Last ned Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030. Faktaark 5:2025

Regjeringens handlingsplanen mot antisemittisme er en del av arbeidet med å forsterke og fornye innsatsen mot rasisme, hets og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (regjeringen.no). Dette faktaarket gir en kort presentasjon av hovedtrekkene i «Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030», med vekt på forventninger til lærerprofesjon, barnehage og skole.

Holdninger til jøder i Norge

I mai 2024 publiserte Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) en kartlegging av holdninger til jøder og muslimer i Norge (Bakgrunnsnotat: Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2024). Undersøkelsen viser en økning i negative holdninger til jøder sammenliknet med tidligere undersøkelser. Den mest markante endringen gjelder negative følelser eller antipati overfor jøder. I 2024 uttrykker 8,6 prosent av befolkningen i Norge motvilje mot jøder, mens tallet i 2022 var 4,7 prosent. Undersøkelsen viste at 11,5 prosent av den norske befolkningen har klare fordommer mot jøder, det vil si at flere støtter tradisjonelle, stereotypiske antisemittiske forestillinger. Undersøkelsen viste at antisemittisme er minst utbredt i den yngste aldersgruppen (18–29 år) (ibid.).

Bakgrunn for handlingsplanen

Jøder er en av de nasjonale minoritetene i Norge. Trusler rettet mot jøder og jødiske institusjoner har økt etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Midtøsten. Det er samfunnets felles ansvar at alle jøder, spesielt barn og unge, føler seg trygge og inkludert og ikke blir utsatt for hatytringer eller diskriminering.

Planens oppbygning

Handlingsplanen mot antisemittisme er utgitt av Kommunal- og distriktsdepartementet, og har som hovedmål å bekjempe antisemittisme i Norge gjennom en helhetlig tilnærming basert på tre innsatsområder:

1. dialog og et velfungerende demokrati,
2. kunnskap og kompetanse og
3. trygghet og sikkerhet.

Planen er en videreføring av tidligere tiltak, men reflekterer også dagens utfordringer. Norges innsats mot antisemittisme internasjonalt inngår i planen.

Om tiltakene

De 22 tiltakene i handlingsplanen er gruppert etter innsatsområdene. Handlingsplanen skal være dynamisk, slik at tiltak kan justeres underveis og nye kan komme til.

Planen legger stor vekt på kompetanseheving blant lærere og å fremme toleranse, likeverd og demokratisk deltakelse blant barn og unge. Samlet skal planen bidra til et mer inkluderende samfunn og å forebygge antisemittisme og diskriminering.

Ansvaret for oppfølging av tiltakene er delt mellom flere departement: Kultur- og likestillingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet (tiltak 19–22).

Hovedtrekkene fra handlingsplanen

Innsatsområde I: Dialog og et velfungerende demokrati

Barnehager og skoler spiller en viktig rolle i å fremme kunnskap om jødisk kultur og historie for å motvirke fordommer. Regjeringen viderefører støtten til tiltak som Jødiske veivisere, der unge jøder besøker videregående skoler for å dele erfaringer og øke forståelsen. Nettstedet www.jødedommen.no skal bidra til å formidle kunnskap om jødedommen, bredden i jødisk liv og historie. Synagogebesøk for barnehager og skoleklasser gir også innsikt i jødedommen. Jødiske museer i Oslo og Trondheim styrkes for å formidle jødisk liv og historie, spesielt rettet mot skoleungdom. I tillegg satses det på bedre informasjon til barn og unge om rasisme og diskriminering, samt tiltak for trygg digital oppvekst og kritisk medieforståelse.

Tiltak:

1. Videreføre støtten til Jødiske veivisere og andre informasjonstiltak

2. Styrke den jødiske minoritetens egne organisasjoner

3. Sikre gode rammevilkår for de jødiske museene i Oslo og Trondheim og for Jødisk kulturfestival Trondheim

4. Videreføre tilskuddene til dialog, debatt, samarbeid og kunnskapsutvikling på tros- og livssynsfeltet

5. Øke støtten til Stopp hatprat

6. Styrke tilskuddsordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer

7. Bedre informasjon til barn og unge om rasisme, diskriminering og gruppefiendtlighet

8. Styrke motstandskraften mot desinformasjon

Innsatsområde II: Kunnskap og kompetanse

Barnehagen og skolen skal være trygge, inkluderende og støttende fellesskap hvor barn opplever mestring og utvikling. Skolen har et viktig ansvar for å motvirke diskriminering, rasisme og krenkelser, og læreplanverket gir elevene innsikt i demokratiske verdier og kritisk tenkning. Regjeringen styrker tiltak for å forbedre skolemiljøet, blant annet gjennom digitale ressurser, skolemiljøteam og en helhetlig strategi for trygt læringsmiljø.

Læreres kompetanse om antisemittisme, rasisme og diskriminering skal styrkes gjennom kurs og andre ressurser, og det satses på veiledning gjennom Dembra-programmet. Barnehagen har også en tydelig forpliktelse til å fremme likeverd og forebygge mobbing og utestengelse. Regjeringen evaluerer og styrker tiltak for demokratiopplæring, kritisk tenkning og inkludering i skolen. Handlingsplanen viser også til Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn, hvor regjeringen foreslår en rekke tiltak, blant annet vil de lage en «ny og helhetlig strategi for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø». Oppfølgingsansvaret for tiltak 9–15 er lagt til Kunnskapsdepartementet.

Tiltak:

9. Styrking av Dembra

10. Evaluere Dembra

11. Styrke freds- og menneskerettighetssentrene

12. Gjennomgå og vurdere videreføring av nasjonal tilskuddsordning for skoleturer

13. Styrke demokratiopplæring, kritisk tenkning og elevmedvirkning

14. Få mer kunnskap om jødisk liv og antisemittisme i Norge i dag

15. Undersøke befolkningens holdninger til etniske og religiøse minoriteter hvert femte år

16. Kartlegge sammenhengen mellom helse og opplevd rasisme og diskriminering

Innsatsområde III: Trygghet og sikkerhet

Barnehager og skoler har en viktig rolle i å forebygge hatkriminalitet og skape trygge miljøer for barn og unge. Økende trusler, særlig mot jødiske interesser og institusjoner, understreker behovet for bevissthet og kompetanse blant lærere og ansatte. Myndighetene jobber for å styrke sikkerheten, og politiet samarbeider med ulike trossamfunn for å bygge dialog og tillit. Hatkriminalitet prioriteres i rettsvesenet, og nasjonale tiltak styrker politiets kompetanse på dette feltet. Barnehager og skoler må være bevisste på sin rolle i å fremme inkludering og bekjempe fordommer, samtidig som lærere får økt kunnskap om hvordan de kan håndtere slike utfordringer.

Tiltak:

17. Dialog mellom politiet og jødiske trossamfunn

18. Styrke kompetansen i politiet om hatkriminalitet

Innsats mot antisemittisme utenfor Norge – Norges internasjonale forpliktelser

Antisemittisme er et globalt fenomen. Det er behov for økt internasjonalt samarbeid, og planen framhever at Norge skal styrke sin innsats for å bekjempe antisemittisme også internasjonalt. Norge deler erfaringer internasjonalt og støtter tiltak for økt kunnskap og bevaring av jødisk kulturarv. Lærere får en sentral oppgave i å undervise om holocaust og bekjempe hatprat, blant annet gjennom samarbeid med internasjonale organisasjoner som International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) og Europarådet. Norge støtter også tiltak mot diskriminering og hatefulle ytringer, noe som gir skolene ressurser til å skape inkluderende læringsmiljøer og forebygge fordommer blant barn og unge.

Tiltak:

19. Dele Norges erfaringer med å bekjempe antisemittisme i internasjonale fora

20. Støtte tiltak for å bekjempe antisemittisme og ivareta jødisk kulturarv, innen rammen av nye EØS-midler

21. Styrke innsatsen for å bekjempe antisemittisme og holocaustfornektelse gjennom internasjonalt samarbeid

22. Ta opp brudd på jøders rett til tros- og livssynsfrihet og intoleranse mot jøder

Representanter for regjeringen og ledere i politiske partier, kulturlivet, frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn har et særskilt ansvar for å jobbe mot fordommer og å ta tydelig til orde mot antisemittisme.

Les mer:

• Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme: Dembra.no
• Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter
• Kommunal- og distriktsdepartementet (2020): Meld. St. 12 (2020-2021) Nasjonale minoriteter i Norge - en helhetlig politikk
• Regjeringen.no: Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030
• Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (2024): Bakgrunnsnotat. Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2024