Forskning kan bidra til å åpne for flere mulige handlingsalternativer tilpasset ulike kontekster, og forskning kan medvirke til at utdanningssektoren får en styrket kunnskapsbase som fremmer kritisk refleksjon og profesjonell utvikling. Forskning kan bidra til å løfte blikket og se ut over egne erfaringer og egen arbeidsdag, samt til å forstå vårt virke i relasjon til samfunnet. Samtidig kan det å involvere lærere og ledere i forskningsarbeid bidra til å gjøre forskningen mer relevant – og dermed bidra til profesjonsutvikling. Det er også viktig å ha et blikk på partssamarbeid og tillitsvalgtrollen i denne sammenhengen.

Flere lærere og ledere må få mulighet til å ta doktorgrad og forbli i yrket. Utdanningsforbundet har vært pådrivere for å etablere og videreutvikle ordningen med Offentlig sektor-ph.d. for lærere og ledere. Utfordringen framover blir å gjøre ordningen mer kjent og attraktiv for utdanningsmyndighetene i kommuner og fylkeskommuner, for private eiere så vel som for lærere og ledere. Utdanningsforbundet arbeider for at lærere og ledere med ph.d. får utnyttet sin kompetanse til beste for barn, unge og voksnes utdanning.

Det må legges til rette for at lærerprofesjonen får tid og mulighet til å bidra inn i utvikling og gjennomføring av forskning innen egen virksomhet, og i samarbeid med forskere. Nasjonale og lokale myndigheter må se betydningen av og stimulere til slike samarbeidsrelasjoner. Dette kan gjøres både gjennom engasjement og ressursmessig tilrettelegging. Et godt samarbeid mellom tillitsvalgte, ledere, arbeidsgivere, universitets- og høgskolesektoren og myndighetene er avgjørende for utviklingen av gode og relevante forskningsprosjekter.

Utdanningsforbundet arbeider for å sikre at lærerprofesjonen i større grad involveres i praksisnære forskningsprosjekt, blant annet gjennom partnerskap og ulike kompetanseutviklingsprosjekter. Vårt mål er å utvikle ordninger som styrker koblingen mellom forskning og profesjon. Et viktig nasjonalt grep er lærerutdanningsbarnehager og lærerutdanningsskoler. Disse kan bidra til å styrke lærernes profesjonsutøvelse og forskningens relevans og kvalitet. En sentral utfordring er å sikre at alle barnehager og skoler får ta del i denne type samarbeid.

Etisk bevissthet er sentralt i lærerprofesjonens integritet og yrkesutøvelse, og helt avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning. Lærerprofesjonens etiske plattform synliggjør lærere og lederes etiske verdier og forpliktelser, og utgjør et viktig grunnlag for profesjonens forskningsetikk. Plattformen understreker profesjonens forpliktelse til å samarbeide om å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og etisk dømmekraft internt og i samspill med utdannings- og forskningsmiljøer. I dette arbeidet har profesjonen også et særlig ansvar for å sikre at personopplysninger forvaltes på måter som verner om barnehagebarn, elever, foresatte og kollegers integritet og verdighet. Plattformen og annet støttemateriell kan også være et utgangspunkt for å diskutere forskningsetiske dilemmaer og spørsmål som dukker opp i møte med barnehagebarn, elever og foreldre, på arbeidsplassen og i offentligheten.

På samme måte som den etiske plattformen ligger til grunn for lærerprofesjonens verdigrunnlag og yrkesutøvelse, har forskere egne nasjonale forskningsetiske retningslinjer som forplikter forskerfelleskapet til å følge anerkjente vitenskapelige og etiske normer.

Forskningsetiske normer må følges i alle stadier av forskningsprosessen for at vi skal få pålitelig og relevant kunnskap og konklusjoner samfunnet kan stole på. Fokus på forskningsetikk er helt nødvendig i arbeidet med å videreutvikle og forbedre utdanningssystemet og profesjonens kunnskapsgrunnlag.

