Profesjonsnære utdanninger over hele landet – stortingsmelding 19 (2023–2024)

Rekruttering til læreryrket og lærerutdanningene blir av regjeringen framhevet som en stor utfordring. For Utdanningsforbundet handler læreryrkets attraktivitet om blant annet lønn, arbeidsvilkår og godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet.

Les Profesjonsnære utdanninger over hele landet – stortingsmelding 19 (2023–2024). Faktaark 2024:9

I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023–2032), lagt fram 23. september 2022, ble det varslet tre relevante stortingsmeldinger i perioden 2022–2025. Den første omhandler arbeidslivets kompetansebehov, den såkalte Utsynsmeldingen, som ble behandlet i Stortinget 1. juni 2023. Den andre omhandler profesjonsutdanningene (Profesjonsnære utdanningar over heile landet) og den siste forskningssystemet (Strukturmeldingen), som planlegges lagt fram i 2025.

Melding 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet ble lagt fram 5. april 2024, og ble behandlet på Stortinget 4. juni 2024. Dette faktaarket gir en kort presentasjon av hovedtrekkene i Profesjonsmeldingen, med vekt på lærerutdanningene.

Målet med Profesjonsmeldingen

Profesjonsmeldingen framhever viktigheten av profesjonsutdanninger i møte samfunnets behov for kvalifiserte profesjonsutøvere. I meldingen legger regjeringen fram en rekke tiltak for å gjøre de rammeplanstyrte lærer-, ingeniør- og helse- og sosialfagutdanningene mer profesjonsnære. De vil videre styrke den erfaringsbaserte kunnskapen, gi fagmiljøene større handlingsrom og gi flere muligheter til å utdanne seg til disse yrkene. Profesjonsmeldingen understreker betydningen av å rekruttere, kvalifisere og beholde dyktige lærere, og peker på utfordringene som er knyttet til dette.

Regjeringens hovedbudskap

Regjeringen er opptatt av at velferdsstaten har behov for profesjonsutdanninger som både er forskningsbaserte og bygger på erfaringskunnskap. Regjeringen mener at det er mye som tyder på at erfaringskunnskapen er for svakt til stede i utdanningene i dag, og de ønsker derfor å sikre at profesjonsutdanningene i større grad bygger på profesjonenes kunnskap.

I meldingen til Stortinget har regjeringen valgt ut tre overordnede tema:

  1. Kapasitet: Det er nødvendig med tilstrekkelig tilgang på kompetanse for å bemanne velferdsstaten og et konkurransedyktig næringsliv.
  2. Kvalitet og profesjonsnærhet i utdanningene: Samfunnet trenger riktig kompetanse for å møte et stadig mer avansert arbeidsliv, samtidig som det blir færre arbeidstakere tilgjengelig. Høy kvalitet i utdanningene er derfor avgjørende.
  3. Mangfold: Det er viktig med høy deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Det er problematisk hvis store grupper ikke finner profesjonsutdanninger attraktive. Viktige institusjoner som helsevesen, skoler og barnehager bør ha en bemanning som speiler befolkningen.

Samfunnsmessige utfordringer for lærerprofesjonen

Samfunnet står overfor flere utfordringer som påvirker lærerprofesjonen. Dette inkluderer demografiske endringer, som en aldrende befolkning og et økende antall elever med minoritetsbakgrunn. Endringene krever at lærerne er godt rustet til å håndtere et mangfoldig elevgrunnlag og at de kan tilpasse undervisningen til elevenes ulike forutsetninger og behov. Økende krav til digital kompetanse er ytterligere en utfordring.

Rekrutteringsutfordringer til læreryrket

En av de største utfordringene som framheves i meldingen er rekrutteringen til læreryrket og lærerutdanningene. Rekrutteringsproblemet er særlig akutt i distriktene, hvor det er vanskelig å tiltrekke seg og beholde kvalifiserte lærere. Dette kan ikke løses kun ved å øke antallet studieplasser, spesielt når det allerede er ledig kapasitet ved mange utdanningsinstitusjoner. For å møte disse utfordringene har Regjeringen innført ulike tiltak, inkludert økonomiske insentiver som gjeldssletting for lærere som fullfører utdanningen på normert tid.

Lærerutdanninger med høy kvalitet

Profesjonsmeldingen legger vekt på behovet for høy kvalitet. Utdanningene må forberede studentene på de komplekse utfordringene de vil møte i arbeidslivet, i samarbeid med kollegaer og med andre yrkesgrupper. Økt mangfold i profesjonsutdanningene vil også bidra til å forbedre kvaliteten i utdanningene. Dette krever en solid pedagogisk grunnutdanning kombinert med praksiserfaringer som speiler den virkeligheten studentene møter som ferdigutdannede lærere. Regjeringen vil utrede om finansieringen av praksisstudiene bør endres og vil styrke samarbeidet mellom lærerutdanningene og praksisfeltet i kommunene. Dette skal bidra til at studentene får erfaringer med å bo og jobbe i distriktene, og øke kapasiteten i praksisperiodene.

Samarbeid og helhetlig tilnærming

For å løse de komplekse utfordringene i skolen, framhever meldingen behovet for samarbeid mellom ulike yrkesgrupper. Lærerne har ansvaret for et godt læringsmiljø, men de kan ha god nytte av støtte fra andre profesjoner, som barne- og ungdomsarbeidere, miljøarbeidere, helsesykepleiere og ansatte i den praktisk-pedagogiske tjenesten (PPT). En slik tverrfaglig tilnærming er nødvendig for å møte elevenes ulike behov og for å skape et inkluderende læringsmiljø.

