Hver eneste dag opplever tusenvis av ungdommer flere steder i landet effektene av inntaksordningene på kroppen. I samme øyeblikk de begynner på ungdomsskolen starter racet. Fordi inntaksordningen er så viktig og påvirker så mange unge i en sårbar fase av livet, må man finne gode løsninger som ivaretar alle.

Siden det ikke finnes enkle svar eller perfekte modeller som passer over alt har Utdanningsforbundet utviklet åtte overordnede prinsipper som bør ligge til grunn for inntaksordningen til VGO.

«Fritt» skolevalg

Regjeringen har programfestet såkalt fritt skolevalg for hele landet. Begrepet brukes om en inntaksordning der elevene konkurrerer med hverandre på grunnlag av karakterer, og der skolene konkurrerer seg imellom for å få tak i elevene. I realiteten er det bare elevene med de beste karakterene som kan velge fritt, mens elevene med de dårligste karakterene må ta til takke med det de får.

Fritt skolevalg er ikke fritt – men et karakterbasert skolevalg.

Norske fylker er svært ulike når det gjelder geografi og bosettingsmønster. Derfor vil Utdanningsforbundet advare regjeringen mot å pålegge alle fylker én bestemt inntaksmodell til videregående. I så fall fratas fylkene muligheten til å tilpasse inntaksordninger etter lokale forhold. Dette vil gjøre det vanskeligere å føre en aktiv distriktspolitikk og ivareta elevgrupper med spesielle behov.

Forslaget fra regjeringen bryter med en sterk lokaldemokratisk tradisjon på dette feltet, og kan i tillegg få alvorlige konsekvenser.

Videre arbeid med inntaksordninger

Inntaksordninger i videregående kan bli en viktig sak i lokalvalget til høsten. Fylkene som er i ferd med å slå seg sammen må bli enige om inntaksordninger for de nye regionene. Utdanningforbundets åtte prinsipper er forhåpentligvis et viktig signal til lokalpolitikerne om å vedta inntaksordninger som ivaretar alle elever, ikke bare de med best karakterer.

Prinsippene:

1. Likeverdige muligheter for alle: Inntaksordninger må i størst mulig gi alle elever, ikke bare de med best karakterer, likeverdige muligheter til å velge utdanningsprogram og skole utfra evner og interesser.
   
   
2. Overkommelig reisevei: Inntaksordninger bør gi ungdom som ønsker det, mulighet til å gå på nærskolen slik at de slipper lang reisevei til skolen.
   
   
3. Sosial utjevning og integrering: Inntaksordninger bør bidra til å fremme integrering og sosial utjevning.
   
   
4. Motvirke karakterpress: Inntaksordninger bør motvirke unødig sterkt karakterpress i ungdomsskolen.
   
   
5. Forutsigbare økonomiske rammer: Regionenes inntaksordninger og finansieringsordninger for videregående skole må bidra til at flest mulig kan fullføre og bestå og i størst mulig grad gi skolene forutsigbare økonomiske rammer. Dette vil bidra til at lærerne får bedre muligheter til å tilrettelegge undervisningen etter klassenes/elevgruppenes behov og til å følge opp den enkelte elev.
   
   
6. Et godt offentlig skoletilbud: Inntaksordninger bør ikke bidra til å svekke offentlig videregående skole på bekostning av private tilbud.
   
   
7. Ivareta elever med spesielle behov: Inntaksordninger må være innrettet slik at det er mulig å ivareta elever og grupper av elever som har spesielle interesser og behov. Det kan for eksempel dreie seg om språklige minoriteter eller elever med spesielle utfordringer i læringsarbeidet.
   
   
8. Sentrale rammer og mulighet for lokal tilpasning: Norske regioner er ulike, både med tanke på geografi, befolkningssammensetning, bosettingsmønster og næringsstruktur. Derfor er det viktig at statlige føringer for inntaksordninger i videregående opplæring gir rom for at regionene kan tilpasse sine inntaksordninger etter lokale behov. Samtidig har sentrale myndigheter et viktig ansvar for å sikre overordnede rammer for inntaksordninger som bidrar til å ivareta behovene til alle elever i videregående opplæring, i tråd med prinsippene over.