Fra høsten 2016 ble det innført en fraværsgrense i norsk videregående skole. Dette innebærer, som hovedregel, at elever som er borte mer enn 10 prosent av undervisningen i et fag, ikke skal få standpunktvurdering i faget.

Utdanningsforbundet mener: 

• Vi ønsker å prøve ut fraværsgrense som tiltak for å redusere fravær og frafall i videregående skole.
  
  
• Elevens tilstedeværelse i undervisningen har en verdi i seg selv, utover det at læreren skal få et faglig grunnlag for å vurdere eleven. At elevene er til stede er en forutsetning for at skolen skal oppfylle sitt brede samfunnsmandat.
  
  
• Fraværsgrensa skal prøves ut i tre år og bør være gjenstand for grundig forskningsmessig evaluering både underveis i prøveperioden og før perioden avsluttes. Evalueringen bør være retningsgivende når myndighetene tar stilling til om fraværsgrensa bør videreføres eller eventuelt innrettes annerledes.
  
  
• En fraværsgrense er et supplement til det øvrige arbeidet med å motvirke fravær og frafall. Tett oppfølging av den enkelte elev bør fortsatt være bærebjelken i dette arbeidet.

Flere unntaksbestemmelser

Det finnes en rekke unntaksbestemmelser knyttet fraværsgrensa. Blant annet kan rektor avgjøre at eleven likevel skal få standpunktvurdering dersom eleven har mellom 10 og 15 prosents fravær og fraværsårsaken gjør det klart urimelig at eleven ikke skal få standpunktvurdering.

Det er også mulig å få unntak for dokumentert fravær over 10 prosent som skyldes helse- og velferdsgrunner (inkludert omsorgsoppgaver), arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte og representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

Fravær av helsegrunner skal dokumenteres ved dokumentasjon fra sakkyndig. Elever som har dokumentasjon på kronisk sykdom eller på at de er under utredning, trenger ikke oppsøke lege for hvert sykefravær.

Utdanningsdirektoratets rundskriv om fraværsgrensa

Anbefalte prøveordning

Utdanningsforbundet støttet innføringen av en fraværsgrense ved høringen i 2015. Dette standpunktet var basert på en lang og grundig prosess i organisasjonen.

I høringssvaret vårt la vi likevel vekt på at det er usikkert hvordan en fraværsgrense vil slå ut i praksis. Derfor mente vi at grensa burde innføres som en treårig prøveordning, og at den burde være gjenstand for grundig forskningsmessig vurdering både underveis i prøveperioden og før perioden avsluttes. Erfaringene til lærere og skoleledere bør være en viktig del av evalueringen, og en viktig del av grunnlaget for beslutningen om fraværsgrensa skal videreføres eller eventuelt innrettes annerledes.

I den politiske behandlingen på stortinget og i regjeringen fikk Utdanningsforbundet til slutt gjennomslag for prinsippet om å innføre fraværsgrensa som en prøveordning med tilhørende grundig evaluering. Det er gledelig at politikerne valgte å lytte til lærerne i utformingen av tiltaket.

Tett oppfølging av den enkelte elev

Selv om Utdanningsforbundet valgte å støtte innføringen av en fraværsgrense fra høsten 2016, har vi hele tiden vært tydelige på at fraværsgrensa bare utgjør en liten del av arbeidet for å redusere fravær og frafall i skolen. Nærvær bør få større oppmerksomhet enn fravær, og skolene må arbeide forpliktende og ambisiøst med å motivere elevene til å møte opp til undervisningen. Tett oppfølging av den enkelte elev, og spesielt de som er i faresonen for å falle fra, bør være bærebjelken i dette arbeidet.