Les Tid til planlegging, hvor blir den av? – en undersøkelse blant barnehagelærere i PBL. Rapport 4/2024

Temaet arbeidstid i barnehagen er tidligere blitt belyst og dokumentert i flere undersøkelser og rapporter. Barnehagelærere beskriver en hverdag der for lav bemanning og mangel på vikarer fører til at de ikke får mulighet til å gjøre det faglige arbeidet på tilfredsstillende vis.

Arbeidstidsavtalen i PBL-barnehagene – skille bunden og ubunden tid

Arbeidstiden for pedagogisk personale ansatt i PBL er regulert i tariffavtalens kapittel 1 Fellesbestemmelser under punkt 4 Arbeidstid.

I avtalens punkt 4.7 står det blant annet:

Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr uke hvorav 33,5 timer pr uke skal være lagt til barnehagen.

Arbeidstidsavtalen til barnehagelærere i PBL-avtalen skiller mellom bunden og ubunden tid. Ukentlig arbeidstid er 37,5 timer pr uke, hvorav 33,5 timer skal være lagt til barnehagen. De resterende fire timene av arbeidstiden kalles ubunden tid og er til planlegging, for- og etterarbeid. Det betyr i praksis at barnehagelærerne selv kan velge når og hvor de vil bruke de 4 timene til pedagogisk planlegging (ubunden tid).

Innenfor PBL-området er det også mulig å inngå avtaleavvik fra hovedbestemmelsen ved enighet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt. For å få oppdatert kunnskap om hvordan avtalen praktiseres, har Utdanningsforbundet gjennomført en spørreundersøkelse blant barnehagelærere i PBL-barnehagene. Resultatene av denne undersøkelsen presenteres i denne rapporten. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i KS-området høsten 2023 og i Oslo kommune i januar 2024.

Nesten alle jobber mer enn den bundne tiden

Undersøkelsen viser at nær sagt alle (96 prosent) jobber mer enn 33,5 timer bunden tid, om enn i ulik grad. 37 prosent oppgir at det skjer ofte, mens 41 prosent oppgir at det skjer av og til. 18 prosent oppgir at det sjelden skjer. Sykefravær er den viktigste grunnen til at barnehagelærere må jobbe mer enn 33,5 timer bunden tid.

Barnehagelærerne har krav på overtid dersom de pålegges å jobbe mer enn 33,5 per uke på avdeling i barnehagen. Det er fordi de da til sammen jobber mer enn 37,5 timer. Undersøkelsen viser at dette ikke er betegnende for det som skjer i praksis. Kun én av tre får som hovedregel overtid, mens 41 prosent aldri får det. 27 prosent får det noen ganger.

Noe av grunnen til at barnehagelærere ikke får overtid når de jobber mer enn 33,5 timer bunden tid, er at tiden tas av ubunden tid, som er avsatt til pedagogisk planlegging. Undersøkelsen viser videre at kun seks prosent får igjen all tapt tid. I sum illustrerer dette en situasjon der barnehagelærernes planleggingstid «spises opp» og de sjelden verken får tatt igjen planleggingstid eller overtidsbetalt.

Mer enn planlegging i planleggingstiden

Undersøkelsen viser som forventet at barnehagelærerne først og fremst bruker tiden til å planlegge det pedagogiske arbeidet. Men de må også gjøre oppgaver som anses å ligge utenfor det planleggingstiden er ment for, blant annet kommunikasjon med foreldre (67 prosent bruker tid på det), administrative oppgaver (54 prosent), gjennomføring av foreldresamtaler (42 prosent), planlegging av personalmøter (36 prosent), rapportering til styrer (31 prosent) og veiledning eller oppfølging av medarbeidere (31 prosent). Kun én av ti sier at de kun bruker planleggingstiden til å utføre oppgaver planleggingstiden er ment for.

Tre av fire barnehagelærere svarer at omfanget av arbeidsoppgaver som ikke er direkte arbeid med barn har økt de siste fem årene. Barnehagelærere peker på en generell økning i krav om rapportering og dokumentasjon og spesielt i forbindelse med oppfølging av barn med vedtak eller andre behov som krever noe mer.

63 prosent av barnehagelærerne svarer at planleggingstiden sjelden eller aldri dekker behovet, og det blir pekt på at det først og fremst går ut over aktiviteter og prosjekter for barnegruppa (82 prosent), tilrettelegging for og oppfølging av enkeltbarn (75 prosent) og vurderingsarbeid (74 prosent). I sum er det det pedagogiske tilbudet til barna som rammes.

Samtidig er ikke bildet entydig. 36 prosent av barnehagelærerne opplever at de avsatte timene som oftest eller alltid dekker behovet og 43 prosent opplever at de får brukt tiden på en god måte.

Økende press

Samlet viser resultatene at vilkårene for barnehagelærernes planlegging av det pedagogiske arbeidet i barnehagen er under et økende press. Dette går ut over kvaliteten i barnehagen og rammer til syvende og sist de barna som går der.

I undersøkelsen blir det også kartlagt hvor lenge barnehagelærere ser for seg å jobbe i barnehage. Resultatene viser at en relativt høy andel (34 prosent) ser for seg å slutte i løpet av 1–3 år. Det er kun 15 prosent som ser for seg å jobbe i barnehage mer enn 10 år til. Barnehagelærerne er nærmest unisont enige om at en styrking av grunnbemanningen er det viktigste for at de skal stå lengst mulig i jobb i barnehagen.

Les Tid til planlegging, hvor blir den av? – en undersøkelse blant barnehagelærere i PBL. Rapport 4/2024