Last ned Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030. Faktaark 2025:6

Regjeringen uttrykker at den har store ambisjoner for likestillingen i Norge. Den mener at et likestilt samfunn er grunnlaget for å gi alle muligheter til å leve gode liv, og at alle, uavhengig av kjønn, skal ha større frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker. Ifølge regjeringen er tiden overmoden for å se på gutters og menns likestillingsutfordringer, og viser til Mannsutvalgets utredning Likestillingens neste steg, NOU 2024: 8. Likestillingsstrategien er den første fra en norsk regjering. Regjeringens mål er at strategien skal bidra til å sikre helhet og sammenheng i likestillingspolitikken. Regjeringen skriver at arbeidet med likestilling har vært avgjørende for utbyggingen av velferdsstaten og har hatt stor samfunnsmessig gevinst.

Dette faktaarket presenterer Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030, som ble lagt fram høsten 2024.

Bakgrunn

I 2008 kom Likelønnskommisjonens utredning, i 2011 og 2012 ble to likestillingspolitiske utredninger lagt fram. Fra å ha hatt fire lover om likestilling, hvorav loven av 1978 om likestilling mellom kvinner og menn var én, ble det i 2017 vedtatt å ha én likestillingslov for alle likestillingsfelt; kjønn, funksjonsvariasjon, kjønns- og seksualitetsmangfold, etnisitet mfl.

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er stabilt, og de kjønnsstereotypiske utdannings- og yrkesvalgene står på stedet hvil; gutter og menns fristes ikke av å gå inn i typiske ‘kvinneyrker’.

#metoo-kampanjen har løftet fram omfanget av seksuell trakassering i arbeid og utdanning og på nett. Ungdata 2024 viste at blant elevene hadde 27 prosent av jentene og 16 prosent av guttene svart at de var utsatt for verbal seksuell trakassering. Prosentandelen jenter som oppga å ha blitt befølt på en seksuell måte mot sin vilje det siste året på klassetrinnene 8–13, steg fra 9 prosent i åttende klasse til 24 prosent siste år på videregående. For guttene ligger andelen jevnt på 9–10 prosent gjennom ungdomsskolen og videregående skole. Regjeringen har nylig lagt fram en egen melding til Stortinget om seksuell trakassering.

Strategiens oppbygning

Likestillingsstrategien tar opp flere av utfordringene nevnt over, og er bygget opp over seks hovedmål som følges opp av tiltak. Hvert hovedmål har flere delmål, i alt finner vi 31 delmål i strategien. I faktaarket vil vi trekke fram noen av dem, med særlig relevans for utdanningssektoren og arbeidslivet.

Hovedmålene

For å kunne kontrollere om målene i strategien nås i perioden, har regjeringen utviklet et indikatorsett som skal brukes årlig for å følge utviklingen og ved behov korrigere kursen og sette inn nye tiltak. Alle departementene står bak strategien og har ansvar innen sitt felt; likestillingsperspektivet skal integreres i all politikkutforming.

1 Økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv

Kjønnsforskjeller i hjemmet kan ha betydning for kjønnsforskjeller i jobb og karriere. SFO og barnehager er sentralt for et likestilt arbeidsliv. Tiltak i strategien handler om å redusere pris og gi gratis tilbud. I delmål 1.2 «God familie-jobb-balanse», pekes det på at kvinner fremdeles gjør mest husarbeid og i mannsdominert sektor er det ikke lagt godt nok til rette for at menn i større grad kan ta ansvar hjemme (Mannsutvalget). Det foreslås å etablere et trepartssamarbeid for å bedre dette.

Kvinner tar ut det meste av den tredelte foreldrepermisjonen, samtidig opplever kvinner utfordringer med å få tilrettelagt for ammefri. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjøre regelverket om ammefri bedre kjent og praktisert. Kvinners mulighet til å kombinere arbeid og amming skal kartlegges.

I alt har hovedmålet 12 delmål. Blant andre skal aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) følges bedre opp, det samme gjelder EU-direktivet for bærekraft og likelønn, som skal følges opp med en forskrift om lønnskartlegging. Andre delmål handler om å få flere kvinner med innvandringsbakgrunn sysselsatt, mer heltid og faste stillinger og bedre kjønnsbalanse i typiske kvinne- og mannsyrker. Det er også et tiltak å følge opp det pågående utredningsarbeidet om hva som påvirker kvinners helse i arbeidslivet.

2 Færre kjønnsdelte utdanningsvalg

Regjeringen mener at et mer likestilt arbeidsliv er et mer produktivt arbeidsliv, og at et likestilt arbeidsliv vil bidra til å gi gode offentlige tjenester. Kjønnsdelte utdanningsvalg påvirker hvordan tjenester gis og hvilke tilbud som utvikles. Dette har igjen betydning for lønnsforskjeller, arbeidstid og økonomisk uttelling av utdanning for menn og kvinner. For å få til endringen regjeringen mener trengs, etterspørres mer systematikk og koordinert innsats fra flere sektorer.

Stort behov for arbeidskraft krever bredere rekruttering

Regjerningen mener at viktige samfunnstjenester som helse, skole og barnehage bør ha en bemanning rekruttert fra hele befolkningen uavhengig av kjønn, funksjonsvariasjon og sosial og kulturell bakgrunn.

Det er behov for 180 000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren (Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen). For å lykkes, er det nødvendig å rekruttere blant gutter og menn i årene som kommer. Men også andre sektorer har behov for mer mangfold. I strategien nevnes behovet for flere kvinner i IT-yrker og at flere kvinner tar MNT-fag (matematikk, naturfag og teknologi) for å lykkes med grønn omstilling. I disse yrkene er kvinneandelen 25 prosent.

Reelle valg krever grunnleggende ferdigheter

Regjeringens delmål om færre kjønnsdelte utdanningsvalg beskriver kjente utfordringer; en større andel jenter velger studieforberedende program, flest gutter velger yrkesfag og de ulike yrkesfagene har i stor grad en svært kjønnssegregert elevsammensetning. Meld. St. 34 (2023–2024) om en mer praktisk skole er ment å være et skritt på veien til mindre kjønnsstereotypiske utdanningsvalg. Det er også nødvendig å sikre at alle elever har grunnleggende ferdigheter, slik at de får reelle valgmuligheter for videre skolegang. Regjeringen er bekymret for lav kompetanse i matematikk og lesing.

Videre skal alle skoler tilby arbeidslivsopplæring på ungdomstrinnet og se dette i sammenheng med utdanningsvalg og valgfag. Med god karriereveiledning ønsker regjeringen at alle tar bevisste valg og får utviklet sitt potensiale til beste for arbeidslivets behov. Strategien har også et delmål om mindre frafall blant gutter i videregående skole.

Det er også et mål om bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning. Ett av tiltakene er å følge opp igangsatte prosjekter, som støtte til jenter i teknologifag og et nasjonalt prosjekt for rekruttering til lærerutdanningene.

3 Et samfunn uten vold, voldtekt, seksuell trakassering og netthets

Både menn og kvinner utsettes for vold, men kvinner utsettes i større grad for gjentatt, alvorlig vold, også av seksuell art. En undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har vist at én av ti kvinner har blitt utsatt for alvorlig vold av partner. I 2023 ble 13 kvinner og 4 menn drept av partner, noe som utgjorde 45 prosent av alle drap i Norge. I tillegg til at dette er et likestillingsproblem, skriver regjeringen at det også er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem.

I strategien vises det til at en av fem kvinner har blitt utsatt for voldtekt (NKVTS), tilsvarende for menn var 3 prosent. Voldtekter utøves nesten utelukkende av menn. Omfanget av seksuell vold er nær fire ganger så høyt for jenter som for gutter, og omfanget ble doblet fra 2015 til 2023. Det foreslås blant annet å gjøre endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Indikatorer på måloppnåelse vil være antall utsatte for voldtekt etter kjønn og antall utsatte for voldtekt som er politianmeldt etter kjønn.

Tilbud til voldsutøvere

Et annet delmål er å bedre tilbudet til voldsutøvere. I den forbindelse er det utarbeidet en nasjonal strategi for helsesektoren for å ivareta barn og unge. Det jobbes også med å etablere et behandlingstilbud for barn og unge som har høy risiko for å skade andre. Et felles faglig rammeverk vil vise hvordan ulike tjenester jobber med personer som er i risikosonen for å utøve vold.

Vold i arbeidslivet

Når det gjelder å motvirke seksuell trakassering i arbeidslivet, skole og utdanning, ble Meld. St. 7 (2024–2025) Om seksuell trakassering samtidig lagt fram. Indikatorer på dette delmålet er andelen kvinner og menn som oppgir å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb og i utvalgte yrker, andelen jenter og gutter som har vært utsatt for ulike former for seksuell trakassering etter kjønn og skolenivå og andelen kvinner og menn som har vært utsatt for digital seksuell vold, etter kjønn og alder.

4 Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Regjeringen ønsker å bekjempe holdninger og handlinger som fører til negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det skal legges fram en ny handlingsplan våren 2025 og NOU 2024: 13 Lov og frihet inngår i kunnskapsgrunnlaget til planen.

Indikatorer på dette feltet er blant andre antall saker til mangfoldsrådgivere på skolene og i voksenopplæringen. Andre delmål handler om å styrke rettsvernet for dem som utsettes og vurdere om Norge oppfyller sine menneskerettslige forpliktelser. Personer som utsettes for ufrivillig utenlandsopphold skal få bedre oppfølging.

5 Bedre helse for kvinner og menn

Helsefeltet skal ha et tydeligere likestillingsperspektiv. Regjeringen mener det trenges mer kunnskap om hvordan sykdommer rammer menn og kvinner forskjellig. Statistikk viser at selv om kvinner lever lenger enn menn, har de færre friske leveår. Kvinner bruker helsetjenestene mer enn menn og rapporterer oftere om psykiske helseplager og sykdommer i muskel- og skjelett enn menn. Men også menn har helseutfordringer, noe mannsutvalgets utredning viste. Forskjellen i forventet levealder var i 2022 på tre og et halvt år. Levealder henger sammen med inntekt og utdanning for både kvinner og menn, men sammenhengen er sterkere for menn.

Regjeringen viser til både mannsutvalget og kvinnehelseutvalget når den peker på at helse- og omsorgstjenestene må utformes med et kjønnsperspektiv.

6 Et godt virkemiddelapparat

Kultur- og likestillingsdepartementet har en koordinerende rolle i oppfølgingen av strategien, mens alle departementene har likestillingsansvar innen sine områder. Bufdir er fagdirektoratet og i tillegg har alle regioner et likestillingssenter i tillegg til Reform – ressurssenter for menn, som også skal drive langsiktig pådriver- og utviklingsarbeid på feltet. Kunnskap er også viktig: Departementet finansierer forskning på kjønnslikestilling, særlig med søkelyset på likestilling i arbeidslivet og samspillet familie og arbeid. For å nå målene, vil man blant annet ha en bedre oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten, styrke myndighetenes samarbeid om likestilling, og sørge for at veilednings- og håndhevingsapparatet er lett tilgjengelig og at det fører til færre saker til behandling.