Forskning er i stadig større grad en viktig del av premissene for politikkutforming, både nasjonalt og internasjonalt. Forskning vil kunne frembringe ny kunnskap, endre politikk ved å avsløre nye utfordringer og avdekke konsekvenser av eksisterende ordninger. Forskning vil kunne legitimere beslutninger, eller brukes for å framskaffe kunnskap om ulike forhold som myndighetene ønsker oppmerksomhet rundt. Utdanningsforbundet vil arbeide for at utdanningsforskning ikke defineres snevert, men omfatter ulike perspektiver og forskningsmetoder. Utdanningsforbundet vil fortsette å sette søkelys på hva evidensbasert forskning og praksis kan bety for profesjonsutøvelsen, og på verdien av metodemangfold i forskningen.

Ambisjonene om en nærmere tilknytning mellom forskning og praksis og mellom forskning og politikk, forsterker Utdanningsforbundets behov for kontakt med fagmiljøer og forskere innenfor utdanningsforskning.

Det er behov for forskning som bidrar til å belyse og utvide kunnskapsgrunnlaget om barn, unge og voksnes læring, utvikling og danning. Utdanning er bærebjelken i et demokratisk samfunn, og utdanningssystemet må håndtere raske endringer, det mangfoldet og den kompleksiteten som barn og unge vokser opp i.

Utdanningsforbundet skal etterspørre forskning om:

Demokrati og danning

Barn og unge tilbringer en stor del av barne- og ungdomstiden sin i barnehage og skole. Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt, sett og delta. Vi trenger mer kunnskap om hvordan skoler jobber og kan jobbe med de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling – for å gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser, og kunne bidra som samfunnsaktør til en bærekraftig framtid. Det er behov for mer forskning på hvordan utdanning kan bygge og ivareta demokratisk beredskap i befolkningen.

Det er behov for mer kunnskap om ulike fortolkninger av hva barnehage og skole skal være, og hvordan dette kommer til uttrykk i lærernes profesjonsutøvelse. Hvordan kan barn og unge oppleve og erkjenne at lek og læring er meningsfullt i deres hverdag, og at deres bidrag er betydningsfulle og viktige?

Likeverd og gjensidig respekt er grunnleggende idealer som må omsettes i praksis, men hva innebærer det å legge til rette for dialog og demokratiutvikling i ord og handling? Hvordan arbeider profesjonsutøverne med disse spørsmålene?

Det trengs også økt kunnskap om perspektiver og utfordringer de samiske, kvenske og skogfinske folkegruppene opplever i spørsmål om kultur, språk og tilhørighet.

Fag, kunnskapsområder, læringsprosesser og vurdering

Det er fortsatt behov for å stimulere til forskning på kjernespørsmålene i barnehage og skole. Vi trenger innsikt i fagene, i pedagogikk og didaktikk, og i sammenhengen mellom disse.

Det er behov for mer forskning som ser spesielt på vurderingspraksis, vurderingsformer og dokumentasjon, og hvilke konsekvenser dette har for læring, utvikling og trivsel. Hvordan kan vurdering bedre støtte opp under læring og utvikling og bidra til å videreutvikle pedagogisk praksis? Hvordan kan standpunktvurdering og eksamen videreutvikles, slik at de samlet sett gir en helhetlig vurdering av eleven og utfyller hverandre på bedre vis enn i dag? Er dagens karakterskala og ordning for utregning av poengsum på vitnemålet gode nok verktøy i lærings- og vurderingsarbeidet?

Lærere trenger tilgang på aktuell faglig, pedagogisk og didaktisk forskning innenfor kunnskapsområdene i barnehagen, i de ulike skolefagene og yrkesfagene. Det trengs også mer forskningsbasert kunnskap om fag- og yrkesdidaktikk, om ulike læringsarenaer, og om praktisk og variert undervisning. Det trengs videre mer kunnskap om hvilke konsekvenser overgangen til kompetansebaserte læreplaner har for lærernes praksis, for fagene, og for elevenes læring og utvikling.

