Last ned Nøkkeltall for videregående opplæring 2023. Faktaark 12:2024

Statistisk sentralbyrå publiserer hvert år tall for videregående opplæring. I dette faktaarket blir et utvalg av nøkkeltallene presentert, i tillegg til tall fra Utdanningsdirektoratet.

Hovedtrekk

Overordnet sett viser tallene at det store flertallet av elever går på en offentlig videregående skole, men at elevtallet ved private skoler har økt kraftig de siste 20 årene.

Om lag 96,5 prosent av alle 16-åringer begynner i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen. Totalt deltar 92,0 prosent av alle 16–18-åringer i videregående opplæring i 2023. Både andelen som starter direkte på videregående opplæring og andelen 16–18-åringer i opplæring har falt siden 2020.

Det er fem studieforberedende utdanningsprogram og ti yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er et flertall søkere til yrkesfaglig utdanningsprogram på 1. trinn. Det er flere muligheter til å bytte mellom utdanningsprogrammer underveis i løpet.

Det har vært en liten nedgang i søkere til læreplass. I 2023 ble det inngått i i underkant av 23 400 nye lærekontrakter. Det er 700 færre enn i 2022. 80,5 prosent av de som søkte læreplass fikk lærekontrakt innen utgangen av 2023, dette er nesten identisk med året før.

Elever og lærere i videregående opplæring

Videregående opplæring er den desidert største oppgaven til fylkeskommunene. I 2023 brukte fylkeskommunene over 41 milliarder kroner på videregående opplæring, en økning på 11,0 prosent. Av dette gikk 4,3 milliarder kroner til fagopplæring i arbeidslivet.

Utgiftene til skolelokaler er om lag 6,3 milliarder. Dette er en økning på 7 prosent fra 2022.

Fylkeskommunene brukte om lag 773 millioner kroner på voksenopplæring etter opplæringsloven, dette er en økning på 35 prosent fra 2022.

I 2023 var det 199 422 elever i videregående opplæring. Dette en liten økning fra 2022. I tillegg kommer i overkant 52 400 lærlinger og lærekandidater.

I 2023 var det 425 videregående skoler i Norge, og de har i gjennomsnitt 469 elever. 24 prosent av de videregående skolene er private, og de har betydelig færre elever i gjennomsnitt enn de offentlige. Antallet private videregående skoler har økt i mange år.

I 2023 var det registrert 24 300 avtalte lærerårsverk i videregående opplæring. Dette er en økning på om lag 350 årsverk fra 2022.

Om lag 4 800 årsverk ble utført av undervisningspersonell uten lærerutdanning, dette utgjør knapt 20 prosent av undervisningspersonalet. Dette tallet har vært relativt stabilt de siste årene. En del av disse er vikarer i små stillinger, men blant undervisningspersonalet i 100 prosent stilling er det 18,3 prosent uten lærerutdanning.

Tabell 1: Årsverk lærere i videregående opplæring

Lærertetthet

I videregående opplæring er det vanskelig å følge utviklingen med hensyn til lærertetthet gjennom offentlige statistikk og rapportering. Indikatoren som har vært brukt for videregående opplæring er tallet på elever per lærerårsverk. Denne indikatoren gir kun informasjon om offentlige skoler. Telleren i brøken er tallet på elever i videregående opplæring. Nevneren i brøken er tallet på avtalte lærerårsverk, eksklusive lange fravær. Størrelsen blir ofte kalt «brutto lærerinnsats». Denne indikatoren vil blant annet påvirkes av forholdet mellom antall elever på studieforberedende- og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Landsgjennomsnittet med hensyn til antall elever per lærerårsverk er 8,7, som er en liten nedgang fra 2022. Tallet har vært relativt stabilt i mange år. Det er forskjeller mellom fylkene. Oslo har et noe større antall elever per årsverk enn de andre fylkene, med 10,8 elever per årsverk. Troms og Finnmark og Nordland er de to fylkene med lavest antall elever per årsverk, med henholdsvis 6,8 og 6,6. Disse forskjellene har trolig sammenheng med geografi og skolestruktur.

Flere elever går på private videregående skoler

Samlet sett går 8,6 prosent av elevene på private videregående skoler. Om lag 17 100 elever gikk på en privat videregående skole høsten 2023. Dette er over en dobling på litt over 20 år. Om lag 13 400 av disse gikk på studieforberedende utdanningsprogram, mens i overkant av 3 600 gikk på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er samtidig store forskjeller mellom fylkene. Vestlandfylke har størst andel elever i private videregående skoler, med 13,4 prosent, mens Troms og Finnmark har den laveste med 4,2 prosent.

Fylkeskommunale videregående skoler har i gjennomsnitt 563 elever, mens de private har 169. Høsten 2023 var det om lag 100 godkjente private videregående skoler i Norge. Over halvparten av de private videregående skolene er godkjent på grunnlag av livssyn eller toppidrett.

Elevens fagvalg

Det er marginalt flere elever på yrkesfag enn studieforberedende på 1. trinn høsten 2023/24. Det er andre året på rad at det er flere elever på yrkesfag på 1. trinn.

Om lag tre av fire elever som startet på et studieforberedende utdanningsprogram startet på studiespesialisering, mens helse- og oppvekstfag er det største yrkesfaglige utdanningsprogrammet, med 25 prosent av elevene som startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Antallet som startet på helse- og oppvekstfag, har falt med cirka 10 prosent siden 2019/20.

På vg2 velger elevene programområde innenfor utdanningsprogrammet de går på. 63 prosent av elevene som begynner på studiespesialisering på vg2, velger programområdet språk, samfunnsfag og økonomi, mens 35 prosent velger realfag. På Vg2 er helsearbeiderfag det største programområdet på yrkesfag, 3700 elever tar dette.

Det er flere jenter enn gutter på studieforberedende utdanningsprogram, mens guttene dominerer på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Lærlinger

I 2023 var det 48 300 lærlinger. Dette er en liten nedgang fra 2022. Det er flest lærlinger i Bygg- og anleggsteknikk med over 11 000 lærlinger, fulgt av Teknologi- og industrifag med om lag 10 500 lærlinger. 80,5 prosent av søkerne til læreplass i 2023 fikk læreplass. Det er forskjeller mellom utdanningsprogrammene i hvor stor andel som får lærekontrakt. Bygg- og anleggsteknikk og Elektro og datateknologi er to av utdanningsprogrammene der høyest andel får lærekontrakt.

54 prosent besto fag- eller svenneprøven innen to år etter at de begynte læretiden, mens andelen øker til 79 prosent etter tre år. Innen fem år hadde 86 prosent av lærlingene oppnådd et fag- eller svennebrev.