av seg selv.
• Vi trekker fram dine praksishistorier i våre mediesaker. Det kommer ikke av seg selv.

Bruk fagforeningen din!

Med hilsen ledelsen i Utdanningsforbundet Viken

Johannes Bjørnset Aagaard,  Gro Iren Abrahamsen og  Betty Anita Solli