Det har vært fragmentert kunnskapsinnhenting i videregående skole, og vi mangler kunnskap om helhet og sammenheng i utviklingen av videregående opplæring på lang sikt. Utdanningsforbundet mener at det er behov for en omfattende forskningsinnsats på videregående opplæring, hvor den profesjonsdrevne forskningen står sentralt. Forskning på overgangen mellom utdanningsnivåene er spesielt viktig.

Norsk utdanning utformes i et samspill mellom nasjonal politikk og internasjonale strømninger. Internasjonale aktører får stadig større innflytelse på innholdet i utdanningen. Det er behov for kunnskap om hvordan internasjonale organisasjoner og kommersielle selskaper legger føringer for hva som oppfattes som relevante fag og fagområder, samt for yrkesøvelsen til lærere og ledere i barnehage og skole.

Bærekraftig utvikling er et sentralt tema i planverket for barnehage og skole. Det er behov for forskning som belyser hvordan utdanning setter barn, unge og voksne i stand til fremme en bærekraftig samfunnsutvikling. Det er behov for kunnskap om hvordan det kan legges til rette for at barnehagebarn, elever og studenter skal få konkrete erfaringer med bærekraftig praksis i barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner.

Læring og trivsel for alle

Forskning bør bidra med kunnskap om hvordan barnehage og skole kan gi alle barn og unge gode vilkår for lek, læring, trivsel og utvikling. Det er behov for mer kunnskap om spesialpedagogisk tilrettelegging og rammebetingelser ved bruk av spesialpedagogiske tiltak. Hvordan kan vi sørge for bedre og mer systematisk oppfølging av enkeltvedtak om individuell tilrettelegging for barn, unge og voksne? I hvilken grad har nye bestemmelser i opplæringsloven om individuell tilrettelegging bidratt til å styrke elevenes rettigheter i praksis? Det trengs også mer kunnskap om hvordan det kan legges godt til rette for mer praktisk og variert læring. Videre bør forskning gi kunnskap om hvordan vi bedre kan legge til rette for samiske elevers læring, utvikling og trivsel.

Et annet sentralt område er betydningen av god psykisk helse. Alle som er under utdanning har krav på et godt og trygt fysisk og psykososialt miljø. Det trengs mer kunnskap om hvordan barn, unge og voksne forstår «psykisk helse», og hvilken forståelse utdanningssektoren har for sin forebyggende rolle med hensyn til psykisk uhelse. Hvordan kan arbeid med knyttet til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse? Det trengs også mer kunnskap om det er uforholdsmessig mye stress og press i skolen, vurderingsarbeid og til praktisering av dagens kvalitetsvurderingssystem. Eller kan det være andre systemiske årsaker til skolestress det bør forskes på?

Lærerrollen og laget rundt

Kompleksiteten i og omfanget av lærerrollen har økt. Det er sentralt å komme frem til en felles forståelse av lærerrollen, av en hensiktsmessig og forsvarlig avklaring av hvilke oppgaver profesjonen har ansvar for, og av hvilke oppgaver ledere og lærere trenger støtte fra andre yrkesgrupper for å løse. Slike avklaringer må gjøres gjennom partssamarbeid sentralt og lokalt, men også gjennom å bruke det eksisterende kunnskapsgrunnlaget om samarbeid med andre yrkesgrupper og relevante støttetjenester. Hvordan samsvarer de oppgavene som lærere er pålagt å gjøre med den tiden de har til rådighet for å gjennomføre dem? Det trengs også forskning på oppgavemangfoldet til lærere i samiske områder.

Det er behov for et godt lag rundt barnehagebarn, elever og voksne i utdanning, som sammen skal ivareta deres faglige, sosiale, fysiske og psykiske behov på en god måte. Hvilke strukturelle og finansielle endringer trengs i det kommunale og fylkeskommunale støttesystemet? Hvordan kan vi sørge for at alle med behov for slik oppfølging skal få tilgang på rask og kompetent hjelp tilpasset den enkeltes behov? Hvordan kan vi styrke det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet?

