Last ned Statsbudsjettet for 2024 – Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon. Ressurshefte 1/2024

Hovedavtalen § 3-1 i KS regulerer blant annet arbeidsgiver og tillitsvalgtes gjensidige ansvar for å samarbeide om budsjetter og langtidsplaner samt om regnskap og oppfølging av resultater. For at tillitsvalgte skal få en reell mulighet til å påvirke og til medbestemmelse, må de bli involvert i prosessene så tidlig som mulig, før beslutningene skal bli tatt. Det å samarbeide om organisering av budsjettprosessen har stor betydning for tillitsvalgtes mulighet for medvirkning og påvirkning.

Utdanningsforbundets hovedprioriteringer for 2024

Dette ressursheftet synliggjør Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon ved sentrale milepæler i forbindelse med utarbeidelse og behandling av statsbudsjettet for 2024. Dette har blant annet vært innspill til budsjettkonferanser, kommuneproposisjonen og høringsinnspill i forbindelse med Stortingets behandling og vedtak av statsbudsjettet. Innspillene er gitt dels gjennom Unio, og dels gjennom skriftlige innspill og deltakelse ved egne høringer i fagkomiteene som har kommuneøkonomien, utdanningssektoren og bistandspolitikken som sine ansvarsområder.

Utdanningsforbundet hadde i forkant av regjeringens første budsjettkonferanse i mars 2023 om 2024-budsjettet, definert noen hovedprioriteringer. Rekruttering av flere barnehagelærere, intensivering av arbeidet for å rekruttere flere lærere i skolen med lærerutdanning og styrking av praksisopplæringen i lærerutdanningene var viktige saker som forbundet løftet fram til budsjettkonferansen. Disse prioriteringene var også det som ble vektlagt i forbundets påvirkningsarbeid gjennom året, for eksempel ved høringer og skriftlige innspill.

Lokalt påvirkningsarbeid

Det er ikke entydig hvilke argumenter tillitsvalgte bruker i det lokale påvirkningsarbeidet med hensyn til økonomiske prioriteringer. Innenfor det nasjonale rammeverket som skal legge til rette for likeverdighet i opplæringstilbudet, har barnehagene og skolene i hver enkelt kommune sine særegne problemstillinger. Samtidig er det av betydning at Utdanningsforbundet argumenterer på en gjenkjennelig måte for at utdanning skal prioriteres. Dette tilsier at argumentasjonen som blir brukt på sentralt nivå overfor stortingspolitikere også må være utgangspunkt for påvirkningsarbeidet lokalt.

Kommunebudsjettene vedtas vanligvis i desember, men budsjettprosessen foregår hele året. Det er også vanlig at det gjøres budsjettjusteringer under behandlingen av kommunenes tertialrapportering, hvor økonomisk og driftsmessig status gjøres opp. Med utgangspunkt i prioriteringene og argumentene som framkommer i disse dokumentene, må du som er tillitsvalgt utvikle egne strategier og argumenter i det lokale påvirkningsarbeidet. Dette påvirkningsarbeidet bør foregå gjennom hele året og bør bygge opp under arbeidet med neste års budsjettbehandling. Det er også aktuelt å justere argumentasjonen i tråd med viktige endringer i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen for neste år som legges fram og behandles på stortinget i mai/juni.

Les også Utdanningsforbundets Ressurshefte 6/2019: Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk – tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene