Last ned Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av rettighetsbasert voksenopplæring

Utdanningsforbundet mener:

• Utdanning skal være et offentlig velferdsgode, tilgjengelig for alle
• Skolepenger og offentlige tilskudd til skoler skal komme elevene til gode. Dette gjelder alle skoleslag og alle former for opplæring, herunder rettighetsbasert voksenopplæring
• Offentlige midler til voksenopplæring skal sikre et best mulig undervisningstilbud for alle voksne som har rett til voksenopplæring
• Lønns- og arbeidsvilkårene i voksenopplæringen må være like gode som de ordningene som gjelder i ordinær grunnopplæring
• Rettighetsbasert voksenopplæring bør drives i offentlig regi for å sikre at voksne får et likeverdig tilbud på tvers av kommune- og fylkesgrenser
• Innholdet i utdanningen og det pedagogiske arbeidet skal ikke kommersialiseres. Ledere og lærere skal ha ansvaret for det pedagogiske arbeidet
• Økt privatisering og kommersialisering gir mindre demokratisk kontroll og styring av utdanningen i Norge
• Regelverk og finansiering må støtte opp under skjerpede kompetansekrav for de som skal undervise i voksenopplæringen
• En bred tilnærming til utdanning og danning er like viktig i voksenopplæring som i ordinær grunnopplæring

Voksenopplæring er en samlebetegnelse på opplæring som er særskilt rettet mot voksne med sikte på personlig utvikling, kvalifisering for arbeidslivet eller kvalifisering for videre skolegang. Denne strategien omfatter rettighetsbasert opplæring for voksne på grunnskolen og den videregående skolens område. I tillegg omfatter den rettighetsbasert opplæring etter introduksjonsloven.

Gjennom introduksjonsloven har kommunene en plikt til å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Kommunene mottar tilskudd fra statlige myndigheter for å tilby opplæring til voksne innvandrere med rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tilbydere av opplæring som ikke er regulert av introduksjonsloven, er ikke pålagt å følge den nasjonale læreplanen i norsk og samfunnskunnskap, og er heller ikke underlagt felles kvalitetskrav. Antallet deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere økte fra 36 200 i 2014 til 37 100 i 2015.

Opplæringsloven regulerer voksenopplæring på grunnskolens og den videregående skolens område. Kapittel 4a i opplæringsloven gjelder for voksenopplæring. Her står det at voksne som trenger det, har rett til gratis grunnskoleopplæring. Voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring, har rett til videregående opplæring. I skoleåret 2015–2016 får nesten 11 000 voksne grunnskoleopplæring. Gruppen omfatter både voksne som får ordinær grunnskoleopplæring, og voksne som får spesialundervisning. 93 prosent av deltakerne i ordinær grunnskoleopplæring er minoritetsspråklige.

Voksne som har fullført grunnskolen, men ikke videregående opplæring, har rett til gratis videregående opplæring. Antallet voksne i videregående opplæring har økt de siste årene. I 2014 var det i underkant av 24 000 voksne lærlinger, lærekandidater, praksiskandidater og deltakere i skole. Av denne gruppen er deltakere i skole den største gruppen.

Asylsøkere kan få inntil 175 timer opplæring i norsk, men har ingen lovfestet rett og plikt til norskopplæring. Ordningen omfatter alle asylsøkere over 16 år som bor i ordinære mottak, og som ikke har fått endelig vedtak. Vertskommuner for asylmottak har ansvar for å organisere opplæringen. Asylsøkere som får innvilget oppholds- eller arbeidstillatelse blir omfattet av ordningen med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Utdanning er et offentlig ansvar

Utdanningsforbundet mener at utdanning er et offentlig ansvar, og offentlige midler til utdanning skal komme elevene til gode. Privatisering og kommersialisering i utdanningssektoren og konkurranseutsetting av velferdstjenester – som utdanning – er en trussel mot likeverdig opplæring og den politiske styringen av utdanningssektoren gjennom folkevalgte organ. Dette gjelder også den rettighetsbaserte voksenopplæringen.

Det er en rekke private aktører og frivillige organisasjoner som driver opplæring og kvalifisering, blant annet tilbydere av arbeidsmarkedstilbud, studieforbund og attføringsbedrifter. Disse må ikke brukes som en erstatning for den rettighetsbaserte voksenopplæringen. Voksenopplæring som blir tilbudt av frivillig sektor, må ikke gå på bekostning av den ordinære, rettighetsbaserte voksenopplæringen.

Utdanning skal ikke være handelsvare, hverken nasjonalt eller internasjonalt

Det norske utdanningssystemet blir påvirket av utviklingen internasjonalt. Utdanningsforbundet har en tydelig politikk på at velferdstjenester ikke skal være en handelsvare verken nasjonalt eller internasjonalt. Det er grunn til å tro at utdanning vil bli utsatt for betydelig press om å bli inkludert i internasjonale handels- og investeringsavtaler. En sentral problemstilling ved internasjonale handels- og investeringsavtaler handler om markedsadgang. Dersom utdanningstjenester blir behandlet som en handelsvare, vil drivkreftene sannsynligvis være økonomisk motiverte og rammeverket rundt avtalene vil ta utgangspunkt i hva som er handelspolitisk hensiktsmessig.

Dette kan eksempelvis medvirke til at synet på utdanning vil forskyve seg fra i hovedsak å bli sett på som et offentlig gode, til i større grad å bli betraktet som en tjeneste som kan kjøpes og selges på et marked.

I de siste tiårene har vi, både internasjonalt og i Norge, sett et stadig større innslag av kommersielle aktører som utfører tjenester finansiert av det offentlige. Kartlegging av grunnleggende ferdigheter hos voksne, er eksempelvis et område hvor ulike private og kommersielle aktører kan ha sterke interesser for å tilby kartleggingsverktøy.

Likeverdige lønns- og arbeidsvilkår

Enkelte private virksomheter som utfører utdannings- og velferdstjenester bytter ofte arbeidsgiverforening og tariffområde, for å unngå å måtte forholde seg til de lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt for tilsvarende virksomheter i offentlig sektor. Særlig gjelder dette dårligere pensjonsvilkår. Dette er en trussel mot lønns- og arbeidsvilkårene til mange av Utdanningsforbundets medlemmer.

Lærere som underviser voksne etter opplæringsloven eller introduksjonsloven i offentlig regi eller ved en privat utdanningsinstitusjon har krav på å lønnes som lærere i det ordinære skoleverket. Lærerne skal innplasseres i vanlige stillingskoder for lærere og lønnes i tråd med relevante tariffavtaler som gjelder for lærere.

Private som har fått i oppdrag av kommunen eller fylkeskommunen å tilby voksenopplæring til voksne elever med rett til gratis opplæring etter introduksjons- eller opplæringsloven, har ikke nødvendigvis tariffavtaler med Utdanningsforbundet. Likevel har oppdragsgiverne – kommune eller fylke – plikt til å sørge for at disse lærerne får lønns- og arbeidsvilkår i tråd med relevante tariffavtaler som gjelder for lærere. Dette er hjemlet i «Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter» fra 2008, der det i formålet i § 1 står følgende:

«Forskriften skal bidra til at ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler»

Reell medbestemmelse

Reell medbestemmelse er en forutsetning for å få likeverdige forhold for våre medlemmer hos private og kommunale tilbydere av voksenopplæring. Utdanningsforbundet må være bevisst vår prinsipielle holdning rundt privatisering, samtidig som vi legger vekt på å være en profesjonell og tillitsbyggende aktør i samarbeid om skolenes virksomhet. For å lykkes i et slikt samarbeid må det jobbes for innsyn og åpenhet i det daglige arbeidet, og vi må jobbe for at de private aktørene ikke bruker Utdanningsforbundets politikk som et hinder for samarbeid. For at tillitsvalgte skal være gode pådrivere for gode og omforente medbestemmelsesprosesser i et slikt komplekst politisk landskap, trenger de særlig støtte fra sin organisasjon. Tariffavtaler som gjennom mange år er forhandlet fram for ansatte i skoleverket, bør som en selvfølge også gjelde for ansatte i voksenopplæringen.

Våre mål

• Bedre rammevilkårene og styrke kravene til kompetanse for lærere i voksenopplæringen
• Unntaksbestemmelser som åpner for at det kan ansettes lærere uten formell pedagogisk kompetanse til opplæring av voksne, må oppheves
• Lærere som skal undervise i norsk etter introduksjonsloven, må ha faglig fordypning i relevante fag
• Private som tilbyr undervisning på oppdrag fra det offentlige, må minst etterleve «Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter» fra 2008
• Private aktører som underviser etter opplæringsloven og introduksjonsloven, må følge gjeldende kvalifikasjonskrav
• Sikre god kvalitetssikring av private tilbydere som holder studieforberedende kurs, slik at elevene ikke må betale dyrt for en dårligere tjeneste enn hva et offentlig VO-tilbud ville gitt
• Voksne som mottar undervisning etter introduksjonsloven og opplæringsloven bør få lovfestet rett til kontaktlærer og rådgiving på linje med elever i ordinær undervisning
• Godkjenningsordningen for private som tilbyr opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere må styrkes

Hvordan når vi disse målene?

For å lykkes i arbeidet mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering, må alle nivåer i Utdanningsforbundet rette søkelyset på dette temaet. Vi må delta i den offentlige debatten på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå for å skape en opinion mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering. Vi må bygge allianser og drive aktivt påvirkningsarbeid rettet mot politikere og andre aktører i utdanningssektoren. Oppsummert handler Utdanningsforbundets tiltak om informasjon, påvirkning og samarbeid.

For å få til dette er vi avhengig av godt skolerte tillitsvalgte og medlemmer. Det må legges til rette for erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring i alle deler av organisasjonen. Målene i denne strategien må være kjent på alle nivåer, og prege arbeidet og argumentasjonen vår lokalt og nasjonalt. Punktene under er alle sentrale virkemidler, som må justeres, suppleres og videreutvikles etter hvor påvirkningsarbeidet skal gjennomføres.

For å nå våre mål om å stoppe økt privatisering og hindre økt kommersiell innflytelse i voksenopplæringen, er det særlig viktig å arbeide for:

På lokalt nivå:

• Bidra til opinionsdannelse ved å delta i den offentlige debatten
• Bygge allianser og samarbeide med politikere og andre aktører i utdanningssektoren
• Påvirke kommunepolitikere gjennom systematisk informasjonsarbeid og dialog for å forhindre privatisering og kommersialisering. Styrke arbeidet med medlemsvekst og rekruttering av tillitsvalgte for å øke organisasjonsgraden i voksenopplæringen
• Kreve likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i anbuds- og konkurranseutsettingsprosesser
• Være en pådriver for gode og omforente medbestemmelsesprosesser i kommuner som vurderer konkurranseutsetting og privatisering av kommunale virksomheter der Utdanningsforbundet har medlemmer

På fylkesnivå:

• Bidra til opinionsdannelse ved å delta i den offentlige debatten.
• Bygge allianser og samarbeide med politikere og andre aktører i utdanningssektoren
• Påvirke fylkespolitikere gjennom systematisk informasjonsarbeid og dialog for å forhindre privatisering, kommersialisering og konkurranseutsetting
• Legge til rette for profesjonsfelleskap og -bevissthet for medlemmer og tillitsvalgte for å identifisere og forhindre kommersialisering av innholdet i voksenopplæringen
• Kreve tariffavtale for alle private voksenopplæringsinstitusjoner i fylket
• Skolere lokale tillitsvalgte og medlemmer i saker om konkurransesetting, privatisering og kommersialisering

På nasjonalt nivå:

• Bidra til opinionsdannelse ved å delta i den offentlige debatten
• Bygge allianser og samarbeide med politikere og andre aktører i utdanningssektoren
• Påvirke nasjonale myndigheter for å endre lov- og regelverk ved å synliggjøre konsekvenser av privatisering og kommersialisering
• Bruke Unio-felleskapet og EI aktivt for opinionsdannelse
• Støtte opp om EIs strategi mot kommersialisering og privatisering i og av utdanning.
• Sikre at alle ledd i organisasjonen har nødvendig kunnskap og fakta for å være troverdige aktører, og for å kunne overbevise politikere og opinionen
• Framforhandle og videreutvikle tariffavtaler med gode lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår innenfor voksenopplæringen
• Videreutvikle og implementere kursmateriale for skolering av medlemmer og tillitsvalgte i voksenopplæringen
• Tilrettelegge for erfaringsutveksling på alle nivå i organisasjonen
• Forsvare og videreutvikle Hovedavtalens bestemmelser om medbestemmelse i saker som omhandler konkurranseutsetting og privatisering av kommunale virksomheter
• Sikre gode rammer for medbestemmelser i private virksomheter gjennom styrking og videreutvikling av hovedavtalene
• Sikre at Unio spiller en aktiv rolle når det gjelder arbeidet med internasjonale handels- og investeringsavtaler. Det vil omfatte både kontakt med andre hovedorganisasjoner og norske myndigheter
• Styrke arbeidet med medlemsvekst og rekruttering av tillitsvalgte for å øke organisasjonsgraden ved voksenopplæringsinstitusjoner