Mangfold i opplæring, utdanning og organisasjon

Innvandring og migrasjon påvirker både utdanningssystemet og arbeidslivet. Lærere, ledere og ansatte i støttesystemet har en sentral rolle i arbeidet med opplæring og inkludering i barnehage, skole, voksenopplæring og høyere utdanning. For mange er dette de første arenaene der nyankomne barn, ungdom og voksne får en mulighet til å bli kjent med det norske samfunnet, og her spiller lærerprofesjonen en avgjørende rolle. Vi trenger mer forskning om hvordan utdanningssektoren kan lykkes med inkludering både faglig og sosialt. Det er også behov for økt kunnskap om den kompetansen nyankomne har, og i hvilken grad den verdsettes i utdanning og arbeidsliv. Dette kan dreie seg om verdier og uformell eller formell kompetanse.

Digitalisering

Digital teknologi, herunder kunstig intelligens, blir stadig viktigere både i utdanning og arbeidsliv. Vi trenger mer kunnskap om hvordan lærere og ledere forholder seg til nye teknologier. Det er behov for mer kunnskap om hvordan læremidler, læringsplattformer, skoleadministrative systemer, andre IKT-systemer og pedagogiske programmer kan støtte den enkeltes læring innenfor ulike fagområder og fag, og hvordan digitale verktøy kan støtte kollektive læringsprosesser. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan digitalisering påvirker elevenes læring og trivsel og lærernes arbeidsvilkår.

Lærerprofesjonen skal utvikle praksis gjennom felles refleksjon og systematisk utviklingsarbeid. Det trengs forskning som utfordrer, styrker og videreutvikler profesjonens handlingsgrunnlag og felleskap.

Utdanningsforbundet vil etterspørre forskning om:

Profesjonskvalifisering

Profesjonskvalifisering er en yrkeslang prosess som starter i lærerutdanningen, og fortsetter som nyutdannet og gjennom de yrkesaktive årene. Etter- og videreutdanning gjennom hele yrkesløpet er en sentral del av dette. Forskning må belyse hvordan lærere lærer, og hvordan man kan sikre kontinuitet i profesjonskvalifiseringen. Vi trenger mer forskning på og i lærerutdanningene om overgangen mellom utdanning og læreryrket. Hvordan blir nyutdannedes kompetanse brukt, og hvilken rolle etter- og videreutdanning spiller for utviklingen av profesjonsfellesskapet, er viktige aspekter? Hva vil det si for barnehager, skoler og praksisbedrifter at de er læringsarenaer for lærerstudenter?

Hva er de strukturelle konsekvensene av fornorskningspolitikken for kvener, skogfinner og samer, og hvordan er deres perspektiver, erfaringer og historie ivaretatt i barnehage, skole og lærerutdanning?

Et annet aktuelt område er kvalifisering av nyankomne med lærerutdanning fra andre land. Hvordan opplever lærere uten godkjent utdanning i Norge møtet med norsk utdanning og arbeidsliv?

Det er behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom profesjonsutøvelse og etisk ansvar. Et viktig spørsmål er hvordan lærere og ledere arbeider med profesjonsetikk i det daglige, og hvilke rammer som er nødvendige for å stimulere til profesjonsetisk dialog og refleksjon. Det er også sentralt å vite mer om hvordan lærerutdanningene jobber, og kan jobbe, med profesjonsetikk.

Ledelse

God utdanning i barnehage, skole og på universitet og høgskoler forutsetter god ledelse, i samsvar med samfunnsmandatet og Lærerprofesjonens etiske plattform. Ledere har et komplekst oppdrag – og et særskilt ansvar for profesjonalisering og den faglige og pedagogiske ledelsen i utdanningssektoren, og har også en viktig rolle når det gjelder deltakelse i og bruk av forskning. Ledere har videre et særlig ansvar i å vurdere etiske sider ved deltagelse i ulike forskningsprosjekt.

Vi har behov for mer kunnskap om hvordan ledere opplever egen arbeidssituasjon, hvordan vi kan sørge for rammebetingelser som gjør det mulig å utøve faglig og pedagogisk ledelse, og som gir rom for profesjonelt skjønn og handlingsrom. Det er nødvendig med mer kunnskap om ulike måter å drive utdanningsledelse på, og hvilken betydning ledelsen har for barn, unge og voksnes læring. Hvordan kan ledelse støtte opp under barnehage- og skoleutvikling, og hvordan har ledelse av støttesystemet innvirkning på elevenes motivasjon, trivsel og læring? Hvordan kan ledelse utøves slik at profesjonen utvikler sin kunnskapsplattform gjennom bruk av og deltakelse i forskning?

Samarbeid mellom ledere, og tillitsvalgte og arbeidsgiversiden er et annet område hvor det er behov for forskning. Hvordan kan ledere og tillitsvalgte samarbeide om kollektive læringsprosesser, og hvordan kan partssamarbeidet i større grad bli en faglig ressurs? Og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner bedre støtte opp under en mer kompleks lederrolle?

Barnehager, skoler, universiteter og høgskoler er samfunnsinstitusjoner som er underlagt nasjonale mål og føringer. Samtidig virker de innenfor en lokaldemokratisk kontekst der både myndigheter og politikeres prioriteringer, handlingsrom og faglige kompetanse har betydning for den samlede styringen.

Utdanningsforbundet vil etterspørre forskning om:

Likeverdig utdanning og styringssystemet

Barnehagen og skolen som del av et desentralisert styringssystem utfordrer målet om likeverdig utdanning, og aktualiserer flere spørsmål. Ett spørsmål er hvordan nasjonal og lokal styring av utdanningen bidrar til å fremme likeverdig opplæring og skolefritidsordninger innenfor det brede samfunnsmandatet.

Kommersialisering og privatisering i utdanningssektoren utfordrer prinsippet om likeverdig utdanning. Vi trenger mer kunnskap om hvilken betydning kommersielle aktører og private interesser har for dimensjonering av utdanningstilbudet og den demokratiske styringen av utdanningssektoren. Et annet område gjelder økt kommersialisering av innholdet i utdanningen gjennom blant annet pedagogiske programmer og kartleggingsverktøy på den ene siden og profesjonsutøvernes ansvar for opplæringen på den andre.

Ansvar, tillit og kontroll

Det er behov for en bedre balanse mellom samfunnets behov for innsyn i utdanningssektoren og tillit til at lærerprofesjonen tar ansvar for samfunnsmandatet de forvalter. Det trengs økt kunnskap om sammenhengen mellom kommunale, fylkeskommunale og nasjonale styringssystemer, og hvordan de griper inn i lærerprofesjonens forvaltning av samfunnsmandatet og lærernes profesjonelle ansvar. Hva opplever ulike aktører som hensiktsmessig vurdering og rapportering? Hvordan kan en få til et bedre samarbeid og dialog mellom nivåene i sektoren, slik at beslutninger tas på et bredere kunnskapsgrunnlag?

Hvordan kan et fremtidig kvalitetsutviklingssystem i større grad gi nyttig informasjon til lærere og bidra til faglig og pedagogisk utvikling i praksisfeltet framfor detaljstyring ovenfra og krav om dokumentasjon? Hvordan kan vi sørge for et godt nok informasjons- og kunnskapsgrunnlag om den samiske opplæringen? Og hvordan får vi en bedre balanse mellom kvantitative og kvalitative informasjonskilder i et fremtidig system? Hva kan være gode alternativer til dagens styringspraksis og innsamling av styringsinformasjon?

Et annet spørsmål er hvordan tillitsvalgte kan bidra med sin profesjonsfaglige kompetanse i beslutningsprosessene, og til å bygge sterke profesjonsfelleskap der ledere, lærere og støttesystem sammen tar et ansvar for egen faglig utvikling. Alle må fritt kunne delta i den offentlige debatten om utdanningspolitikk, og ytre seg om samfunnsliv. Hvilke muligheter ledere og lærere har til fri ytring er ett aktuelt spørsmål. Et annet er hvordan ledere og læreres rett og plikt til å varsle når barn, unge og voksne ikke får oppfylt sin rett til et godt læringsmiljø følges opp praksis.