Kompetanseutvikling og livslang læring

Profesjonsmeldingen understreker også betydningen av kontinuerlig kompetanseutvikling og livslang læring for lærere. Samfunnets og skolenes behov er i stadig endring, og lærerne må kunne oppdatere sin kunnskap og sine ferdigheter gjennom hele yrkeskarrieren. Dette kan inkludere kurs, videreutdanning og deltakelse i profesjonelle læringsfellesskap. Regjeringen ønsker å legge til rette for dette gjennom støtteordninger og insentiver som gjør det mulig for lærere å kombinere arbeid med videreutdanning.

Et godt psykososialt miljø for elevenes læring og trivsel løftes også fram. Lærerne spiller en nøkkelrolle i å skape et trygt og støttende læringsmiljø, hvor elever føler seg sett og verdsatt. Dette krever at lærerne har kompetanse i klasseledelse, konfliktløsning og sosialpedagogisk arbeid.

Internasjonalt perspektiv og utveksling

Regjeringen mener at internasjonalisering er et viktig område som fremdeles bør ha høy prioritet, og meldingen framhever betydningen av et internasjonalt perspektiv og utveksling i lærerutdanningene. Gjennom utvekslingsprogrammer kan lærerstudenter få verdifull erfaring fra andre utdanningssystemer og kulturer, noe som kan styrke deres egen praksis. Internasjonalisering av undervisningen har også et nasjonalt perspektiv, som kan være samarbeid på tvers av landegrenser om utvikling studieprogram, faglig utviklingsarbeid, felles grader og felles kurs.

Arbeidsvilkår og anerkjennelse

Meldingen trekker fram betydningen av gode arbeidsvilkår og anerkjennelse av lærerens arbeid. For å beholde kvalifiserte lærere er det viktig med konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, samt muligheter for faglig og karrieremessig utvikling. Anerkjennelse og respekt for lærerens profesjon er også avgjørende for å opprettholde motivasjon og engasjement blant lærerne.

Robuste fagmiljø

Regjeringen er opptatt av gode og relevante fagmiljø med en kombinasjon av ansatte med forskningsbasert og erfaringsbasert kompetanse. Regjeringen foreslår å rendyrke dosentstigen til å bygge på lang yrkeserfaring og pedagogisk erfaring. Endringene skal gjøre det mulig å tilsette undervisere i førstestilling, som har bakgrunn fra arbeid og utvikling i praksisfeltet. Det betyr at førstelektorer og dosenter ikke lenger trenger å ha gjennomført forsknings- og utviklingsarbeid på linje med en doktorgrad. De vil allikevel være førstekompetente og telle med i 50-prosentkravet.

Behandling i Stortinget

Det kom 27 innspill til komitehøringen, og mange støttet ikke å fjerne forskningskravet fra dosentstigen. Fredag 31. mai 2024 ble det klart at spørsmålet om forskningskrav for dosenter ikke skulle voteres over i Stortinget, men istedet fastsettes i forskrift av regjeringen. Komiteen ga deretter sin tilslutning til meldingen.

Stortinget ga sin tilslutning til meldingen, og ba i tillegg regjeringen om å sette i verk tiltak for å redusere saksbehandlingstiden for å få godkjent utenlandsk utdanning i Norge.

Utdanningsforbundet mener

Utdanningsforbundet er tilfreds med at regjeringen retter oppmerksomheten mot kapasitet, samarbeid og kvalitet i praksisfeltet og i profesjonsutdanninger. Utdanningsforbundet deler regjeringens bekymring for rekrutteringen til lærerutdanningene og at læreryrket ikke oppfattes som attraktivt nok. For å gjøre lærerutdanningene og læreryrket mer attraktivt, må politikerne legge til rette for nok kvalifiserte lærere i hele landet. Attraktivitet handler om lønn, lønnsutvikling, arbeidsvilkår, videreutvikling av lærerutdanningene og gode og tette samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet.

Utdanningsforbundet anser forskning som grunnleggende for all høyere utdanning. Forslaget om å fjerne forskning fra kompetansekravene for å bli førstelektor og dosent strider mot et grunnleggende prinsipp i norsk høyere utdanning, som er at undervisningen skal være forskningsbasert. Vi mener at alle i undervisnings- og forskerstilling må forske og være forskningskompetente. I profesjonsutdanningene er den erfaringsbaserte kunnskapen avgjørende for å kvalifisere gode lærere. Disse kunnskapsformene må ses i sammenheng og de må utfylle hverandre gjensidig. Utdanningsforbundet er kritisk til måten meldingen omtaler akademisering av profesjonsutdanningene på. Utdanningsforbundet er fornøyd med at regjeringen vil utrede hvordan finansieringen av praksisstudiene i lærerutdanningene kan bli bedre.

Kilder

Kunnskapsdepartementet (2023): Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet

Kunnskapsdepartementet (2022): Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032

Stortinget (2024): Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Profesjonsnære utdanningar over heile landet

Utdanningsforbundet (u.d.): Høringsinnspill fra Utdanningsforbundet til Stortinget til Profesjonsmeldingen

Utdanningsforbundet (2022): Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Meld. St. 5 (2022–2023). Faktaark 13/2022

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.