Samfunnet er avhengig av at flere søker og fullfører lærerutdanning og blir værende i yrket. Vi trenger forskning om hva som gjør læreryrket attraktivt, og hva som skal til for å sikre en bedre rekruttering og flere kvalifiserte lærere i barnehager og skoler. Det er et stort behov for flere samisktalende lærere for å dekke behovene i samfunnet fremover.

Utdanningsforbundet vil etterspørre forskning om:

Rekruttering til lærerutdanning og yrke

De kommende årene vil mange faktorer virke sammen på en måte som øker behovet for rekruttering til læreryrket. Hvordan skal vi lykkes med å rekruttere et større mangfold blant lærere i barnehage og skole? Kunnskap om rekruttering til lærerprofesjonen bør omfatte studier av alle faser i yrkeslivet. Hvilke endringer må til for å sikre bedre kjønnsbalanse i rekruttering til læreryrket? Flere lærere og ledere tar en ph.d. og blir i læreryrket. Det er behov for forskning på hvordan deres kompetanse påvirker arbeidshverdagen i barnehage, skole og kommune.

Det er videre behov for forskning som ser på rekruttering av lærerutdannere. Hva gjør lærerutdanning attraktivt for arbeidstakere med høy faglig kompetanse? Hvordan kan man vedlikeholde og styrke profesjonskompetansen til ansatte i lærerutdanningene?

Vold og trusler

Ansatte må beskyttes mot vold, og trusler om vold, trakassering og mobbing, både i arbeidssituasjonen og i digitale medier. Det er behov for forskning som gir oss kunnskap om hva som fører til situasjoner med trusler, utagering, vold og mobbing. Først med den kunnskapen kan vi arbeide forebyggende og sette inn tiltak som treffer utfordringene og fører til en endret situasjon.

Sykefravær

Det foreligger gode data om hvor stort sykefraværet er i barnehage og skole. Det er imidlertid et mangelfullt kunnskapsgrunnlag om hvorfor sykefraværet er så høyt, og hva som kan gjøres for å redusere fraværet. Forskning viser at rollekonflikt, emosjonelle krav, trusler og vold er arbeidsmiljøfaktorer som gir økt risiko for sykefravær. Er det en sammenheng mellom slike arbeidsmiljøfaktorer og det høye sykefraværet i barnehager og skoler? Kan motstridende krav til eller gap mellom ressurser til å utføre oppgaver og forventinger til profesjonens standarder føre til sykefravær? Hvordan virker vold og trusler om vold på sykefraværet? Dette trenger vi å vite mer om for å kunne sette inn tiltak som øker nærværet i barnehager og skoler.

Ansatte i lærerutdanningene må sikres gode vilkår for forskning, blant annet gjennom arbeidsavtaler som sikrer forskningstid. Dette gir forutsigbarhet og gjør forskningsarbeidet mer attraktivt. God praksisnær forskning krever langsiktig innsats, stabile fagmiljøer og tett samarbeid med barnehager og skoler om praksisnære og relevante temaer. Det er et felles ansvar for ledelsen, tillitsvalgte og ansatte å sikre at ressursene utnyttes godt, og at det legges til rette for sammenhengende forskningstid.

Nasjonale og internasjonale utfordringer som bærekraftig utvikling, klima, migrasjon, fattigdom og tilgang på god utdanning for alle krever at det satses sterkere på kunnskapsutvikling. Vi er inne i en periode med store kutt i finansieringen av universitets- og høgskolesektoren, noe som også rammer lærerutdanningene. Det er behov for styrket finansiering i årene som kommer.

Styrkingen må skje i form av økte ressurser til fri og uavhengig forskning ved universitetene og høgskolene, samt målrettede forskningsprogrammer i regi av det offentlige. Solid basisfinansiering er avgjørende for langsiktig kunnskapsutvikling og strategiske satsinger fra institusjonenes side.

Finansiering av forskning i og på barnehage, skole og lærerutdanning må stå i forhold til det omfattende mandatet sektoren er gitt, og de ambisjoner om utvikling som forventes. Det innebærer at det totale omfanget av forskningsressurser til utdanningssektoren må økes.